STRÅL6300 Protoner i stråleterapi Emneplan

Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver aggresjon og vold som en verdensomspennende folkehelseutfordring, og at vold innen helsesektoren er en global og økende bekymring. En betydelig andel ansatte i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene utsettes for aggresjon, vold og/eller trusler fra tjenestemottakerne. Aggresjon og vold kan oppstå innenfor rammene av offentlige tjenester, rehabilitering og behandlingsmiljøer og kan medføre store konsekvenser både for den enkelte tjenestemottaker, medpasienter /-beboere og ansatte i helse- og velferdstjenestene med påfølgende negative konsekvenser for organisasjoner og samfunnet for øvrig.

Dette emnet gir en fordypning i forebygging og håndtering av aggresjons- og voldsproblematikk i helse- og sosialsektoren. Emnet omhandler aggresjonsforståelse, voldsrisikovurdering og -håndtering, voldsforebygging og forebyggende kommunikasjon, deeskalering, personalets selvregulering og etterarbeid i møter med aggresjonsproblematikk innenfor de overnevnte tjenestene.

Undervisningen foregår på norsk.

Relevans for arbeidsliv

Studiet kvalifiserer for arbeid innen psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid på et bredt område i samfunnet. Ved fullført utdanning skal studenten kunne bidra til tjenesteutvikling, planarbeid og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.

Relevans for videre utdanning 

Læringsutbyttene er på masternivå, og emnet kan søkes godkjent som del av masterstudier.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte de fysiske og strålebiologiske aspektene ved protonstråling og kjenner til annen partikkelstråling
• kan gjøre rede for akseleratorteknologi og drøfte bestrålingsteknikk ved protonterapi
• kan vurdere fiksering og bildeopptak for behandlingsplanlegging ved protonterapi
• kan gjøre rede for doseplanlegging (doseberegning, dosefordeling, robusthet og ulike optimaliseringsteknikker) ved protonterapi
• kan gjøre rede for hvilke diagnoser/pasienter som kan ha nytte av protonterapi fremfor fotonterapi, med tanke på behandlingseffekt og/eller stråleindusert normalvevstoksitet
• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til protonterapi
• kan gjøre rede for og vurdere usikkerheter knyttet til doseavsetting ved behandling med protoner
• kan gjøre rede for kvalitetssikring og -kontroll, overvåking og verifikasjon av protonterapi
• kan gjøre rede for strålereaksjoner/bivirkninger og oppfølging av pasienter som behandles med protonterapi

Ferdigheter

Studenten

• kan selvstendig utarbeide og optimalisere doseplaner med protoner ved bruk av ulike teknikker
• kan selvstendig vurdere og analysere usikkerheter knyttet til behandlingsplanlegging og behandling med protoner
• kan selvstendig vurdere behovet for adapsjon og endringer underveis i behandlingen
• kan analysere dosefordeling ved protonplaner og anvende dette til å vurdere ulike stråle­behandlings­alternativ (eks. fotoner)
• kan selvstendig anvende strålebiologiske modeller for å beregne biologisk effekt

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
• kan kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen protonterapi, både til pasienter, pårørende, fagpersoner og allmennheten
• kan samhandle med egen faggruppe og tverrfaglig ved planlegging av stråleterapi
• kan aktivt bidra i utvikling av nasjonale/lokale retningslinjer for behandling med partikler/protoner
• kan aktivt bidra i innovasjonsprosesser og kliniske studier

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Bestått-Ikke bestått.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• minimum 80 prosent tilstedeværelse på introduksjon til studiet, seminarer, ferdighetstreninger, laboratorieøvelser og timeplanlagt gruppe- og prosjektarbeid
• prosjektoppgave i realfag, individuell skriftlig oppgave på inntil 3000 ord

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer

Passed the first year of the programme. Students must also have passed PARA1500 Drug Calculations before they can start the course.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has knowledge of tools and methods used in lifesaving measures in clinical ambulance activities
• has knowledge of the ambulance and the most commonly used equipment
• has knowledge of the organisation of the ambulance service
• is capable of explaining the effect basic lifesaving diagnosis and treatment can have on the planning and performance of clinical ambulance activities
• is familiar with patient record documentation systems
• has knowledge of the storage and administration of drugs in the ambulance service
• is familiar with research in prehospital emergency medicine

Skills

The student can, under supervision,

• recognise signs and symptoms of possible serious illness or injury
• use simple standardised examinations and treatment guidelines
• plan, assess and carry out treatment measures adapted to the individual patient's needs
• assess the need to obtain assistance or refer the patient
• write ambulance patient records in accordance with the guidelines
• use the most common equipment available in the ambulance
• explore professional issues in a systematic, evidence-based and reflective manner
• document in writing and evaluate his/her own work in accordance with the practical training institution's procedures and guidelines
• use his/her transfer technique skills

General competence

The student

• can under supervision organise his/her own work and maintain order and hygiene
• can under supervision initiate patient treatment in order of priority in accordance with the applicable legislation, framework conditions and professional ethics guidelines
• demonstrates a willingness and ability to make use of supervision and feedback
• demonstrates empathy, care, understanding and respect in relation to patients, next of kin and colleagues
• is capable of identifying his/her own knowledge needs, demonstrating insight in relation to his/her own learning needs and obtaining new knowledge and skills
• is capable of reflecting on interdisciplinary cooperation
• can under supervision report patient information to other cooperating health personnel

The work and teaching methods comprise skills training in transfer techniques, supervised clinical training, group supervision approx. every four weeks organised by the contact lecturer at OsloMet, and writing a log.

Practical training

Twelve weeks of clinical training and one week of practical training preparations. The content of the practical training periods will vary with the activities at the institution where the practical training takes place at any time, and will therefore offer varied arenas for clinical training in terms of problems, diagnoses and complexity.