SPHPRA331 Nurse's Role and Tasks in Home Care Course description

Det vises til forskrift om opptak studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.  Faglig minstekrav for opptak er bokstavkarakter C. Dette gjelder også ved opptak til enkeltemner.

Studiet bygger på fullført bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang, eller utdanning godkjent som jevngod etter UH-lovens § 3-4. Innenfor de nevnte utdanningsløp som danner grunnlag for opptak kreves:

• fordypning i fag eller emne av minimum 60 studiepoengs/ECTS omfang innenfor mat- og ernæringsfag og minimum 20 studiepoeng/ECTS innenfor mat- og ernæringsrelaterte emner (helse-, idretts- eller naturfaglige emner)

eller

• integrert utdanning innenfor mat- og ernæringsfag som tilsvarer et omfang på minimum 120 studiepoeng/ECTS

Relevant høgskole- eller universitetsutdanning på mastergradsnivå kan etter søknad innpasses og gi fritak fra deler av masterstudiet.

De valgfrie emnene kan også tilbys som enkeltemner. Ved enkeltemneopptak gjelder særskilte opptakskrav; se den enkelte emneplan.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om hva som er de viktigste mat- og ernæringsrelaterte utfordringene på globalt og nasjonalt nivå
• har inngående kunnskap om prosesser og aktører som påvirker mat-, helse- og ernæringssituasjonen på ulike nivå i ulike grupper
• har inngående kunnskap til vurderingene som ligger til grunn for kostholds- og ernæringsanbefalinger
• har avansert kunnskap om sammenhengen mellom matproduksjon, matforbruk og bærekraftighet
• har kunnskap om teorier, modeller og strategier for forebyggende og helsefremmende tiltak, samt mulige aktører og etiske dimensjoner ved disse

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere sosiale og kulturelle faktorer som påvirker sammenhenger mellom mat, identitet, kultur, omsorg og helse
• kan bruke relevante teorier, modeller og strategier for forebyggende og helsefremmende tiltak, samt vurdere dimensjoner ved disse
• kan anvende relevante kvalitative og kvantitative metoder innenfor fagområdet
• kan søke etter, sammenstille og drøfte litteratur som belyser sammenhenger mellom mat, ernæring, helse og samfunnsforhold, og kan bruke dette videre til å holde seg faglig oppdatert
• kan analysere og forholde seg kritisk til vitenskapelig litteratur
• kan finne kilder til og kritisk vurdere data om helse og ernæring

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre, analysere, beskrive og ut fra anerkjente kvalitetskriterier og i relasjon til eksisterende forsking diskutere et selvstendig vitenskapelig arbeid, samt  
• kan utrede de viktigste helse- og ernæringsutfordringene man finner i ulike befolkningsgrupper nasjonalt og globalt, samt hvilke sentrale strategier som finnes og hvilke aktører som er aktive
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å vurdere ernæringssituasjonen i en befolkningsgruppe, og hvilke faktorer på ulike nivå som påvirker denne
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter planlegge, iverksette og evaluere forebyggende og helsefremmende tiltak, med fokus på mat og ernæring, og vurdere om følgende aspekter er ivaretatt: kulturelle og sosiale aspekter, forbrukermedvirking og bærekraftighet
• kan kommunisere vitenskapelig basert helse- og ernæringskunnskap med forskjellige målgrupper med ulike forutsetninger, og behersker fagområdets uttrykksformer

Studiet er normert til 120 sp/ECTS, tilsvarende 2 års studium på heltid med fastlagt progresjon. Det første semesteret består av to obligatoriske emner (10 og 15 sp/ECTS). Andre semester består av tilsammen to valgfrie spesialiseringsemner på 10 sp/ECTS, samt to obligatoriske emner, herunder utvikling av prosjektbeskrivelse for eget masterarbeid. I det andre studieåret gjennomfører studentene et selvstendig forskningsarbeid i form av en masteroppgave (55 sp/ECTS).

Vedrørende gjennomføring av valgemner: Studentene velger først mellom MAME4310 og MAME4530, deretter mellom MAME4320 og MAME4440. Det forutsettes nok påmeldte studenter for at et valgemne skal tilbys. Studenten må velge valgemner innen 1. oktober hvert år. Det vil bli sendt ut egen påmelding til valgemner i september som må besvares.

Emneplanene gir oversikt over forkunnskapskrav, læringsutbytte, innhold, arbeidsformer, arbeidskrav, eksamensform og vurderingsuttrykk for de enkelte emnene. Emneplaner og litteraturlister skal jevnlig vurderes og justeres i samsvar med nyere forskning og samfunnsendringer. For hvert emne lages det en undervisningsplan som gir mer detaljer om undervisningsopplegget.

Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. 

Obligatoriske og valgfrie emner i det første studieåret

Studiet innledes med to obligatoriske emner i høstsemesterets første studieår: I emnet MAME4100 Sentrale utfordringer innen samfunnsernæring får studentene innsikt i hovedutfordringer innen ernæring nasjonalt og globalt, hvordan informasjon om disse fremkommer og hvordan teoretiske modeller benyttes for å analysere årsaker og konsekvenser. Videre får studentene en innføring i overordnede strategier og aktører innen fagområdet. Emnet MAME4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode gir en innføring i vitenskapsteoretiske spørsmål og vurdering av vitenskapelig litteratur. Videre undervises det i teoretisk bakgrunn for og det gis praktisk erfaring med ulike forskningsdesign, forskningsmetoder, formulering av problemstilling, samt presentasjon og diskusjon av forskningsresultater.

Den første perioden med valgemner starter tidlig i andre semester. MAME4310 Forskning innen helse- og ernæringskommunikasjon bygger videre fra det grunnleggende bacheloremnet SERNB3000 Helse og ernæringskommunikasjon, og ser spesielt på nye resultater og forskningsprosjekter i fagfeltet. MAME4530 Ernæring og menneskerettigheter tar for seg nøkkelprinsipper og praksis innen menneskerettighetstenkning. Emnet beskriver de viktigste internasjonale aktørene som jobber med retten til adekvat ernæring og menneskerettigheter. Non-profitt organisasjoner og FAO vies stor oppmerksomhet. Klimaforandring og matvaresikkerhet diskuteres i forhold til globalisering av økonomi og internasjonale rettsprinsipper. Studenten velger et av disse emnene, som går parallelt. Mer at utdanningen forbeholder seg retten til å avlyse valgfrie emner som ikke får nok påmeldte studenter.

Det obligatoriske emnet MAME4430 Mat, globalisering og styresett ser på hvordan ulike former for matvareproduksjon påvirker miljø, helse, matvaresikkerhet og nasjoners suverenitet. Politiske, kulturelle og økonomiske aspekter ved matvareproduksjon og konsum vektlegges i en diskusjon av matsystemer, bærekraft og matvarepolitikk. Deretter kommer en ny periode hvor studenten kan velge et av to emner som går parallelt. I emnet MAME4320 Overvekt og de store folkesykdommene fokuseres det på utvikling av hjertekarsykdom, diabetes type 2, kreft og metabolsk syndrom. Foruten sykdomsmekanismer gjennomgås sykelighets og dødelighetsstatistikk, og det ses på skjevfordeling av sykdom, strategier for forebygging, samt helsepromoterende tiltak. Tiltak mot barn og unge vektlegges i diskusjonen. Det valgfrie emnet MAME4400 Migrasjon, mat og helse tilbyr en tverrfaglig tilnærming for å forstå forholdet mellom migrasjon, matvaner og helse. En målsetning med dette emnet er å bygge kapasitet for kostholdsintervensjoner rettet mot en flerkulturell befolkning. Utdanningen forbeholder seg også her retten til å avlyse valgfrie emner som ikke får nok påmeldte studenter.

 I MAME4210 Prosjektbeskrivelse fokuseres det på planleggingsfasen av forskningsprosessen, og det jobbes intenst med å utvikle en prosjektbeskrivelse for påfølgende studieårs masteroppgave.

I MAME5910 Masteroppgaven jobber studenten med masterprosjektet alene; det kreves i denne perioden at studenten presenterer prosjektet sitt, samt fremdrift i prosjektet, for resten av klassen, inkludert studentopponent, tre ganger i løpet av andre året på master.

Det blir brukt varierte arbeidsformer som fremmer læring i studiet. Dette inkluderer forelesninger, problembaserte gruppeaktiviteter, rollespill, seminarvirksomhet, observasjonspraksis og selvstudier. Gruppearbeid blir brukt for at studentene skal få trening i samarbeid og samhandling. Sentrale prinsipper i undervisningen er ansvar for egen læring, problemorientering, medbestemmelse og samarbeid. I studiet legges det vekt på å integrere vitenskapelige arbeidsmetoder og teorier slik at studentene blir i stand til å anvende slike prinsipper i egne arbeidsoppgaver, samt å vurdere forskningsresultater. Skriving av rapporter, litteraturstudier, oppgaver og faglige notat (individuelt eller i gruppe) er en viktig del av læringsprosessen. I tilknytting til prosjekter og oppgaver skal studentene gjennomføre egne litteratursøk og lære seg bruken av referanser og korrekt kildehenvisning. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er integrert i undervisningen, og studentene vil få innføring i bruk av ulike IKT-verktøy.

Det kan tilrettelegges for å ta emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden. Det er særlig aktuelt å arbeide med hele eller deler av masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitutter der det er etablert samarbeid. OsloMet har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitutter i flere land. 

Studentutveksling vil fortrinnsvis legges til masteroppgaveåret 3. og 4. semester. Studentgruppen kan bli internasjonalt sammensatt dersom studenter ved universitetets samarbeidsinstitusjoner velger å ta masteroppgaven her. Språket vil være engelsk dersom utenlandske studenter deltar på masteroppgaveseminarene.  

Samtlige emner kan imidlertid legges til rette for undervisning for utenlandske studenter. 

OsloMet har et betydelig antall avtaler om lærer- og studentutveksling med institusjoner i og utenfor Europa, og en del av disse institusjonene er relevante for masterstudenter i samfunnsernæring.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Vurdering av praktiske studier inklusive arbeidskrav

Alle

Bestått/ikke bestått

Krav om tilstedeværelse i veiledet praksis (90 %)

Godkjent: Programplan godkjent første gang av styret for Høgskolen i Akershus 13. mai 2003. Sist godkjent av studieutvalget 17. februar 2016

Siste endringer godkjent av prodekan 20. februar 2019