SP9250 Aksjonsforskning og praksisforskning Emneplan

The course gives an introduction to the historical background and development of action research and practice research (including participatory action research, PAR, and participatory practice research, PPR). Research traditions, theories and methodological issues across a variety of disciplines within social and human sciences and professions are examined.

The course covers theories of science suited for positioning the epistemological and ontological grounding of action and practice research. Important questions include the following: What are the characteristics of action research and practice research? Which view of knowledge build the foundation for these research approaches? What possibilities for developing knowledge exist within different traditions in action research and practice research? What is the potential for carrying out innovative research?

The course includes knowledge on how to apply these research approaches in designing and developing the student’s own research projects. How to design an action or practice research project that is manageable within the resources of a PhD project is given special attention. Ethical challenges are highlighted and critically reflected on, such as power relations between researchers and other actors, anonymity and confidentiality as well as conflicts in the collaboration.

Main Subjects:

• Action Research
• Practice Research
• Participatory Action Research
• Epistemological and methodological issues

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om danningens og utdanningens betydning i et samfunn i endring, med særlig vekt på demokrati, bærekraftighet og mangfold
• har kunnskap om lov- og planverk, om den norske skolens prinsipielle ideal, om likeverd og elevers forskjellige oppvekstvillkår
• har kunnskap i hvordan de etiske dilemmaer som kan oppstå i skolens hverdag kan forstås å håndteres
• har kunnskap om unges læring, utvikling, motivasjon og forskjellige perspektivet på hva som kan fremme god læring, og hvordan dette kan brukes i planlegging og gjennomføring av undervisning
• har kunnskap om klasseledelse og lærerens betydning for å skape et godt skolemiljø
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, samt kjennskap til relevante hjelpeinstanser

Ferdigheter

Studenten:

• kan analysere, drøfte og begrunne egne pedagogiske valg med utgangspunkt i læreplaner, relevante styringsdokumenter, yrkesetikk, pedagogisk teori og praksiserfaring
• kan analysere skolens, lærerens og kunnskapens betydning i samfunnet, historisk, nå og i fremtiden 
• kan reflektere over og håndtere etiske dilemmaer som kan oppstå i lærerhverdagen
• kan reflektere over hva som kjennetegner god klasseledelse, og betydningen av å legge til rette for gode pedagogiske relasjoner og et inkluderende skolemiljø

Generell kompetanse

Studenten:     

• kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål
• kan utvikle sin læreridentitet i møte med elever og skole, videreutvikle egen kompetanse og samtidig bidra til både kollegers og skolens utvikling
• kan utvikle et godt skole-hjem samarbeid, og samarbeide med andre relevante aktører i skolen

Arbeidet med de tre målområdene må ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i fagdidaktikk (se egen emneplan for praksis). Alle aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.   

Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet.  Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe- og prosjektarbeid samt selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis. 

Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent  før eksamen i pedagogikk kan avlegges:

• Minimum 80% oppmøte til obligatorisk undervisning i emnet.
• En skriftlige individuell oppgave (1500-2000 ord).

Skriftlig hjemmeeksamen på fem timer.

Eksamen kan påklages. Eksamen gjennomføres i andre semester.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Gradert skala A-F.

To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.