SOSV3101 Sosialt arbeid i skolen - laget rundt eleven Emneplan

Aktiv innsats rundt elever med skolen som samarbeidsarena vil kunne forebygge elevers uteblivelse og frafall fra skolen, og blir en ny arbeidsarena for sosialarbeidere. Forskning viser at antallet elever med ulike sosioemosjonelle vansker øker i norsk skole, og at skolen viderefører eller forsterker allerede eksisterende sosiale forskjeller.  Antallet sosialarbeidere i skolen har økt, men stillingen er fortsatt ikke lovpålagt. Emnet omhandler hvordan vi med flere yrkesgruppers kompetanse samlet i skolen kan oppnå en mer inkluderende skole med plass og ivaretakelse av mangfoldet i elevmassen. Hvordan den sosialfaglige kompetansen kan implementeres på en pedagogisk arena, er nyttig kunnskap for våre studenter og for sosialarbeidere og pedagoger ansatte i skolen.

Alle eksamener i 1. og 2. studieår må være bestått. 

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til gjeldende læreplaner, opplæringslov og aktuelle stortingsmeldinger
• kan gjenkjenne de ulike fasene i en gruppeprosess/klassedannelse i skolen
• har kjennskap til relevant teori av betydning for sosialfaglig arbeid i skolen
• har kjennskap til lærerprofesjonens etiske plattform og yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere læreplanen med utgangspunkt i emnets teorier
• bruke sine kunnskaper om klassedannelse i samarbeid med pedagogen
• bruke sine sosialfaglige kunnskaper i sitt arbeid med elever, foresatte, pedagoger og andre samarbeidspartnere

Generell kompetanse

Studenten

• har både teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan sosialfaglig kompetanse kan brukes sammen med pedagogisk kompetanse i grunnskolen
• kan belyse samarbeidet på systemnivå, i klassen, i skole-hjem relasjonen og i elev-lærer/sosialarbeider relasjonen
• kan reflektere over utfordringene som kan oppstå når en ny yrkesgruppe skal jobbe på en annen yrkesgruppes arena

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Emnet omfatter veiledet yrkespraksis på en arbeidsplass der studenten får øve seg i barnevernfaglig og sosialpedagogisk arbeid. Emnet skal ha en integrerende funksjon i første studieår. Sosialpedagogisk yrkespraksis foregår på ulike arbeidsfelt som er relevant for barnevernsfaglig arbeid herunder også arbeidsfelt som barnevernet samarbeider med. Oppvekstarenaer som barnehage, skole og forebyggende tiltak i fritids- og kultursektor er aktuelle sammen med institusjoner og barneverntjeneste. Særlig vekt legges på forebyggende barnevern, tverrfaglig- og tverretatlig samarbeid. Emnet omfatter også et praksisforberedende og praksisoppsummerende seminar. På noen praksissteder benyttes gruppepraksis, flere studenter er sammen. I løpet av praksisperioden skal studentene få erfaring med å foreta faglige observasjoner og vurderinger, samt ferdigheter i å skille mellom hva som er observasjon og hva som er vurdering. Studentene får også innblikk i hvordan egen forforståelse preger hva man ser.

Studenten må ha bestått eksamener tilsvarende 20 stp fra høstsemesteret.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 48 timer over et nærmere angitt tema/ problemstilling. Besvarelsen skal ha et omfang på 8-10 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5. Godkjent referansestil APA for oppgaveskriving skal følges.

Studenter med gyldig fravær, eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen, som har lik utforming som ordinær. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave. 

Kunnskap

Studenten

· har kunnskap om egen profesjon og tverrfaglig samarbeid mellom etater som har ansvar for barn og unges oppvekst, med vekt på barnehage, skole og barnevern

· har kunnskap om hvordan barn og unge kan inkluderes på ulike oppvekstarenaer

· har kunnskap om hvordan praksisstudiet har en integrerende funksjon i studiet, om læringsprosesser og veiledet praksis i egen profesjon

· har innsikt i hvordan oppdatere egen kunnskap med relevans for praksisstedets virksomhet

· har kunnskap om de yrkesetiske retningslinjer for barnevernspedagoger

Ferdighet

Studenten

· kan anvende bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett på den arena studenten har praksis

· kan anvende kunnskap om urfolk, etniske minioriteteter og flyktningers livssituasjoner

· kan anvende aktiviteter for å fremme lek, læring, inkludering, mestring og deltakelse

· kan foreta faglige observasjoner og vurderinger av barn, unge og deres familier for å ivareta barnets beste, og har innblikk i skillet mellom observasjon og vurdering

· kan reflektere over hvordan kunnskap om forebyggende og helsefremmende arbeid er relevant på arenaer der barn og unge oppholder seg

· kan reflektere kritisk over maktforhold og profesjonalitet i egen yrkesrolle og praksisutøvelse og justere sin væremåte og tilnærming gjennom veiledning

· kan anvende kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltagelse og medvirkning på praksisstedet

· kan bruke kunnskap om relasjoner og kommunikasjon i møter med barn, unge og samarbeidspartnere på praksisstedet

· kan anvende relevante digitale verktøy på en sikker og trygg måte

· kan identifisere etiske problemstillinger og reflektere kritisk over egne holdninger og verdier

· kan anvende kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte med utgangspunkt i eget praksissted

· kan oppøve evnen til å samtale med barn om tema omsorgssvikt, vold og overgrep

Generell kompetanse

Studenten

· har innsikt i betydningen av å kjenne seg selv, og sine egne holdninger og verdier, for å kunne utvikle gode relasjoner i møter med barn og unge og deres familier

· har kompetanse i å skille mellom observasjon og vurdering

· har kjennskap til hvordan man kan planlegge, gjennomføre, vurdere og evaluere barnevernsfaglig arbeid på en etisk og faglig forsvarlig måte

· kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer i møter med barn og familier under veiledet opplæring

Det arrangeres et førpraksisseminar og et bearbeidende praksisseminar hvor arbeidskravet om digitale praksisfortellinger gjennomføres. Samlingene har en veksling mellom forelesninger og arbeid i grupper.

Studentene får tildelt en veileder på praksisstedet som fortrinnsvis er barnevernspedagog, og det skal gis minst en veiledningstime pr uke. På skole, barnehage og fritidssektor kan andre profesjoner godkjennes. På praksissteder hvor det er flere studenter kan det gis gruppeveiledning og det kompensere for noe av den individuelle veiledningen.

Studenter med praksis i universitetets praksisområde får ett praksisbesøk av en kontaktlærer fra universitetet.

1 Deltagelse undervisning i førpraksisseminar

80 % nærvær. Ved fravær over 20 % gis et alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

2 Gjennomført praksis etter reglement for praksis, se reglement under.

3 Deltagelse på undervisning i digitale praksisfortellinger

80 % nærvær. Ved fravær over 20 % gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

4 Innlevering og presentering av en digital fortelling på ca. 300 ord og med ca. 3 minutter lengde

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

All obligatorisk aktivitet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Reglement for praksisopplæring

Universitetet har ansvar for oppfølging av studenter i praksis og foretar praksisbesøk. Innen universitetets praksisområde skal universitetet tilby veilederopplæring. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, og spesielt §§ 8-1 og 8-2 Veiledet praksis og antall forsøk.

Arbeidsoppgaver og læringsavtale

Utgangspunktet for arbeidsoppgaver for studenten er de oppgaver som det er vanlig at barnevernspedagoger har på arbeidsstedet. Studentens arbeidsoppgaver skal være varierte og ligge innenfor det sosialpedagogiske arbeidsområdet. Med utgangspunkt i de daglige gjøremål skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnete problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass.

Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver, arbeidstid og studiedager for studenten skal planlegges av veileder og student i fellesskap, og skal framgå av læringskontrakten. Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte etter ankomst til praksisstedet. Studenten må følge de yrkesetiske retningslinjer for barnevernspedagoger. Det forutsettes at studenten er kjent med disse retningslinjene.

Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet

Fastsetting av studentens arbeidstid tar utgangspunkt i den arbeidstid som er gjeldende innenfor det aktuelle arbeidssted og skal ha en studiedag per uke. På arbeidssteder hvor det er turnus bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivende for studenter er maksimalt to kvelder per uke og ikke mer enn hver tredje helg. Nattarbeid skal ikke inngå i hovedregel ikke i studentens arbeidstid. Ved fastsetting av arbeidstid som går utenom dette reglementet skal det avtales med den enkelte student på forhånd. Medleverturnus skal avtales med studenten på forhånd.

Praksisperioden er obligatorisk, og fravær godtas bare i forbindelse med sykdom og/eller permisjoner innvilget av universitetet. Fraværsgrensen er maksimalt 20 %. Permisjoner gis bare i helt tvingende tilfeller, og aldri ut over en uke. Permisjonstiden og sykefravær utover 20 % må arbeides inn igjen.

Fravær utover dette må avtales med universitetet, slik at det kan avtales når og på hvilken måte overskytende fravær skal tas igjen. Ved avbrudd i praksisstudiet pga. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og godkjent før studenten kan fortsette studiet. Den resterende delen av praksisstudiet skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisperioden, bør den delen som tas igjen på et senere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

Veiledning

For hver student oppnevnes en praksisveileder. Veilederen skal ha utdanning på universitet/ høgskolenivå, og bør fortrinnsvis være barnevernspedagog. Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse og kvalifisering innebærer i praktisk sosialpedagogisk arbeid. Veilederen skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål hører inn under progresjon i læreprosessen.

Studenten skal ha minimum en veiledningstime per uke. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har begynt i praksis. Studenten og praksisveilederen har gjensidig ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene. Studenten bør få fortløpende tilbakemelding på fungering i praksis. Studenten skal imidlertid ha en mer omfattende halv- og heltidsvurdering sammen med praksisveileder. Hvis det er naturlig bør også andre ansatte delta. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd de læringsmål som framkommer i fagplanen og reglement for ekstern praksis og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.

Studentene har ansvar for å skrive evaluering av arbeidet med egne læringsmål. Veileder bekrefter at praksis er godkjent og bekrefter eventuelt fravær.

Vurdering av praksis

Vurdering av praksis skjer i samsvar med forskrift om studier og eksamen for OsloMet §§ 8-1 og 8-2. Formell vurdering knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning.

Tvil om godkjenning av praksis

Praksisveilederen og/eller utdanningen kan reise tvil om godkjenning av praksis. Når tvil om godkjenning oppstår, skal dette straks meldes til utdanningsleder.

Hvis det reises tvil om hvorvidt praksis skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt, og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Før varselet gis, skal det innkalles til et møte mellom de berørte: student, representant for studiet og representant for praksisstedet. Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og universitetet er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det er utdanningens ansvar å føre protokoll. Deltakerne på møtet skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes universitetet innen en uke fra protokollen foreligger.

Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og klargjøring av ansvar for iverksetting av slike tiltak. De involverte skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å få godkjent.

Dersom universitetet kommer til at praksis ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag om dette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges for praksisutvalget ved fakultetet. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt for tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig.

Klage

Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurderingen som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, se forskrift om eksamen ved OsloMet. Klagenemnda ved OsloMet er klageinstans.

Vitnemål skal ikke utstedes før ekstern praksisopplæring er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet kan få utskrift av eksamensprotokollen for de eksamener og deler av studiet som er bestått.

Ny praksisperiode

Se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, § 8 - 4 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-26-718

Utestenging

En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring kan etter vedtak i Universitetets styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om universiteter og høyskoler https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15#KAPITTEL_1-4

Eksamen er en individuell, skriftlig praksisoppgave på 8-9 sider. Oppgaven gis ved oppstart av praksis og leveres til fastsatt frist ved avslutning av praksis.

Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand 1,5. Godkjent referansestil APA for oppgaveskriving skal følges. Kandidater som ikke består, eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen.

Kandidater som ikke består praksisoppgaven kan levere omarbeidet versjon til ny eksamen en gang. Kandidater som stryker to ganger må levere en ny oppgave.