SKUT4382 Specialisation in RLE and RLE Education 2 Course description

Fagfordypning i RLE og RLE-didaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er RLE og RLE-didaktikk 1 og RLE og RLE-didaktikk 2.

Masterfagskursene i RLE-didaktikk har som mål å gi studentene et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle KRLE-undervisningen i norsk grunnskole, basert på forskningsbasert fagkunnskap, og bidra til at studentene utvikler en profesjonsrettet kompetanse i fagets didaktikk. RLE-didaktikk gir en utdypet forståelse av hvordan religion og livssyn, etikk og filosofi kommer til uttrykk i ulike kontekster og gjennom ulike modaliteter som tekster, bilder, arkitektur og musikk.

I tillegg gir masterfordypningen i RLE en utdypet forståelse av skolen og klasserommet som mangfoldsarena mer overordnet med vekt på religiøst, kulturelt og livssynsmessig mangfold. En mastergrad i RLE gir således ikke bare viktig undervisningskompetanse i skolefaget, men kvalifiserer også studenten som en mer overordnet ressursperson for skolen med tanke på mangfold knyttet til religion, kultur og etikk.

I emne 1 ligger fokus på den sosiale og kulturelle konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet. Emne 2 ser på religions- og livssynsdidaktikk og på etikk- og filosofididaktikk, ut fra ulike teoretiske og praktiske perspektiver.  

Et grunnleggende mål med denne masterfordypningen vil være å gi en forståelse av hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn møter KRLE-faget i skolen og hvordan faget kan være et møtested som bidrar til forståelse for hverandres kulturelle ståsted og livstolking. Skolefaget stimulerer til dialog og gjensidig anerkjennelse og ønsker således å bidra til samhold og grunnleggende refleksjoner rundt viktige verdier i samfunnet.

Gjennom arbeidet med masterfaget skal studenten, forankret i eget forskningsarbeid, skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen og om fagets didaktikk. Studenten skal analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten får innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer og hvordan disse bidrar til elevens læring. Vitenskapsteori og metode danner grunnlag for studiet og for studentens arbeid med masteroppgaven.

RLE og RLE-didaktikk 2 fokuserer på religions- og livssynsdidaktikk og på etikk- og filosofididaktikk, ut fra ulike teoretiske og praktiske perspektiver.  

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har bred kunnskap om det fagdidaktiske forskningsfeltet knyttet til religion og livssyn, etikk og filosofi og kan forstå dette i lys av mer generelle kunnskapsteoretiske og pedagogiske posisjoner
• har bred kunnskap om fagforståelser, kunnskaps- og danningsforståelser i KRLE-feltet
• har oppnådd omfattende kunnskap om god utøvelse av skolefaget KRLE, blant annet om literacy, arbeidsmåter og læringsressurser med relevans for KRLE-undervisning
• har bred kunnskap om hvordan RLE-faglig teori og metode kan anvendes i skolerettet forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan utforske, analysere og drøfte fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig, og forskningsmessig forsvarlig måte
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både erfaringskunnskap og forskning og anvende slike kilder på en faglig og selvstendig måte
• kan analysere og forholde seg vurderende til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet
• kan ta i bruk et stort tilfang av arbeidsmåter i undervisningen og bruke disse på en reflektert og adekvat måte, blant annet ulike utforskende arbeidsmåter, ekskursjoner, strukturert dialog i klasserommet, praktisk-estetiske arbeidsmåter m.m.
• kan ta i bruk ulike digitale verktøy, uttrykk og ressurser i undervisning og tilrettelegging av skolefaget

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
• kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Emnet gir forståelse av ulike posisjoner og perspektiver i det fagdidaktiske forskningsfeltet knyttet til faget KRLE i den offentlige skolen og hvordan disse posisjonene er relatert til forskningsretninger innen kultur- og samfunnsfag. Debattene om skolefagets identitet og legitimitet står sentralt. Videre blir ulike syn på kunnskap, danning, læring og sosialisering undersøkt med henblikk på hva de innebærer for fagutøvelsen. Sentrale arbeidsformer i KRLE-undervisningen blir belyst.

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Deltakelse i faglig fellesarbeid

Ferdigheten med å formidle andres og egen forskning på en forsvarlig måte kan best oppøves gjennom dialog og diskusjon. Hver student skal derfor delta aktivt på minst 80% av de regulære seminar- og undervisningsaktivitetene i emnet.

Dette arbeidskravet er rettet mot å trene opp studentenes evne til å reflektere selvstendig rundt faglige og didaktiske problemstillinger gjennom dialog og diskusjon. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav, vil det gis en kompensatorisk oppgave.

For studenter på programmet master grunnskolelærerutdanning må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres

• Gruppevis muntlig seminarframlegg på ca. 20 minutter, inkludert muntlig respons fra klassen. Arbeidskravet er knyttet til pensum i emne 2 og arbeid med praktisk RLE-undervisning. Nærmere retningslinjer vil bli gitt.

Dette arbeidskravet er rettet mot å trene studentenes evne til å reflektere selvstendig rundt didaktiske problemstillinger gjennom dialog og diskusjon. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.

For studenter på programmet master i skolerettet utdanningsvitenskap må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres:

• Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Etter at skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

For generell informasjon om arbeidskrav, se den innledende fagplandelen.

En individuell, skriftlig semesteroppgave (i form av et essay) med en selvvalgt problemstilling innen emnets område på 4500 ord +/- ti prosent.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Semsteroppgaven kan omarbeides én gang til ny eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.