SKUT4362 Fagfordypning i norsk og norskdidaktikk 2 Emneplan

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• utvidet kunnskap om norskfaget og norskfagets ulike tekster i historisk perspektiv, inkludert læreplankunnskap
• inngående kunnskap om forholdet mellom barns og unges lese- og skriveutvikling og samfunnets sjangrer og språkbruk i ulike medier
• utvidet kunnskap om nyere forskning om skrivingens form og funksjon i ulike tekstkulturer, både i og utenfor skolen
• inngående kunnskap om hvordan skriveopplæringen kan tilpasses elevenes forutsetninger og behov
• fordypet kunnskap om språk og kommunikasjon i et globalt og språktypologisk perspektiv
• har inngående kunnskap om begynneropplæring i lesing og skriving

;

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre undervisning basert på didaktisk refleksjon i norskfaget
• tilrettelegge for elevenes utvikling av muntlige ferdigheter, skriving og lesing, også i et andrespråksperspektiv
• reflektere faglig over problemstillinger innen norsk og norskdidaktikk på en forskningsmessig måte
• redegjøre skriftlig og muntlig på en kompetent norskfaglig måte
• anvende prinsipper for vurdering i norskfaget på avansert nivå
• vurdere digitale læringsressurser kritisk og bruke disse på måter som bidrar til å utvikle norskfagets didaktikk

;

Generell kompetanse

Studenten kan

• bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor norsk og norskdidaktikk i grunnopplæringen
• formidle forskningsbasert kunnskap i norsk og norskdidaktikk skriftlig og muntlig på en reflektert og faglig forsvarlig måte
• bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

• Språk og språkbruk i et globalt og språktypologisk perspektiv, inkludert nynorskdidaktikk, andrespråksdidaktikk og nabospråksdidaktikk.
• Sjanger- og tekstkunnskap i forskningsperspektiv, historisk perspektiv og didaktisk perspektiv.
• Barn og unges lese- og skriveopplæring.
• Muntlig bruk av språket i klasserommet.

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studentene få tildelt veileder for masteroppgaven.

Individuell muntlig eksamen på om lag 20 minutter med 30 minutter forberedelse.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

To interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet etter retningslinjene for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.