SKUT4352 Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk 2 Emneplan

Fagfordypningen i naturfag og naturfagdidaktikk (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng (Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk 1 og Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk 2). Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk 2 gir studentene avansert og inngående kunnskap om systemer og kretsløp i naturfag, samt arbeid med å tilrettelegge for utvikling av systemtenkning hos elever i grunnopplæringen. De vil også få utdypende kunnskap i hvordan de ivaretar sikkerhet og miljøhensyn i organisering av undervisning og undervisningsmateriell. Studentene vil arbeide med tema som omfatter og integrerer de ulike fagområdene i naturfaget. I tillegg vil de erfare ulike måter å gjøre naturfaget relevant for elevmangfoldet i skolen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om undervisning for systemforståelse i utvalgte deler av naturfaget
• har inngående kunnskap om hvordan legge til rette for variert naturfagundervisning med bruk av ulike representasjoner
• har inngående kunnskap om praktisk arbeid i naturfag
• har inngående kunnskap om programmering i naturfag og hvordan dette kan brukes i undervisning med elever
• kan tilpasse naturfagsundervisningen slik at den fremhever anvendelser, relevans og yrkesretting

Ferdigheter

Studenten

• kan på avansert nivå anvende prinsipp for læringsorientert vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan planlegge og gjennomføre undervisning (inkludert praktisk arbeid) i naturfaget som fremmer elevers systemtenkning og vitenskapelige tenkemåte
• kan tilrettelegge for bruk av estetiske læringsprosesser i naturfagundervisningen
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler naturfagets didaktikk
• kan gjennomføre og vurdere naturfagsundervisning med fokus på praktisk arbeid og HMS
• kan gjennomføre og vurdere skolerelevant programmering

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere ressurser, undervisning og kompetanse i naturfag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og naturfagdidaktisk nytenkning i skolen

Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer, øvingsoppgaver og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid. Det forventes at øvingsoppgaver innleveres til avtalt tid.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Undersøke HMS-situasjonen på en skole med kartlegging av kjemikalier, naturfagutstyr og sikkerhetsrutiner. Muntlig presentasjon og diskusjon av funn i grupper (20 minutter).
• Lage en «omvendt undervisning»-sekvens i grupper, med forslag til elevaktive oppgaver som oppfølging av sekvensen. Undervisningsopplegget skal presenteres muntlig i undervisning (10 minutter).
• Ekskursjon i Oslo-området med vekt på "andre læringsarenaer" (omfang: 1 dag).

Forarbeid til masteroppgaven:

• Studentene skal levere en individuell prosjektskisse for masteroppgaven med problemstilling og forslag til metode i begynnelsen av semesteret med omfang ca. 400 ord. I slutten av semesteret skal studentene levere en bearbeidet prosjektskisse for masteroppgaven etter nærmere retningslinjer med omfang på 1800 ord +/- 10%.

Individuell muntlig eksamen i inntil 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

I emne 2 arbeides det med geometri og med innføring i trigonometri som er et sentralt emne blant annet i yrkesfaglig matematikk. Sannsynlighetsregning og statistikk er også sentrale tema i emne 2.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig tallforståelse og regning, geometri og måling, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om den betydningen representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
• har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne
• har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
• kan tilpasse opplæringen både for lavt- og høytpresterende elever
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
• kan bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn