EPN-V2

SKUT4352 Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Specialisation in Science and Science Education 2
Studieprogram
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2024/2025
Emnehistorikk

Innledning

Fagfordypningen i naturfag og naturfagdidaktikk (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng (Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk 1 og Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk 2). Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk 2 gir studentene avansert og inngående kunnskap om systemer og kretsløp i naturfag, samt arbeid med å tilrettelegge for utvikling av systemtenkning hos elever i grunnopplæringen. De vil også få utdypende kunnskap i hvordan de ivaretar sikkerhet og miljøhensyn i organisering av undervisning og undervisningsmateriell. Studentene vil arbeide med tema som omfatter og integrerer de ulike fagområdene i naturfaget. I tillegg vil de erfare ulike måter å gjøre naturfaget relevant for elevmangfoldet i skolen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om undervisning for systemforståelse i utvalgte deler av naturfaget
  • har inngående kunnskap om hvordan legge til rette for variert naturfagundervisning med bruk av ulike representasjoner
  • har inngående kunnskap om praktisk arbeid i naturfag
  • har inngående kunnskap om programmering i naturfag og hvordan dette kan brukes i undervisning med elever
  • kan tilpasse naturfagsundervisningen slik at den fremhever anvendelser, relevans og yrkesretting

Ferdigheter

Studenten

  • kan på avansert nivå anvende prinsipp for læringsorientert vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
  • kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
  • kan planlegge og gjennomføre undervisning (inkludert praktisk arbeid) i naturfaget som fremmer elevers systemtenkning og vitenskapelige tenkemåte
  • kan tilrettelegge for bruk av estetiske læringsprosesser i naturfagundervisningen
  • kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler naturfagets didaktikk
  • kan gjennomføre og vurdere naturfagsundervisning med fokus på praktisk arbeid og HMS
  • kan gjennomføre og vurdere skolerelevant programmering

Generell kompetanse

Studenten

  • kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere ressurser, undervisning og kompetanse i naturfag
  • kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen og har profesjonsfaglig digital kompetanse
  • kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og naturfagdidaktisk nytenkning i skolen

Innhold

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudier, gruppearbeid, seminar, forelesninger og ferdighetstrening.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer, øvingsoppgaver og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid. Det forventes at øvingsoppgaver innleveres til avtalt tid.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • Undersøke HMS-situasjonen på en skole med kartlegging av kjemikalier, naturfagutstyr og sikkerhetsrutiner. Muntlig presentasjon og diskusjon av funn i grupper (20 minutter).
  • Lage en «omvendt undervisning»-sekvens i grupper, med forslag til elevaktive oppgaver som oppfølging av sekvensen. Undervisningsopplegget skal presenteres muntlig i undervisning (10 minutter).
  • Ekskursjon i Oslo-området med vekt på "andre læringsarenaer" (omfang: 1 dag).

Forarbeid til masteroppgaven:

  • Studentene skal levere en individuell prosjektskisse for masteroppgaven med problemstilling og forslag til metode i begynnelsen av semesteret med omfang ca. 400 ord. I slutten av semesteret skal studentene levere en bearbeidet prosjektskisse for masteroppgaven etter nærmere retningslinjer med omfang på 1800 ord +/- 10%.

Vurdering og eksamen

Individuell muntlig eksamen i inntil 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Fysioterapeuter må kunne vurdere fysisk kapasitet, og planlegge, gjennomføre og evaluere tiltak som har til hensikt å fremme fysisk form og fungering. Gjennomføring av disse oppgavene forutsetter kunnskap om kroppens normale fysiologiske prosesser i hvile og arbeid, og kunnskap om kroppens evne til adaptasjon, altså hvordan kroppen fysiologisk og strukturelt tilpasser seg ulike ytre stimuli og ulike typer belastning. I dette emnet vektlegges forholdet mellom struktur og funksjon i hjerte- og karsystemet, respirasjonssystemet og det endokrine systemet, og samspill mellom organsystemer samt kroppens evne til adaptasjon.

Vurderingsuttrykk

Studenten må være tatt opp på studiet

Sensorordning

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten kan

  • beskrive anatomiske strukturer relatert til hjerte- og karsystemet og respirasjonssystemet
  • beskrive forholdet mellom struktur og funksjon i hjerte- og karsystemet og respirasjonssystemet, og redegjøre for interaksjon mellom systemene
  • beskrive mekanismer og funksjoner i fordøyelsessystemet og det endokrinesystemet
  • beskrive homeostatiske mekanismer og andre kontrollmekanismer som er sentrale i regulering av kroppsprosesser, og hvordan ulike kroppssystemer samarbeider for regulering av kroppens funksjoner
  • redegjøre for tilhelingsmekanismer etter vevsskade
  • redegjøre for mekanismer i kroppens temperaturregulering
  • redegjøre for energimetabolismen og basal ernæringsfysiologi
  • redegjøre for sentrale arbeidsfysiologiske testprinsipper
  • beskrive anatomiske og fysiologiske endringer gjennom livsløpet

Ferdigheter

Studenten kan

  • forklare hvordan ernæring og fysisk aktivitet påvirker den fysiologiske energimetabolismen
  • forklare fysiologiske prosesser i hvile og fysisk aktivitet samt kroppens evne til adaptasjon ved ulike typer belastninger