SKUT4200 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Emneplan

Emnet skal, utover å være et redskap for arbeidet med masteroppgaven, gi teoretisk innføring i grunnopplæringens kunnskapsgrunnlag. I tillegg til generell vitenskapsteori fokuseres det særlig på fagdanning og fagoppløsning, på ulike teoretiske retninger med særlig relevans for skole og utdanningsforskning og på fagdidaktiske og pedagogiske grunnlagsproblemer i skolearbeidet.

Forskningsmetoder ses i sammenheng både med vitenskapsteori og fremtidig oppgavearbeid. Vesentlige deler av stoffet må studenten imidlertid regne med å gjøre seg kjent med på egen hånd. Selv om delemnene vitenskapsteori og forskningsmetoder nedenfor er presentert atskilt, vil de bli sett i sammenheng slik at en kan studere relasjoner mellom kunnskapsformer og tilnærmingsmåter.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan redegjøre for sentrale temaer innen vitenskapsteori og forskningsmetodologi
• har innsikt i vitenskapsteoriers relevans for skolerette utdanningsvitenskap

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere vitenskapsteoriske spørsmål som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap
• kan anvende relevante metodiske tilnærminger

Generell kompetanse

Studenten

• har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere relevansen av teorier og metoder innen skolerettet utdanningsvitenskap
• kan formidle egen og andres akkumulerte kunnskap skriftlig og på en faglig forsvarlig måte

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Et viktig læringsutbytte i studiet er ferdigheten til å formidle egen og andres forskning på forsvarlig måte. Derfor legger studiet også vekt på arbeidsmåter preget av dialog, diskusjoner og studentpresentasjoner. For å realisere disse læringsutbyttene er det nødvendig med et krav om 80 % deltakelse i undervisningen. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Større fravær enn 20 % kan kompenseres med at studenten skriver en faglig oppgave som dekker undervisningen i fraværsperioden. Faglærer formulerer og godkjenner oppgaven.

Eksamen består av en 6-timers skriftlig eksamen under tilsyn.

Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Studenten tar ny/utsatt eksamen innen gitt frist. Eksamensformen er den samme som på ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler trykket på papir og personlige notater er tillatt.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Det benyttes to interne sensorer.

Tilsynssensor

Det benyttes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus