Programplaner og emneplaner - Student
SERNB2300 Matsosiologi og matkultur Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Sociolgy of Food and Food Culture
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i samfunnsernæring
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2017/2018
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Forkunnskapskrav
Opptak til studiet
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har bred kunnskap om sentrale teorier og begreper innen matsosiologi og matkultur
- har bred kunnskap om de ulike sosiale og flerkulturelle faktorer som påvirker matforbruk
- har kunnskap om hvordan mat og måltider er blitt brukt og brukes og hvilken symbolfunksjon mat har i ulike kulturer
- har bred kunnskap om hvordan samfunnstrender nasjonalt og globalt påvirker matkultur, måltidsmønster og matvaner
- kjenner til ulike sider av matens og måltidets kulturelle og samfunnsmessige dimensjoner for å markere sosiale skillelinjer i forhold til kjønn, alder og sosial klasse
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende faglig kunnskap til praktisk matlaging og planlegging av måltider for ulike grupper
- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff relatert til matvaner i ulike grupper
- kan anvende didaktiske modeller i en presentasjon
Generell kompetanse
Studenten
- kan diskutere etiske sider relatert til matforbruk
Innhold
- Matkultur.
- Mat og religion.
- Norske mattradisjoner og nye trender, mathistorie.
- Spisevaner og måltidsmønster i ulike sosiale grupper.
- Spisevaner og måltidsmønster i et flerkulturelt perspektiv.
- Mat, etikk og bærekraftighet.
- Didaktikk.
- Praktisk matlaging og demonstrasjon.
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, matlaging på kjøkken og selvstudium.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
- Minimum 80 prosent deltakelse på kjøkkenøvelser.
- En skriftlig individuell oppgave, inntil 2000 ord, med muntlig framlegg.
- En praktisk gruppeoppgave med muntlig framlegg, inntil fire studenter i gruppa.
Vurdering og eksamen
Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.
Eksamensform: Praktisk og muntlig eksamen, to timer, gruppe på tre til fire studenter.
Sensorordning: To interne sensorer.
Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F.
Hjelpemidler til vurdering/eksamen
Nærmere spesifiserte lærebøker og hjelpemidler.
Pensumliste
Obligatorisk litteratur
Aakervik, G. (2010). Dhal eller lapskaus?: Matkulturer fra mange land i Norge . Oslo: Pensumtjeneste.
Bugge, A. & Døving, R. (2000). Det norske måltidsmønsteret: Ideal og praksis (Rapport nr. 2/2000). Lysaker: Statens institutt for forbruksforskning.[Kap. 1 og 3]
Bugge, A. B. (2009). Barns og unges matkultur. I A. Holthe, & B. U. Wilhelmsen (Red.), Mat og helse i skolen: en fagdidaktisk innføring (s. 171-183). Bergen: Fagbokforlaget.
Flornes, K. (2009). Mat og identitet i et flerkulturelt samfunn. I A. Holthe, & B. U. Wilhelmsen (Red.), Mat og helse i skolen: en fagdidaktisk innføring (s. 197-208). Bergen: Fagbokforlaget.
Fossgard, E. (2009). Måltid og måltidsrammer. I A. Holthe, & B. U. Wilhelmsen (Red.), Mat og helse i skolen: en fagdidaktisk innføring (s. 184-196). Bergen: Fagbokforlaget.
Garnweidner, L. M., Terragni, L., Pettersen, K. S. & Mosdol, A. (2012). Perceptions of the host country's food culture among female immigrants from Africa and Asia: Aspects relevant for cultural sensitivity in nutrition communication. Journal of nutrition education and behavior, 44 (4), 335-342. Hentet fra:http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.jneb.2011.08.005
Germov, J. & Williams, L. (2008). Exploring the social appetite: A sociology of food and nutrition. I J. Germov, & L. Williams (Red.), A Sociology of food & nutrition: the social appetite (3. utg., s. 3-23). South Melbourne: Oxford University Press.
Haavet, I. E. (1996). Maten på bordet: Femti år med Statens ernæringsråd . Oslo: Statens ernæringsråd.[s. 96-128]
Hauck-Lawson, A. S. (1998). When Food is the Voice: A Case Study of a Polish-American Woman. Journal for the Study of Food and Society, 2 (1), 21-28. Hentet frahttp://www.tandfonline.com.ezproxy.hioa.no/doi/abs/10.2752/152897998786690592
Holm, L. (2012). Fedme som socialt problem. I L. Holm, & S. T. Kristensen (Red.), Mad, mennesker og måltider (2. utg., s. 365-382). København: Munksgaard.
Holm, L. (2012). Måltidets sociale betydning. I L. Holm, & S. T. Kristensen (Red.), Mad, mennesker og måltider (2. utg., s. 23-38). København: Munksgaard.
Holm, L. (2013). Sociology of food consumption. I Handbook of Food Research (s. 324-337). London: Bloomsbury Academic.
Holthe, A. & Wilhelmsen, B. U. (2009). De fem grunnleggende ferdighetene som forutsetning for læring. I A. Holthe, & B. U. Wilhelmsen (Red.), Mat og helse i skolen: en fagdidaktisk innføring (s. 245-257). Bergen: Fagbokforl.
Jensen, K. O. D. (2012). Hvad er "riktig" mad? I L. Holm, & S. T. Kristensen (Red.), Mad, mennesker og måltider (2. utg., s. 145-156). København: Munksgaard.
Jensen, K. O. D. (2012). Mad og identitet. I L. Holm, & S. T. Kristensen (Red.), Mad, mennesker og måltider(2. utg., s. 335-346). København: Munksgaard.
Kittler, P. G. & Sucher, K. P. (2011). Food and culture (6. utg.). Australia: Wadsworth Cengage Learning.[s. 1-34, 79-101]
Krogh, E. & Amilien, V. (Red.). (2007). Den kultiverte maten: En bok om norsk mat, kultur og matkultur . Bergen: Fagbokforlaget.[s. 17-224]
Long, L. M. (2004). Learning to Listen to the Food Voice. Food, Culture & Society, 7 (1), 118-122. Hentet frahttp://www.tandfonline.com.ezproxy.hioa.no/doi/abs/10.2752/155280104786578067
Lunn, S. (2012). Spiseforstyrrelser. I L. Holm, & S. T. Kristensen (Red.), Mad, mennesker og måltider (2. utg., s. 317-334). København: Munksgaard.
Milford, A. B. (2009). Bærekraftig og etisk mat. I A. Holthe, & B. U. Wilhelmsen (Red.), Mat og helse i skolen: en fagdidaktisk innføring (s. 144-156). Bergen: Fagbokforlaget.
Neegaard, G. (2004). Når Gud bestemmer menyen: Regler om mat og drikke i verdensreligionene . Oslo: Yrkeslitteratur.[S. 155-188]
Notaker, H. (2006). Mat og måltid . Oslo: Aschehoug.[s. 32-63]
Sobal, J., Bisogni, C. A., Devine, C. M. & Jastran, M. (2006). A conceptual model of the food choice process over the life course. I R. Shepherd & M. Raats (Red.), Frontiers in nutritional sciences : The psychology of food choice (Bind 3 s. 1-18). Hentet fra: https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/HIOA:default_scope:BIBSYS_ILS71521570430002201
Sylte, A. L. & Keeping, D. (2016). Profesjonspedagogikk: Profesjonsretting/yrkesretting av pedagogikk og didaktikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.[Kap. 4]
Terragni, L., Garnweidner, L. M., Pettersen, K. S. & Mosdøl, A. (2014). Migration as a turning point in food habits: The early phase of dietary acculturation among women from South Asian, African, and Middle Eastern countries living in Norway. Ecology of Food and Nutrition, 53 (3), 273-291. Hentet frahttp://www.tandfonline.com.ezproxy.hioa.no/doi/abs/10.1080/03670244.2013.817402
(Pensumliste ajour: 14.11.1.2017. Gjennomgått av Biblioteket Kjeller, KK. APA-stil.)