SERNB2100 Grunnleggende forskningsmetoder Emneplan

Besvarelsen bedømmes av en intern og en ekstern sensor.

Hovedtemaer:

Geometri

Innen geometri skal det arbeides med begreper knyttet til grunnleggende geometriske former og figurer i to og tre dimensjoner. Det blir arbeidet med kongruens og formlikhet, mønstre og symmetrier, areal og volum.

Funksjoner

Studentene skal arbeide med modellering ved hjelp av sentrale funksjonstyper. Studentene skal utvikle kompetanse i hvordan variabelbegrepet og funksjonsbegrepet kan utvikles hos elever. Kunnskap om ulike måter å representere funksjoner på og sammenhengen mellom representasjonsformene vil vektlegges.

Statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet

I denne delen av studiet vil studentene arbeide med deskriptiv statistikk, grunnleggende kombinatorikk og sannsynlighet. I denne sammenheng arbeides det med å bestemme sannsynligheter gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill.

• Sentrale tema innen vitenskapens historie og teoridannelse.
• Vitenskapelige metoder og epidemiologiske studiedesign.
• Gjennomføring av enkle, vitenskapelige undersøkelser og analyse.
• Grunnleggende introduksjon i bruk av SPSS.

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og selvstudium.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Skriftlig innleveringsoppgave på ca. 6000 ord (+/- 25 prosent) om epidemiologiske studiedesign.
• Obligatorisk oppmøte ved presentasjon av innleveringsoppgaven om epidemiologiske studiedesign (én dag).

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, fire timer.

Sensorordning: Interne.

Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Kalkulator.

Pensumliste

Bowers, D. (2014). Medical statistics from scratch : An introduction for health professionals (3. utg.). Hoboken: Wiley. Finnes også som e-bok: https://ebookcentral-proquest-com.ezproxy.hioa.no/lib/hioa/detail.action?docID=1757094

Fekjær, S. B. (2016). Statistikk i praksis . Oslo: Gyldendal akademisk.

Hofmann, B. & Holm, S. (2016). Vitenskapelig uredelighet - kunnskap, handlinger og holdninger hos doktorgradskandidater. Tidsskrift for Den norske legeforening, 136 (17), 1442-1447. Hentet fra http://tidsskriftet.no/2016/09/originalartikkel/vitenskapelig-uredelighet-kunnskap-handlinger-og-holdninger-hos.

Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: Innføring i metode for helse- og sosialfagene (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforl. [Kap. 1, 2, 4, 5, 6, 7 og 12].

Johannessen, A. (2009). Introduksjon til SPSS : versjon 17 (4. utg.). Oslo: Abstrakt forl.

Kirkehei, I. & Ormstad, S. S. (2013). Litteratursøk. Norsk epidemiologi, 23 (2), 141-145. Hentet fra http://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/1635/1523.

Lysne, V. & Olsen, T. (2016). P-verdier: Veiledende eller villedende? En simulert studie. Norsk Tidsskrift for Ernæring, (4), 28-31. Hentet fra http://www.ntfe.no/i/2016/4/c-8.

Lysne, V. & Olsen, T. (2017). Konfidensintervaller - hva kan de fortelle deg? Norsk Tidsskrift for Ernæring, (1), 28-31. Hentet fra http://www.ntfe.no/i/2017/1/tfe-2017-01b-808.

Malterud, K. (2001). Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The Lancet, 358 (9280), 483-488. Hentet fra http://ac.els-cdn.com.ezproxy.hioa.no/S0140673601056276/1-s2.0-S0140673601056276-main.pdf?_tid=9791690e-4b62-11e7-9f1f-00000aacb35f&acdnat=1496827428_d52459cf57fc02a58fc59c746c266b99.

Malterud, K. (2002). Kvalitative metoder i medisinsk forskning - forutsetninger, muligheter og begrensninger.Tidsskrift for Den norske legeforening, 122 (25), 2468-2472. Hentet fra http://tidsskriftet.no/2002/10/tema-forskningsmetoder/kvalitative-metoder-i-medisinsk-forskning-forutsetninger-muligheter.

Mosdøl, A. & Brunner, E. (2017). The science of epidemiology. I C. Geissler, & H. J. Powers (Red.), Human nutrition (13. utg.): Oxford University Press. [s. 595-612].

Nasjonalt råd for ernæring. (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer : Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag . Oslo: Helsedirektoratet. [Kap. 4, s. 13-46]. Finnes også som e-bok: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

Norderhaug, I. N. (2013). Systematiske oversikter og epidemiologisk forskning. Norsk epidemiologi, 23 (2), 125-130. Hentet fra http://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/1633/1521.

Pripp, A. H. (2015). Hvorfor p-verdien er signifikant. Tidsskrift for Den norske legeforening, 135 (16), 1462-1464. Hentet fra http://tidsskriftet.no/2015/09/kronikk/hvorfor-p-verdien-er-signifikant.

Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold : Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforl.

Severinsen, J. (2016). Eksperimenterte på sultne barn. Forskningsetikk, 18 (3), 10-12. Hentet fra https://www.etikkom.no/globalassets/global/bilder/forskningsetikk/2016-3/forskningsetikk_nr3_2016_word.pdf.

Zaccai, J. H. (2004). How to assess epidemiological studies. Postgraduate Medical Journal, 80 (941), 140. Hentet fra http://pmj.bmj.com/content/postgradmedj/80/941/140.full.pdf.

I tillegg vil det tilkomme aktuelle artikler i forbindelse med undervisningen som vil være del av pensum.

Anbefalt tilleggslitteratur

Krokan, A. (1995). Forstå statistikk : Statistiske metoder for samfunnsfag og humaniora . Oslo: Kolle forl. Finnes også som e-bok: http://www.nb.no/nbsok/nb/d1e4b646b6e86d3eaa9642fc6adc66d1.nbdigital?lang=no#0

(Pensumliste ajour: 07.06.2017. Gjennomgått av Biblioteket Kjeller, kk/ea. APA-stil.)