Programplaner og emneplaner - Student
REREG2000 Årsregnskap 2 med regnskapsteori Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Financial accounting 2 with accounting theory
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i økonomi og administrasjonBachelorstudium i regnskap og revisjon
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2023/2024
- Pensum
-
HØST 2023
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet gir kunnskap om teorifundamentet, lover, forskrifter og andre sentrale regler innenfor regnskap i privat sektor for å kunne utarbeide regnskap med utgangspunkt i regelverkene.
Emnet er inndelt i tre tema:
- Videregående finansregnskap
- Regnskapsteori
- Virksomhets- og regnskapsorganisering
Undervisningsspråk er norsk.
Anbefalte forkunnskaper
A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått eksamen.
Vurderingskriterier
Kriterier for karaktersetting ved muntlig prøve i praktisk tolking av en institusjonell dialog:
A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med nyanser intakt på begge språk, samt naturlig flyt i forhold til originalen både mht. tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk (volum og valør), sittestilling, mimikk og gester er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer aldri kommunikasjonen.
B, Meget god: Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de fleste nyanser intakt på begge språk, samt overveiende grad av naturlig flyt i forhold til originalen mht. til tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er overveiende hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer i liten grad kommunikasjonen.
C, God: God prestasjon med generelt god gjengivelse på begge språk, men enkelte unøyaktigheter, samt noe avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten skaper enkelte pauser eller enkelte ganger virker nølende/dominerende. Turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten innimellom framstår som nølende/dominerende i situasjonen. Kandidaten bruker for det meste hjelpemidler på en hensiktsmessig måte.
D, Nokså god: En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom flere unøyaktigheter i gjengivelsen på ett eller begge språk, samt avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten innimellom skaper markerte pauser og bidrar til at kommunikasjonen blir oppstykket. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er såpass dominerende/fraværende at det forstyrrer kommunikasjonen.
E, Tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene men gjengivelsen på ett eller begge språk preges av flere/ større unøyaktigheter samt sjenerende avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen generelt. Kandidatens bruk av hjelpemidler dominerende/fraværende og avleder eller hindrer kommunikasjonen.
F, Ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke verken språklige eller tolketekniske ferdigheter til å mestre situasjonen.
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav.
Læringsutbytte
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Finansregnskap:
Studenten
- har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk
- kjenner til regelverket for regnskapsførere
- har inngående kunnskap om innregning og måling av de viktigste regnskapspostene og grunnleggende regnskapsprinsipper
- kjenner til de mest sentrale forskjellene mellom regnskaps- og skatteregler
- har innsikt i regelverket for små foretak
- kjenner til regelverket for ideelle organisasjoner
- kjenner til regelverket for noter og årsberetning
- kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven
- kjenner til etiske problemstillinger knyttet til regnskapsføring
Regnskapsteori:
Studenten har forståelse for og kan reflektere over
- brukergruppenes informasjonsbehov og behov for regnskapsregulering
- resultat- og balanseorientering
- det konseptuelle rammeverket til IFRS
- det teoretiske grunnlaget for de grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk
- internasjonal regnskapsutvikling, reguleringsorganer m.v.
Virksomhets- og regnskapsorganisering:
Studenten
- kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven
- har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk
- kunnskap om regelverket for regnskapsførere og god regnskapsførerskikk, herunder regnskapsførers rolle
- kjenner hovedprinsippene for god foretaksstyring, herunder styrets, daglig, leder og revisors ansvar
- kjenner de mest sentrale virksomhetsrutiner
- kjenner generelle kontroller og kan reflektere over organisasjonsmessige relasjoner i tilknytning til intern kontroll
- kjenner krav til sikkerhet og kontroller i IKT-systemer
Studenten har kjennskap til forskjellen mellom forutsetningene for finansregnskapet og bedriftsøkonomisk teori.
Ferdigheter
Studenten kan
- utarbeide et ferdig årsregnskap, basert på gjeldende regnskaps-, aksje- og skattelovgivning, herunder også de viktigste regnskapsstandarder.
- utarbeide et enkelt konsernregnskap
- kan identifisere, vurdere og forstå risiko
- kan anvende metoder for analyse og styring av risiko
- kan utforme tiltak for å sikre effektiv intern kontroll
- kan vurdere etiske problemer som er knyttet til regnskapsføring
Generell kompetanse
Studenten
- har en overordnet forståelse av krav som stilles til utarbeidelse av ulike typer årsregnskap og kan reflektere over nytten av regnskapet for de forskjellige brukergrupper
- er kjent med bakgrunnen for det utviklingsarbeid som foregår internasjonalt og konsekvenser det vil ha for regnskapsregulering i Norge.
- kan tilegne seg regnskapsteoretisk kunnskap gjennom lesing av fagartikler.
- har en overordnet forståelse av risiko knyttet til organisering av rutiner og til IKT-systemer og hvilke tiltak som kan iverksettes for å motvirke risiko.
Arbeids- og undervisningsformer
Det undervises hovedsakelig i plenumsforelesninger. I tillegg er det nødvendig at studentene individuelt eller i grupper gjennom hele semesteret arbeider med oppgaver som er knyttet til de forskjellige emner.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:
- Arbeidskrav 1: Obligatorisk prøve på 2 timer i høstsemesteret
- Arbeidskrav 2: Prosjektarbeid i finansregnskap i vårsemesteret med et omfang på ca. 12 sider
- Arbeidskrav 3: Prosjektarbeid i regnskapsteori i vårsemesteret med et omfang på ca. 3 sider
Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.
Vurdering og eksamen
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan anvende kunnskap om yrkesetikken og grensene for tolkens ansvarsområde i egen tolking
- kan anvende kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som tolkens verktøy i egen tolking
- har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende grunnleggende tekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) tolking av institusjonelle dialoger
- kan mestre konsekutiv tolking av institusjonelle dialoger mellom norsk og tolkespråket
Generell kompetanse
Studenten
- kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap på norsk og tolkespråket
- kan vurdere egen kompetanse opp mot ulike modaliteter og situasjonens tolketekniske krav
Hjelpemidler ved eksamen
Emnet er organisert på deltid over ett semester (august til desember) med obligatoriske læringsaktiviteter underveis. Studiet er nettbasert, men har også samlinger ved OsloMet. Studenten må ha tilgang til datamaskin og internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det forutsettes stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, finnes på nettsidene til universitetet.
Vurderingsuttrykk
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter på nett og på samlinger.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:
- En nettbasert terminologikunnskapsprøve (flervalgsprøve) på universitets digitale læringsplattform.
Formålet med arbeidskravet er at studenten får tilbakemelding på sin tilegnelse av kontekstkunnskap og fagterminologi.
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
Gjennom studiet skal studentene blant annet utvikle praktiske ferdigheter og språklig kompetanse knyttet til tolking i ulike situasjoner. Denne type ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i følgende faglige aktiviteter:
- Læringsaktiviteter på nett
- Samlinger ved OsloMet
Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamenene. Sykdom fritar ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger.
Se programplanen for mer informasjon om arbeidskrav.
Sensorordning
Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.
Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.
Emneansvarlig
Anne Kari Ramboe Heimdal