REREG2000 Årsregnskap 2 med regnskapsteori Emneplan

Emnet gir kunnskap om teorifundamentet, lover, forskrifter og andre sentrale regler innenfor regnskap i privat sektor for å kunne utarbeide regnskap med utgangspunkt i regelverkene.

Emnet er inndelt i tre tema:

• Videregående finansregnskap
• Regnskapsteori
• Virksomhets- og regnskapsorganisering

Emnet bygger på Finansregnskap med IKT og delvis også på Investering og finansiering. Det er nødvendig å ha gode kunnskaper i elementær regnskapsføring/avslutning for å kunne følge undervisningen.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Finansregnskap:

Studentene

• har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk
• kjenner til regelverket for regnskapsførere
• har inngående kunnskap om innregning og måling av de viktigste regnskapspostene og grunnleggende regnskapsprinsipper
• kjenner til de mest sentrale forskjellene mellom regnskaps- og skatteregler
• har innsikt i regelverket for små foretak
• kjenner til regelverket for ideelle organisasjoner
• kjenner til regelverket for noter og årsberetning
• kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven
• kjenner til etiske problemstillinger knyttet til regnskapsføring

Regnskapsteori

Studenten har forståelse for og kan reflektere over

• brukergruppenes informasjonsbehov og behov for regnskapsregulering
• resultat- og balanseorientering
• det konseptuelle rammeverket til IFRS
• det teoretiske grunnlaget for de grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk
• internasjonal regnskapsutvikling, reguleringsorganer m.v.

Virksomhets- og regnskapsorganisering

Studenten

• kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven
• har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk
• kunnskap om regelverket for regnskapsførere og god regnskapsførerskikk, herunder regnskapsførers rolle
• kjenner hovedprinsippene for god foretaksstyringsstyring herunder styrets, daglig, leder og revisors ansvar
• kjenner de mest sentrale virksomhetsrutiner
• kjenner generelle kontroller og kan reflektere over organisasjonsmessige relasjoner i tilknytning til intern kontroll
• kjenner krav til sikkerhet og kontroller i IKT-systemer

Studenten har kjennskap til forskjellen mellom forutsetningene for finansregnskapet og bedriftsøkonomisk teori.

Ferdigheter

Studenten kan

• utarbeide et ferdig årsregnskap, basert på gjeldende regnskaps-, aksje- og skattelovgivning, herunder også de viktigste regnskapsstandarder.
• utarbeide et enkelt konsernregnskap
• kan identifisere, vurdere og forstå risiko
• kan anvende metoder for analyse og styring av risiko
• kan utforme tiltak for å sikre effektiv intern kontroll
• kan vurdere etiske problemer som er knyttet til regnskapsføring

Generell kompetanse

Studenten

• har en overordnet forståelse av krav som stilles til utarbeidelse av ulike typer årsregnskap og kan reflektere over nytten av regnskapet for de forskjellige brukergrupper
• er kjent med bakgrunnen for det utviklingsarbeid som foregår internasjonalt og konsekvenser det vil ha for regnskapsregulering i Norge.
• kan tilegne seg regnskapsteoretisk kunnskap gjennom lesing av fagartikler.
• har en overordnet forståelse av risiko knyttet til organisering av rutiner og til IKT-systemer og hvilke tiltak som kan iverksettes for å motvirke risiko.

Det undervises hovedsakelig i plenumsforelesninger. I tillegg er det nødvendig at studentene individuelt eller i grupper gjennom hele semesteret arbeider med oppgaver som er knyttet til de forskjellige emner.

Obligatorisk prøve i høstsemesteret og to obligatoriske prosjektarbeid i vårsemesteret, ett i finansregnskap og ett i regnskapsteori. Prosjektarbeidet i finansregnskap skal ha et omfang på ca. 12 sider, i regnskapsteori ca. 3 sider. Både prøven og de obligatoriske prosjektarbeidene må være godkjent for å få ta eksamen i emnet. Ved ikke godkjente arbeidskrav, gis det én ny mulighet før eksamen. Frist for innlevering/forbedring blir opplyst av faglærer.

Det avholdes skriftlig eksamen over 6 timer ved slutten av vårsemesteret.

Se egen hjelpemiddelliste som publiseres i god tid før eksamen.

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Anne Kari Ramboe Heimdal