Programplaner og emneplaner - Student
RAD3100 Professional Development Course description
- Course name in Norwegian
- Fagfordypning, fagutvikling og fagformidling
- Study programme
-
Radiography Programme
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2021/2022
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Radiografer blir som andre helseprofesjoner utfordret som følge av nye helsepolitiske føringer og samfunnsutviklingen generelt. Radiografens rolle, oppgaver og ansvar er derfor i endring. Dette gjelder ikke minst forventninger knyttet til faglig oppdatering, spesialisering, tverrfaglighet, samarbeidsevne og til fagutvikling. Ultralyd er eksempel på et område der spesialisering og rolleutvidelse diskuteres. En undersøkelse av en multitraumepasient er et typisk eksempel på en situasjon som krever tverrfaglighet og samarbeidsevne.
Formidling av eget fag vil ha nær sammenheng med forståelse for og kunnskap innen fagutvikling og fagfordypning. Fagformidling vil ha ulike former som veiledning eller undervisning av studenter, skriftlig og muntlig presentasjon til fagmiljøet, samt informasjon til ulike pasientgrupper. Vitenskapsteoretisk forståelse og ferdigheter innen forskningsmetode vil være blant forutsetningene for å kunne oppfylle de forventninger som knytter seg til fagfordypning, fagutvikling og fagformidling.
Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):
- 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5
- 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5
- 2B Etikk 0,5
- 2C Stats- og kommunalkunnskap/helse- og sosialpolitikk 0,5
- 2E Psykologiske og pedagogiske emner 2,5
- 2F Yrkesetikk og faglig fundament 2
- 3A Pasientomsorg og sykepleie 1
- 3B Fysikk for bildediagnostikk og behandling 1
- 3C Apparatlære 1
- 3F Metodiske prinsipper og teknikker 1,5
- 3G Kvalitetsutvikling 3
Required preliminary courses
Alle eksamener i 1. og 2. studieår må være bestått.
Learning outcomes
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten:
- har kjennskap til forskningsetiske retningslinjer (2B)
- kan beskrive modeller for kvalitetsutvikling (3G)
- kan diskutere kunnskapsbasert praksis i samfunns- og lokalt perspektiv (3G)
- har kjennskap til oppgavegliding og overforbruk av tjenester innen bildediagnostikken.(2F)
- kan beskrive teorier innen veiledning (2E)
- kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper og bildedannelse ved ultralyd (3B)
- kan forklare ultralydapparaturens bestanddeler og funksjon (3C)
- har kjennskap til kontrastmiddel brukt ved ultralydundersøkelser (1C)
- kan beskrive i grove trekk hvordan ultralydundersøkelser planlegges og gjennomføres (3F)
- kan beskrive initial behandling og prosedyrer i forhold til skader ved multitraumer (3F).
Ferdigheter
Studenten kan
- utarbeide en prosjektplan etter angitte kriterier (2A)
- gjennomføre systematiske litteratursøk i anerkjente databaser (2A)
- utføre enkle statistiske analyser (2A)
- diskutere ansvar og utfordringer knyttet til fagutvikling i praksis (2F)
- diskutere forholdet mellom kvalitet og produktivitet (2F)
- diskutere teknologiens rolle og funksjon ut fra yrkesetiske perspektiv (2F)
- diskutere hvilke kunnskaper og ferdigheter radiografen trenger for å kunne fungere i en akuttsituasjon (3A)
- vurdere veiledningsmetoder og sentrale teknikker/ ferdigheter innen veiledning (2E)
Generell kompetanse
Studenten kan
- reflektere over hvordan politiske rammer har innvirkning på yrkesutøvelsen (2C)
- reflektere over radiografens rolle i forhold til oppgavefordeling, kvalitetsutvikling og tverrfaglig samarbeid i bildediagnostikken (2D) (3G)
- diskutere profesjonalitet ut fra teori og praksiserfaringer (2F)
Teaching and learning methods
Emnekategori 1
Høst:
MAIKT-ISL, Fellesemne i digital læringsdesign, 15 studiepoeng, hjemmeeksamen, A-F
Emnekategori 2
Vår:
MAIKT-DCL, Distributed Collaborative Learning, 15 studiepoeng, rapport, A-F
MAIKT-EA, E-assessment, 15 studiepoeng, mappe, A-F
Emnekategori 3
Høst:
MAIKT-DESIGN, Participatory Design, 15 studiepoeng, rapport, bestått/ikke bestått
MAIKT-OP, Programmering i skolen, 15 studiepoeng, skriftlig eksamen under tilsyn og programmerings-oppgave med rapport i gruppe, A-F
MAIKT-STI, Multimodal Design, 15 studiepoeng, praktisk prosjektoppgave og rapport, A-F
Emnekategori 4
Vår:
MGVM4100, Philosophy of Science and Research Methods, 15 studiepoeng, skriftlig eksamen under tilsyn, A-F
Emnekategori 5
MAIKT-PM, Project Management, 15 studiepoeng, mappe, A-F
MAIKT-SLI, Digital skoleutvikling, 15 studiepoeng, rapport, A-F
MAIKT-EDU, ICT-supported Development and Education in the South, 15 studiepoeng, hjemmeoppgave, bestått/ikke bestått
Masteroppgaven
MAIKT-MASTER, Masteroppgave, 45 studiepoeng, masteroppgave med muntlig eksamen, A-F
Vurderingsformen og sensorordninger for hvert enkelt emne er beskrevet i de enkelte emneplaner. Karakterene fra alle studiets emner blir påført vitnemålet (emnet fra kategori 1 og masteroppgaven, samt valgte emner fra kategori 2-5). ;
Vurderingskriterier
Følgende kriterier brukes for vurdering av masteroppgaven og for emnene når det gis graderte bokstavkarakterer:
A, fremragende:;Har solide kunnskaper om fagfeltet digital læringsdesign, og en særlig god evne til selvstendig bruk av både teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser svært høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.;
B, meget god:;Har meget gode kunnskaper om fagfeltet digital læringsdesign og meget god evne til selvstendig bruk av både teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser en meget god evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.;
C, god:;Har gode kunnskaper i fagfeltet digital læringsdesign og god evne til selvstendig bruk av teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.;
D, nokså god:;Har begrensede kunnskaper i fagfeltet digital læringsdesign og noe evne til selvstendig teoretisk, praktisk og pedagogisk bruk av IKT-kunnskap. Viser noe evne til refleksjon over læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.;
E, tilstrekkelig:;Tilfredsstiller minimumskravene til teoretisk, praktisk og pedagogisk IKT-kunnskap, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.;
F, ikke bestått:;Utilstrekkelige IKT-kunnskaper om læringsmål, fagområdets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.;
Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått, gis karakteren Bestått dersom kandidaten har minst begrensede, men tilstrekkelige kunnskaper i fagfeltet digital læringsdesign og noe evne til selvstendig teoretisk, praktisk og pedagogisk bruk av IKT-kunnskap. Studenten skal videre vise noe evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.
Course requirements
- Akkreditert studieprogram etter vedtak i NOKUT 17. november 2008
- Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 12. juni 2015
- Redaksjonelle endringer foretatt 20. januar 2016
- Revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultetet 28. november 2017
- Pensum oppdatert oktober 2017
- Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget ved fakultetet 3. januar 2019
- Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 4. november 2019
- Redaksjonelle endringer foretatt 4. mai 2020
- Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 25. januar 2021
Gjeldende fra høstsemesteret 2021
Assessment
Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene
Vurderingsform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer
Permitted exam materials and equipment
Ingen hjelpemidler ved individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn.
Grading scale
Gradert skala A-F
Examiners
Alle besvarelser vurderes av to sensorer. En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 50 % av besvarelsene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode