Programplaner og emneplaner - Student
RAD1300 Grunnleggende radiografi Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Projectional Radiography
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i radiografi
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2018/2019
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Grunnleggende radiografi betegner undersøkelser som utføres ved hjelp av konvensjonell røntgenapparatur uten bruk av kontrastmidler. Skjelett- og thoraxundersøkelser utgjør hovedmengden av de undersøkelsene som radiografer utfører. Nyutdannede radiografer forventes å utføre disse undersøkelsene selvstendig i samsvar med faglige kriterier noe som innbefatter å ivareta pasientens omsorgsbehov, forholde seg til pasientens sykdom eller skade og kunne framstille og beskrive et bildemateriale som gir et godt diagnostisk grunnlag.
Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):
- 1B - Sykdomslære og mikrobiologi 2
- 1E - Strålebiologi og strålevern 0,5
- 2F - Yrkesetikk 1
- 3A - Pasientomsorg og sykepleie 1
- 3C - Apparatlære 1
- 3D - IT i helsetjenesten 0,5
- 3E - Radiografi: bildefremstilling, bildebehandling og analyse 1
- 3F - Metodiske prinsipper og teknikker 3
Forkunnskapskrav
Studenten må være tatt opp på studiet.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om generelle patologiske prosesser (1B)
- kan forklare årsaker til og symptomer ved sykdommer og skader knyttet til undersøkelser i bevegelsesapparatet og respirasjonssystemet (1B)
- har kjennskap til ulike behandlingsformer ved aktuelle sykdommer og skader (1B)
- kan forklare de vanligste mikroorganismers forekomst og vekst, og hvordan sykehusinfeksjoner kan forbygges (1B)
- kan gjenkjenne tydelig patologi i skjelett- og thoraxbilder (1B, 3F)
- har kunnskap om norske retningslinjer for strålevern (1E)
- kan forklare ALARA-prinsippet (As Low As Reasonably Achievable) (1E)
- har kjennskap til sentrale yrkesetiske utfordringer (1E)
- har innsikt i hvordan ivareta pasienter med bevegelses- og respirasjonsproblemer (3A)
- har innsikt i observasjon som ledd i pasientomsorg (3A)
- har kunnskap om bildekriterier ved skjelett- og thoraxundersøkelser (3F)
- kan forklare oppbygging, virkemåte og anvendelse av gjennomlysingsapparatur (3C)
- har kunnskap om hvordan pasient- og bildeinformasjonssystemer fungerer, RIS og PACS (3D)
- har kunnskap om hvordan pasient- og bildeinformasjonssystemene RIS og PACS fungerer (3D).
Ferdigheter
Studenten kan
- anvende medisinsk nomenklatur (1B)
- beskrive hvordan ergonomiske teknikker anvendes (3A)
- bruke av konvensjonell røntgenapparatur (3C)
- anvende kunnskap om eksponeringsteknikk (3E)
- anvende kunnskap om faktorer som påvirker stråledose og bildekvalitet (3E)
- vise ferdigheter innen enkelte skjelett- og thoraxundersøkelser og gi faglige begrunnelser for hvordan disse utføres (3F)
- anvende fagterminologi som benyttes i skjelett- og thoraxprotokoller (3F)
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet gir studentene grunnleggende kunnskap om styring og regulering av energitekniske anlegg i bygninger. Studentene skal lære grunnleggende teori om bygnigsautomasjon, feltbus, protokoller, blokkdiagram, forskjellige typer av følere, regulatorer, pådragsorgan og aktuatorer. Faglig ledelse innen bygnigsautomasjon inngår i alle tema.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Arbeidskrav
Det kreves:
- minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstreninger
For å fremstille seg til eksamen må kravet til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.
Vurdering og eksamen
Ingen utover opptak til studiet.
Hjelpemidler ved eksamen
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan:
- kjenner til myndighetenes krav vedr. sikkerhet ved anlegg som omsetter energi
- forstår for sammenhengen mellom tekniske anlegg og den integrerte styring, regulering
og overvåkning
- kjenner til algoritmene for den tradisjonelle reguleringen og prinsippene for moderne
DDC regulatorer og PLS enheter.
- forstår pådragsorganer og aktuatorer
- kjenner til BUS systemer og de ulike nivåene i moderne byggautomasjon
- kjenner til bruken og omfanget av SD-anlegg
- kan vurdere anvendelsen av ulike alternativer til bygg automasjon ut fra økonomisk
synspunkt
- forstår systemdefinisjon, delsystemer, systemgrenser, systemanalyse, enkel modellering
og numeriske beregning
- forstår grunnleggende sammenhenger mellom enkeltelementer og systemer som helhet
Ferdigheter
Studenten kan:
- programmere et enkelt HMI (Human-Machine Interface) system
- tegne og beskrive blokkdiagrammer for reguleringssløyfer og styrekretser
- tegne og beskrive styrings strategier for bygnigsautomasjon
- velge mellom ulike signaltyper ut fra nøyaktighetskrav og lokale hensyn
- foreta en generell og enkel stabilitetsanalyse av et reguleringssystem
- utøve faglig ledelse
Generell kompetanse
Studenten kan:
• vurdere omfang og kvalitetsnivå på byggautomasjonen i en bygning med energitekniske
anlegg
• planlegge og gjennomføre et prosjekt der byggautomasjon inngår
• fungere som prosjektmedarbeider med hensyn til planlegging, bygging, og drift av
byggautomasjon som er integrert i energitekniske anlegg
Vurderingsuttrykk
Undervisningen er organisert ved at nettsamlingene gjennomføres på Zoom, med opptak. Opptak gjør at det er mulig å spille av hele eller deler av samlingen i ettertid. Studentene kan repetere «vanskelig» lærestoff så mange ganger de ønsker, og dette vil også kunne fange opp de som eventuelt ikke kunne delta på nettsamlingen. Nettsamlingene gjennomføres på ettermiddag fra kl 16.
Arbeidsformen er nettsamlinger med oppfølgende læringsnotat og video med oppgaver og alle ser hva de andre leverer. Vurderingsformen er formativ vurdering, med vurdering som læring. Studentene kan også samarbeide over nett slik at de opparbeider sitt personlige læringsnettverk.
Veiledning utover kommunikasjon via Canvas avtales av den enkelte student med lærer.
Sensorordning
Ingen