EPN-V2

PVUB6000 Veiledning i barnehagen, emne 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Supervision in Early Childhood Education, Course 1
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2026/2027
Emnehistorikk
Timeplan
  • Innledning

    Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har forståelse og kunnskap fra praksisfelt og forskning om ulike former for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep mot barn
    • har kunnskap om psykologiske konsekvenser av å være utsatt for omsorgssvikt, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep som barn
    • har kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep
    • har kunnskap om kommunikasjon med barn og unge i et samfunn preget av mangfold
    • har kunnskap om hvordan barnevernspedagogen kan bidra til å avdekke og hjelpe barn som har opplevd vold og seksuelle overgrep
    • har kunnskap om hvordan omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep kan forstås i lys av ulike teoretiske perspektiver og fagdisipliner
    • har kunnskap om relevant regelverk om vold og overgrep, herunder menneskerettslig beskyttelse

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan henvise til kunnskap om omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep i arbeid med barnevernsfaglige problemstillinger
    • kan reflektere over sammenhenger mellom omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep og kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder
    • kan anvende faglig kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte, og kan samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep
    • kan bidra til å sikre barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep

    Generell kompetansen

    Studenten

    • har innsikt i relevante problemstillinger knyttet til omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep
    • kan utveksle synspunkter om hvorfor og på hvilke måter omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep har relevans for barnevernets praksis
    • kan reflektere over egen væremåte i møte med andre
  • Læringsutbytte

    Etter fullført studie har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten har

    • kunnskap om teorier, modeller og metoder i pedagogisk veiledning
    • kunnskap om kommunikasjon og samspill
    • kunnskap om hvordan veiledning kan bidra til barnehagelærers og barnehagepersonalets læring og refleksjon
    • kunnskap om praksislærerrollen og de særlige krav og oppgaver som ligger til funksjonen som praksislærer deriblant god innsikt i utdanningens planverk, forskrifter for praksis, skikkethet m.m.

    Ferdigheter

    Studenten kan

    • planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser
    • støtte og utfordre i veiledning for å skape refleksjon
    • utøve kritisk og etisk refleksjon knyttet til ulike sider ved profesjonsutøvelse

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan anvende og vurdere ulike veiledningsteorier og -metoder i lærings- og utviklingsprosesser
    • har et reflektert forhold til egen veilederrolle, blant annet innenfor rammen av egen organisasjon og relasjonen til universitetet når det gjelder maktposisjoner, roller og ansvar
  • Innhold

    • Teorier, modeller og metoder i veiledningen
    • Kommunikasjon og relasjoner i veiledning
    • Profesjonsutvikling og refleksjon i barnehagen
    • Praksislærer som barnehagelærerutdanner og barnehagen som læringsarena
    • Etikk, makt og kontroll
    • Didaktisk analyse som grunnlag for veiledning

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over to semestre, organisert med fire samlinger over to dager i løpet av et studieår. Digitale læringsformer anvendes mellom samlingene.

    Å bli en kompetent veileder forutsetter læring gjennom praktiske erfaringer med veiledning, refleksjon over eget og andres arbeid og diskusjon med andre. Det vil bli lagt vekt på studentaktive læringsformer, som gruppedrøftinger, erfaringsdeling og øvelser, i tillegg til forelesninger.

    Studentene blir organisert i grupper som skal arbeide med ulike læringsaktiviteter på samlingene og i mellomperiodene, samt ulike arbeidskrav. Deltakerne må gjennom litteraturstudier, gruppedrøftinger og forelesninger sette seg inn i aktuell teori og gjennom egne veiledningserfaringer tilegne seg relevant kunnskap. Studiet benytter digital læringsplattform, og studentene forventes å skaffe seg kunnskap om og benytte seg av de digitale mulighetene som finnes på læringsplatformen.

    Studenten gjennomfører veiledningssamtaler på eget arbeidssted som grunnlag for arbeidskrav, med student(er) eller med kollegaer.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Ingen hjelpemidler er tillatt.

  • Vurdering og eksamen

    Muntlig presentasjon i gruppe på 3-5 studenter, varighet 45-55 minutter. Gruppen trekker tema for eksamen på siste samling. Tema for eksamen er knyttet til innholdet i emnet og erfaringer i veilederrollen.

    Presentasjonen skal inneholde en kreativ del (rollespill, video, podcast eller lignende), om lag 10 minutter, og en teoretisk presentasjon, om lag 15-25 minutter, hvor innholdet i den kreative delen utdypes. Alle i gruppen skal ha en aktiv rolle i presentasjonen. De siste 20 minuttene settes av til faglig samtale mellom studentene og sensorene.

    Studentene vurderes individuelt.

    Ny/utsatt eksamen

    Ny og utsatt eksamen gjennomføres som individuell muntlig presentasjon, om lag 8 minutter, etterfulgt av faglig refleksjonssamtale med sensorene, om lag 12 minutter.

    Studentens retter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Det benyttes to sensorer.

  • Vurderingsuttrykk

    Bestått/ikke bestått

  • Sensorordning

    Det benyttes en intern og en ekstern sensor.

  • M�lgruppe og opptakskrav (enkeltemner)

    Målgruppen for studiet er barnehagelærere i ulike veiledningsroller: styrere og pedagogiske ledere som skal veilede personalet, pedagogiske ledere i rollen som praksislærere, mentorer for studenter, barnehagelærere med veilederroller på eiernivå, og lignende.

    Opptakskrav er bachelorgrad innen barnehagelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå, jfr. Barnehagelovens bestemmelser §§ 24 og 25. Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre oppgaver og arbeidskrav som tar utgangspunkt i refleksjon, kunnskapsdeling i profesjonsfellesskap og utprøving på eget arbeidssted. Det er derfor et krav at studenten arbeider i barnehage, eller har kontakt med en barnehage der det er mulig å gjennomføre arbeidskrav som er del av videreutdanningen, under hele studiet. Dette dokumenteres med en bekreftelse fra arbeidsgiver, eller barnehagen der arbeidskrav skal gjennomføres. I tillegg kreves det minst to års yrkeserfaring fra barnehagesektor etter fullført utdanning. Søkere som er aktive praksislærere for studenter ved LUI kan tas opp ved studiet, selv om praksiskravet ikke er oppfylt.

    Du får 5 tilleggspoeng hvis du er ansatt i en barnehage som har samarbeidsavtale med Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

    Med tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå menes følgende utdanninger i kombinasjon med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng):

    • grunnskolelærer for trinn 1-7
    • tidligere allmennlærerutdanning
    • faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag eller treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
    • spesialpedagog
    • barnevernspedagog
    • kateket
    • steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk eller steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk

    Veiledet praksisopplæring knyttet til arbeid med barn må inngå som en integrert del av utdanningen.

    For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende kompetanse fra utdanning fra utlandet.

    Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere norsk og engelsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse (samordnaopptak.no).

    Fra søkere med utenlandsk barnehagelærerutdanning eller lærerutdanning kreves godkjenning av NOKUT (fra og med 2020) eller Utdanningsdirektoratet/Udir (til og med 2019). For mer informasjon, se NOKUTS nettsider (nokut.no)

    Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn ledige studieplasser, rangeres søkere etter karakterpoeng fra bachelorutdanning.