PMEDPRA20 Praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten Emneplan

Emnet omfatter kliniske studier i relevante institusjoner i primær- og spesialisthelsetjenesten og har til hensikt å gi studentene både bredde- og ytterliggere dybdekompetanse. Studentenes rolle vil være å observere og delta i det diagnostiske arbeidet og de terapeutiske tiltakene. Kunnskap, ferdigheter og metodikk som læres skal tilpasses pasienter med problemstillinger av forskjellig kompleksitets- og alvorlighetsgrad.

Læringsutbyttene bygger på tidligere emner. Læringsutbyttene aktualiseres, integreres og tilegnes i kliniske situasjoner og danner grunnlag for utvikling av handlingskompetanse. Studenten skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å løse oppgaver og problemer i klinisk praksis.

Det forventes at studenten viser faglig progresjon, tar ansvar, ser sine begrensninger og i økende grad gjør selvstendige vurderinger.

Studenten må ha bestått første og andre studieår, eller tilsvarende.

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive organisering og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og kan gjøre rede for de viktigste funksjonene til kommunal legevakt, akuttmottak og kommunal akutt døgnenhet
• kan gjøre rede for hvordan primær- og spesialisthelsetjenesten ivaretar behov hos særegne grupper, slik som barn, eldre, personer med funksjonsnedsettelser, personer utsatt for voldelige og/eller seksuelle overgrep, personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser
• kan beskrive hvordan legevakt, akuttmottak, akuttpsykiatri og fødeavdeling samhandler med andre aktører i helsetjenesten
• kan gjøre rede for hvilke rettigheter pasienten har til vurdering og ansvaret primær- og spesialisthelsetjenesten har for håndtering av akutt syke og skadde pasienter
• kan gjøre rede for et typisk pasientforløp fra ankomst til legevakt/akuttmottak til utskriving/ankomst sengepost
• kan gjøre rede for prinsippene for triagering (prioritering av hastegrad) for pasienter som kontakter kommunal legevakt og akuttmottak
• kan drøfte hvordan de ulike praksisstedene utøver nødrett, nødverge, opplysnings- og meldeplikt til politi og barnevern
• kan gjøre rede for de viktigste observasjonene, komplikasjonene og tiltakene ved fødsel
• kan forklare prinsippene for sterile prosedyrer og kan praksisstedets rutiner for behandling av rent og urent utstyr
• kjenner til de viktigste prinsippene for venøs blodprøvetaking
• kan forklare hvordan praksisplassen benytter digitale løsninger og medisinsk utstyr, og hvordan det påvirker pasientsikkerheten
• kan beskrive hvordan paramedisineren bidrar til forebyggende og helsefremmende arbeid
• kan beskrive noen viktige prinsipper for godt samarbeid og godt arbeidsmiljø

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre grunnleggende sårstellprosedyre og innleggelse av permanent urinkateter
• kan ivareta gjeldende rutiner for kontaktsmitte og dråpesmitte og kjenner til rutiner for luftsmitte
• kan gjennomføre grunnleggende pasientmottak i samsvar med oppdatert kunnskap, gjeldende lover og etiske prinsipper
• kan gjennomføre systematisk primær- og sekundær undersøkelse av pasienter, iverksette nødvendig overvåkning og gi anbefaling om videre behandling
• kan utføre overlevering av pasient til samarbeidspartner på tilfredsstillende måte, etter gjeldene krav til informasjon og dokumentasjon
• kan assistere helsepersonell i mottak av pasienter med selvmordsrisiko, psykiske kriser og/eller rusproblematikk
• kan kommunisere egne vurderinger til samarbeidende personell på en tydelig og strukturert måte
• kan gi råd og informasjon til pasient og pårørende, tilpasset deres behov
• kan gjennomføre administrasjon av medikamenter etter lokale retningslinjer
• kan drøfte bruken av arteriell blodgassanalyse for å avgjøre videre behandling
• kan beherske maske-bag ventilasjon og avanserte luftveistiltak
• kan gjenkjenne og håndtere en normal fødsel

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle kunnskap om primær- og spesialisthelsetjenestetilbudet
• kan identifisere og håndtere faglige og etiske dilemmaer som oppstår i paramedisinerens virke i skjæringspunktet mellom helsetjenester
• kan drøfte ivaretagelse av pasientens rettigheter uavhengig av kjønn, alder, kultur, språk og etnisitet i møte med primær- og spesialisthelsetjenesten
• kan reflektere over hvordan helsepersonell vurderer og behandler pasienter med komplekse og sammensatte problemstillinger
• kan utføre helsehjelp i henhold til egen kompetanse og egen begrensning
• kan reflektere over hvordan stress- og krisereaksjoner hos pasienter og pårørende påvirker kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner

Arbeids- og undervisningsformene består av klinisk praksis, gruppeveiledning, seminarer, arbeid med praksisdokument, sjekklister og skriving av refleksjonsnotater.

Emnet går over ca. 12 uker og omfatter kliniske studier i ulike deler av primær- og spesialisthelsetjenesten. Praksisarenaene er:

• legevakt
• akuttmottak
• rus- og psykiatriomsorgen
• fødeavdeling
• anestesiavdeling

Innholdet i praksisperiodene vil variere med praksisstedets virksomhet og vil gi varierte arenaer for studentene når det gjelder problemstillinger og kompleksitet. Enkelte deler av de kliniske studiene kan erstattes med simulerings- og ferdighetstrening, dersom dette vil gi et bedre læringsutbytte.

For å dokumentere aktivitet og oppnåelse av læringsutbyttene skal studentene i samarbeid med personalet på praksisplassen fylle ut et særskilt praksisdokument. Dette er et verktøy for både å drive frem læringsaktivitet, men også for å dokumentere oppmøte og oppnåelse av ulike læringsutbytter.

I tillegg til aktivitetene i praksis arbeider studentene med fire individuelle skriftlige refleksjonsnotater på 1500 ord (+/- 10 prosent). Det gis inntil én skriftlig tilbakemelding per refleksjonsnotat, forutsatt at studenten leverer inn notatene til nærmere angitt frist. Refleksjonsnotatene vil senere inngå i mappevurderingen (se vurdering og eksamen).

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen: 

• Innlevering av utfylte og signerte praksisdokumenter
• Minimum 90 prosent tilstedeværelse på gruppeveiledning og seminar
• Minimum 90 prosent tilstedeværelse i klinisk praksis  

Individuell mappeeksamen. Mappen skal bestå av to bearbeidede refleksjonsnotater på 1500 ord (+/- 10 prosent) per notat, som trekkes ut blant de fire refleksjonsnotatene tidligere gitt som arbeidsoppgaver. Studentene får vite hvilke refleksjonsnotater som er trukket ut til vurdering senest 24 timer før innleveringsfrist. Studentene har mulighet til å revidere refleksjonsnotatene helt frem til innleveringsfristen.

Begge de to refleksjonsnotatene må være vurdert til bestått for å bestå eksamen.

Ny eksamen: Dersom én av eller begge refleksjonsnotatene blir vurdert til ikke bestått, har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang. 

Alle hjelpemidler er tillatt. Regler for kildehenvisning skal følges. 

Bestått - ikke bestått.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Ingen.