PLU6200 Utviklingshemming og psykisk helse Emneplan

Emnet gir innføring i årsaker til utviklingshemming og hvilke utfordringer dette medfører i dagliglivet og for deltakelse i samfunnet. God psykisk helse er sentralt for livskvaliteten til den enkelte, og tidlig avdekking av psykisk lidelse er derfor viktig.

Emnet gjennomgår hovedgrupper av psykisk lidelse og ulike behandlingsformer og tiltak som kan gjennomføres. Ved gjennomføring av behandling/tiltak er samarbeid med bruker, pårørende og andre faginstanser betydningsfullt. Juridiske rammer for og etiske dilemma i tjenesteutføringen vil også bli belyst.

Opptak til studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• drøfte årsaker til og kjennetegn ved utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser
• redegjøre for utfordringer utviklingshemming gir i dagliglivet og sårbarhetsfaktorer for psykisk lidelse
• redegjøre for kjennetegn på hovedgrupper av psykiske lidelser: psykose, angst, stemningslidelser
• redegjøre for ulike miljøterapeutiske tilnærminger
• gjengi de viktigste behandlingsformene ved psykisk lidelse basert på biologiske og psykososiale forklaringer
• redegjøre for lovverket som regulerer rettsvernet for brukerne
• redegjøre for lovverket som regulerer psykisk helseverntjenesten og hvordan denne er organisert

Ferdigheter

Studenten kan:

• kartlegge og vurdere brukers behov for ulike tiltak
• planlegge, gjennomføre og evaluere ulike tiltak/miljøbehandling

Generell kompetanse

Studenten kan:

• argumentere for betydningen av tidlig diagnostisering
• argumentere faglig og etisk for å sikre brukers interesser
• samarbeide med pårørende
• bidra til gode flerfaglige og tverretatlige samarbeidsrelasjoner

Det gjennomføres webseminar der progresjon i læringsutbytter vektlegges gjennom forarbeid, oppgavepresentasjoner og tilbakemeldinger fra lærere og medstudenter. Det skal leveres besvarelser knyttet til sentrale temaer for emnet. Studentene får tilbakemelding på oppgavene, fra lærer og/eller medstudent. Gjennom presentasjoner, skriftlige besvarelser og eksamen vil læringsutbytter dokumenteres.

Studentene vil i dette emnet få en gjennomgang av hvordan nyere og kritisk økonomisk teori er anvendt i kunst- og kultursektoren. Innenfor et økonomisk rammeverk vil studentene lære en analytisk tilnærming til hvordan kulturprodukter og kulturproduksjon verdsettes, samt logikken og utfordringene ved offentlig subsidiering av kultur. Studentene vil få en oversikt over forskningsfronten på digitaliseringens konsekvenser for forretningsmodeller og pengestrømmer i kultursektoren, både generelt for feltet som helhet og spesifikt for de enkelte kunstformene.

Sentrale teorier settes i kritisk lys for at studentene skal få en dypere forståelse, utvikle selvstendige analyser av problemstillinger, samt teste sine egne tenkemåter innen kulturfeltet. Ved bruk av eksempler fra kunst- og kulturfeltet vil studentene lære å bruke økonomisk teori og verktøy for å analysere situasjoner som en kulturleder kan møte. Dette tilegnes gjennom forelesninger, artikkelpresentasjoner og analyser av case-studier fra de ulike delene av kunst- og kulturfeltet.

Undervisningsspråk: Norsk og engelsk

Individuell hjemmeeksamen, 4 dager. Omfang: maksimalt 3000 ord.

Ingen forkunnskapskrav.

Gradert skala A-F.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10% av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om teorier fra den kulturøkonomiske forskningsfronten om verdi, markedssvikt, mål og utfordringer ved offentlig finansiering av kunst- og kultursektoren, kreativ arbeidskraft, og digitalisering.
• har spesialisert kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i tradisjonelle mikro- og makroøkonomiske teorier som gjelder kunst og kultur.
• har avansert kunnskap om de økonomiske kjennetegnene ved digitalisering.
• kan gjenkjenne sentrale trekk av digitalisering, og ha en forståelse for mekanismene bak endringene på kunst- og kulturfeltet, og på hvordan digitalisering er med å påvirke det.
• kan forstå et kulturprodukt eller en kulturinstitusjon i et verdimessig perspektiv og har oversikt over hvordan digitalisering endrer pengestrømmer og forretningsmodeller for ulike kunstuttrykk.
• kan anvende nøkkelbegrep fra kulturøkonomi på nye eller teknologi-endrede områder innenfor kunst og kultur, og reflektere over hva som må tilpasses for at disse skal være relevante.

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive, analysere og reflektere over de særskilte økonomiske prinsippene som er relevante for kultursektoren.
• kan identifisere situasjoner hvor markedet ofte ikke klarer å fange verdien av kulturelle varer, og foreslå løsninger for å måle økonomisk verdi.
• kan skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske mål (f.eks. sosial, kunstnerisk, historisk) på verdien av kultur og kunstneriske uttrykk/produkter.
• kan kritisk anvende kulturøkonomisk litteratur for å strukturere og formulere faglige resonnementer for avveininger og beslutninger.
• kan formulere spørsmål og gjennomføre en selvstendig, avgrenset forskningsstudie av endringer og utfordringer på et bestemt kulturområde (for eksempel film, musikk, billedkunst o.l.).
• kan bruke relevant teori og metoder fra kulturøkonomi til å bidra i faglig og/eller praktisk utviklingsarbeid i en kulturorganisasjon på en selvstendig måte.

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye temaer/delområder innenfor kultursektoren for å gjennomføre avanserte og selvstendige arbeidsoppgaver.
• kan reflektere selvstendig og kritisk over egen og andres motiver og beslutninger innen kunst og kultur i lys av ulike teorier.