Postgraduate Education in Intellectual Disabilities, Mental Health and Quality Improvement in Practice Programme description

Programplanen for videreutdanning i utviklingshemming, psykisk helse og kvalitetsforbedring i praksis er utarbeidet i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Regional seksjon psykiatri, utviklingshemming/autisme, PUA, KPHA, og Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse, NKUP.

Formålet med studiet er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som har kunnskap om og kompetanse til å bidra til god psykisk helse for personer med utviklingshemming. De skal kunne identifisere lidelser/sykdom slik at personer med utviklingshemming får tilbud om behandling, samtidig som de skal kunne inngå i et helhetlig og tverrfaglig tilbud tilpasset den enkelte bruker.

Nasjonale og internasjonale studier viser at personer med utviklingshemming er mer sårbare for å utvikle psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse enn befolkningen generelt. Likevel er personer med utviklingshemming og psykisk lidelse underrepresentert når det gjelder utredning, behandling, forskning og faglig oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. Personer med utviklingshemming er heller ikke en særlig påaktet gruppe i forbindelse med nasjonale satsninger på bedring av psykisk helse i befolkningen. Mangel på kunnskap hos tjenesteytere både i de kommunale tjenestene og i spesialisthelsetjenesten, kan blant annet medføre at symptomer på psykisk lidelse misoppfattes og tilskrives personens funksjonshemming. Dette er en viktig del av forklaringen på underrapportering og underdiagnostisering av psykisk lidelse blant mennesker med utviklingshemming.

Psykisk lidelse og utviklingshemming generelt har blitt mer fokusert i løpet av de siste tiårene. I dag er det enighet om at mennesker med utviklingshemming utvikler de samme psykiske lidelsene som andre. En gruppe pasienter som er særlig sårbar for å utvikle store og sammensatte vansker ved psykisk lidelse, er personer med utviklingshemming og neuropsykiatriske tilleggstilstander som autismespektrumforstyrrelser (ASD), Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD), Tourettes syndrom etc. Spesielt personer med ASD vil ofte utvikle omfattende vansker forbundet med psykisk lidelse. Disse vanskene kan gi seg utslag i såkalt utfordrende atferd. Slik atferd har tradisjonelt blitt sett på som problematferd og ikke som symptom på psykiske vansker. Det er derfor et stort behov at fagpersoner som har kontakt med personer med utviklingshemming og tilleggsvansker, er i stand til å gjenkjenne tegn på psykiske vansker og samhandle terapeutisk med den enkelte bruker.

Relevans for arbeidsliv

Etter endt utdanning vil kandidatene ha gode forutsetninger for å følge opp brukere med sammensatte vansker ved utviklingshemming og psykisk lidelse. De vil kunne identifisere symptomer og kartlegge utfordringer. Videre vil de kunne bidra i klinisk omsorg og terapeutisk virksomhet. Kandidatene vil dessuten kunne anvende lovverk som regulerer tjenestene og kjenne til hvordan disse tjenestene innen psykisk helsevern organiseres.

I de kommunale, hjemmebaserte tjenestene som yter bistand og helsetjenester til mennesker med utviklingshemming er det stort behov for kompetent oppfølging, noe som mangler i kommunene. Kandidatene vil kunne veilede kollegaer i, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team. Det planlagte utdanningstilbudet vil derfor imøtekomme et etterspurt behov i landets mange kommuner.

Relevans for videre utdanning

Studiet er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning, som er i tråd med samfunnets krav. Gjennom utdanningen stilles det økende krav til refleksjonsnivå og utvikling av analytisk holdning og vurdering. Studentene tilegner seg kompetanse slik at de kritisk kan vurdere teoretisk kunnskap, erfaringer og egne handlinger.

Utdanningen ligger på bachelornivå, og planen for studiet bygger på Lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studiet skal gi yrkesfaglærerne og andre i studiets målgruppe kompetanse i innovasjonsarbeid og yrkes/interessedifferensiering for å kunne tilrettelegge for økt elevdeltagelse og gjennomføring av yrkesfaglig utdanning iht. fagfornyelsen. Gjennom innovasjonspedagogisk tenkning skal lærerne videreutvikle sin entreprenørielle lærerkompetanse, som innebærer å arbeide med kreative, innovative og induktive læringsformer i skapende og utforskende prosesser. De skal også videreutvikle sin evne til å lede slike prosesser ved hjelp av entreprenørielle verktøy. Inkludering og mangfoldsproblematikk står sentralt i et av emnene. Med tanke på bærekraftperspektivet vil det å kunne lede læreprosesser der det anvendes inkluderings og mangfoldstiltak være en viktig ferdighet.

Gjennom hele studiet legges det vekt på en kollektiv læringsprosess gjennom erfaringsutveksling og refleksjon, både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass. Ledelse av læringsprosesser og samarbeid med kolleger, samt gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid på egen skole vil ha stort fokus. I tillegg til studentenes egen kompetanseutvikling, skal studiet bidra til organisasjonsutvikling og endring av praksis på egen arbeidsplass. Dette for at studentene gjennom deltakelse i det profesjonelle læringsfellesskapet vil være med å utvikle skolen. I arbeidskravene skal studentene derfor dele erfaringer, oppdagelser og refleksjoner med medstudenter og kollegaer.

På den måten vil lærerne få et godt utgangspunkt for å innføre det nye læreplanverket og ivareta tilbudsstrukturen.

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, fellesfaglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre kvalifiserte tilsatte i videregående opplæring kan tas opp dersom det er ledige studieplasser.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Videreutdanningen består av to emner – PLU6200 Utviklingshemming og psykisk helse (15 stp.) og PLU6300 Kvalitetsforbedring i praksis innen psykisk helse (15 stp.), totalt 30 stp.

Utdanningen gjennomføres på deltid, med en studieprogresjon på 15 studiepoeng per semester. Utdanningen er nettbasert med tilbud om hybridundervisning, for å være mest mulig fleksibel. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 20 timer pr. uke over 2 semester, totalt 40 uker.

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om de oppnår læringsutbyttene.

Selvstudier

Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se film, løse oppgaver, lese pensumlitteratur og benytte ulike former for e-læringsressurser. Selvstudier og egenaktivitet omfatter også samarbeid med medstudenter via læringsplattformen som å skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i sosiale medier.

Forelesninger

Det benyttes både videobaserte og hybride forelesninger. De hybride forelesningene kan følges fra klasserom på campus eller på nett.

Digitale læringsressurser

Det er utarbeidet videobaserte forelesninger over de mest sentrale temaene i utdanningen. Disse gir oversikt over temaet og danner grunnlag for lesing av pensum. De digitale læringsressursene vil i tillegg bestå av refleksjonsoppgaver, case og historiefortellinger som danner grunnlag for refleksjon både individuelt og i grupper. Hensikten er å oppøve refleksjons- og analyseferdigheter og å dele kunnskap og erfaringer.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. De får øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskriving kan brukes for å dele kunnskap og produsere tekster sammen, for eksempel via Office 365, Teams, eller Google docx.

Diskusjonsforum

Studentene skal delta i digitale diskusjoner i sikre kanaler. Medstudenter og faglærere bidrar med tilbakemeldinger. Studentene oppfordres til å være aktive i diskusjoner på eget arbeidssted og i andre fora.

Webseminar

Webseminar er felles samlinger som foregår nettbasert. Gjennom webseminar får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger. Webseminarene vil også kunne brukes som spørretimer, hvor sentrale fagpersoner er tilgjengelige for spørsmål fra studentene.

Forbedringsarbeid

I emnet PLU6300 Kvalitetsforbedring i praksis innen psykisk helse skal det gjennomføres og dokumenteres et kvalitetsforbedringsarbeid. Her skal det arbeides praktisk med kvalitetsforbedring i praksis. Gjennom dette skal studenten utvikle ferdigheter om systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon og skriftlig og muntlig formidling.

Studiet er organisert som et deltidsstudium over to semestre med samlinger på campus og på nett. Studietilbudet tilsvarer 30 studiepoeng og inneholder følgende to emner à 15 studiepoeng:

• Læringsledelse i innovasjonsprosesser, 15 studiepoeng
• Læringsledelse, mangfold og inkludering, 15 studiepoeng

Studentene gjennomfører arbeidskrav mellom samlingene. Arbeidskravenes fokus er å forske på egen arbeidsplass/skole gjennom konkrete utviklingsprosjekter som studentene skal planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere.

Innovasjonspedagogikk og innovasjonskompetanse er nødvendig å tilegne seg i vår tid der endringer skjer raskt, og samfunnet er i kontinuerlig endring. Emnet Læringsledelse i innovasjonsprosesser vektlegger videreutvikling av studentenes evne til å samarbeide bredt og legge til rette for læring på en måte som fanger interesse og motivasjon hos både elever og aktuelle samarbeidspartnere i videregående opplæring.

Dagens og framtidens skole har en bredt sammensatt elevgruppe, noe som stiller store krav til lærernes tilrettelegging og ledelse av gode læringssituasjoner for elevene. Mangfoldet kan omhandle kjønn, flerkulturalitet, ungdomsidentitet, funksjonsevne, sårbarhet, sosiale forhold og ulike læreforutsetninger. Emnet Læringsledelse, mangfold og inkludering vil vektlegge hvordan gode læringssituasjoner kan tilrettelegges slik at alle elever kan møtes på en verdig måte og ha mulighet til å delta i gode læringsfellesskap. Emnet skal gi yrkesfaglærerne innsikt i og mulighet til å utvikle og nyttiggjøre alternative læringsarenaer med utgangspunkt i elevens individuelle behov og i forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Når faglige ledere og instruktører deltar på studiet, dekker begrepet «elever» i programplanen både elever og lærlinger.

Studiet er nettstøttet og organiseres som deltidsstudium med fellessamlinger og arbeidskrav mellom samlingene.

Læringsledelse i innovasjonsprosesser danner grunnlag for Læringsledelse, mangfold og inkludering, men emnene kan gjennomføres uavhengig av hverandre.

Normal progresjon er 15 studiepoeng per semester.

Faglige innholdsmomenter som er gjennomgående i hele studiet

• Innovasjon i yrkesfaglig opplæring
• Entreprenørielle verktøy
• Læringsledelse i endring og utviklingsprosesser
• Ungdoms- og yrkesidentitet
• Flerkulturell forståelse
• Multimodale presentasjoner

Studiet organiseres på deltid og er samlings- og nettbasert. Det legges vekt på oppgave- og prosessorientering, prosjekt- og utviklingsarbeid, deltakermedvirkning og erfaringslæring.

På samlingene legges det opp til en kollektiv læringsprosess. Introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppearbeid og erfaringsdeling med refleksjon er i fokus. I tillegg kommer det systematiske og praktiske arbeid med læring og utvikling på egen skole, som må organiseres opp og integreres i det daglige arbeidet. Mellom samlingene forutsettes det at studentene deltar på nettbasert samhandling.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Arbeidskravene skal bidra til refleksjon og læring, og bidra til å sikre at studenten er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om 80% tilstedeværelse hvert semester for å kunne avlegge eksamen.

Se for øvrig beskrivelse av arbeidskrav under hvert enkelt emne.