ORI2100 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emneplan

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GMT1100 Matematikk, emne 1.

I dette emnet behandles ulike aspekter ved brøk, sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent og koblingen til proporsjonalitet grundig. Særlig viktig er arbeid med ulike representasjoner for brøk, resonneringsstrategier knyttet til brøk og forhold, og hvordan elever utvikler forståelse av proporsjonalitetsbegrepet. Videre arbeides det med ulike innfallsvinkler til algebra og med funksjonsbegrepet. Utvikling av matematisk språk og tenkning gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse er sentralt i emnet. I dette emnet behandles også perspektiver knyttet til analyse av elevers matematiske utvikling.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• har kunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
• kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring

Generell Kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Fagdidaktikk:

Studenten

• Har kunnskap om læreplaner, skolens verdigrunnlag og gjeldende plan og lovverk.
• Har kunnskap om fagets historie og egenart i en samfunnskontekst, herunder bærekraftsproblematikk, kulturelt mangfold og verdsetting av kulturelt mangfold.
• Har kunnskap om estetiske læreprosesser, kreativitet og barn og unges visuelle språk.
• Har kunnskap om fagdidaktisk forskning, relevant for undervisningsplanlegging og fagutvikling.
• Har grunnleggende innsikt i akademisk skriving og kildehenvisning.

Pedagogikk:

Studenten

• Har kunnskap om lærerrollen, klasseledelse, skolen som organisasjon og overgangen mellom utdanningsnivåer.
• Har kunnskap om praktiske og estetiske læringsprosesser og betydningen for læring, danning og identitetsutvikling hos barn og unge.
• Har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, som mobbing, krenkelser, vold og seksuelle overgrep mot barn.
• Har kunnskap om barne- og ungdomskultur og fellesskapets betydning for et inkluderende skole- og læringsmiljø.
• Har kunnskap om observasjon som forskningsmetode og som verktøy for undervisningsplanlegging

Undervisningspraksis:

Studenten

• Har kunnskap om lærerens rolle og profesjonelle hverdag, herunder rettigheter og plikter.
• Har kunnskap om samspill mellom elever, mellom elev og lærer og om klasseledelse og skolehjemsamarbeid.
• Har kunnskap om undervisningsplanlegging, læreprosesser, arbeidsmåter og læremidler rettet mot design, kunst og håndverk.
• Har kunnskap om hvordan lokale, regionale og nasjonale satsninger påvirker skolefag og undervisning.

Ferdigheter

Fagdidaktikk

Studenten

• Kan analysere læreplaner og begrunne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer ut fra fagdidaktisk teori.
• Kan vise profesjonsfaglig digital kompetanse i planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av undervisning.
• Kan drøfte og reflektere over skolefagets historiske utvikling.
• Kan drøfte betydningen av faget i dag ut fra bærekraftsperspektiv, digitalisering og teknologisk utvikling.

Pedagogikk

Studenten

• Kan bidra til elevers kreative prosesser, estetisk opplevelse og estetisk erfaring.
• Kan anvende kunnskap om klasseledelse og barn og unges utvikling i undervisningsplanlegging.
• Kan identifisere mulige tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep og er kjent med relevante faginstanser for samarbeid og iverksettelse av nødvendige tiltak.
• Kan drøfte barn- og ungdomskultur i en samtidskontekst og de praktiske og estetisk fagenes potensial for kommunikasjon, samhandling, dannelse og livsmestring.

Undervisningspraksis

• Kan bruke observasjon av undervisningssituasjoner som grunnlag for analyse og faglig drøfting.
• Kan planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere undervisning, både for enkelte økter og perioder.
• Kan utvikle mål for opplæringen og bruke ulike vurderingsmåter for å fremme læring, elevmedvirkning og lærelyst.

Kan inkludere tverrfaglige tema i undervisningsplaner og legge til rett for tverrfaglig samarbeid.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan drøfte undervisning, læring og fag i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiv.
• Kan ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet i planlegging og gjennomføring av undervisning.
• Kan motta og bruke tilbakemeldinger på egen praksis på en konstruktiv måte for videre utvikling.

Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 2. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

• Arbeidskrav 1 emne 2: En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og/eller fagdidaktiske emner. Programmering eller IKT som hjelpemiddel skal være en del av arbeidskravet. Omfang tilsvarende tilsvarende 2000 ord +/- 10 %. Individuell innlevering.
• Arbeidskrav 2 emne 2: Ett skriftlig oppdrag knyttet til gjennomføring av observasjon og/eller undervisning av elever. Omfang ca. 5000 ord +/- 10 %. Det kan i tillegg innebære muntlig framlegg på ca. 20 minutter (faglærerne presiserer). Gruppeinnlevering.
• Arbeidskrav 3 emne 2: Ett skriftlig oppdrag knyttet til gjennomføring av observasjon og/eller undervisning av elever. Omfang ca. 5000 ord +/- 10 %. Gruppeinnlevering.
• Arbeidskrav 4 emne 2: Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under avsnittet «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

En individuell skriftlig, hjemmeeksamen over tre dager der fagdidaktikk, pedagogikk og praksiserfaringer inngår. Fagdidaktikk og pedagogikk vektes likt. Omfang totalt: 2500-3000 ord.

Eksamensresultatet kan påklages.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

To sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Utvidelser av tallområdet:

• Brøk, rasjonale tall, negative tall og irrasjonale tall
• Elevers utfordringer med utvidelsene av tallområdet

Begrunnelse, argumentasjon og bevis:

• Potensialet for arbeid med holdbar argumentasjon i grunnskolen
• Ulike bevis innen algebraisk tenkning og tallteori

Didaktiske temaer som behandles spesielt i dette emnet

• Undersøkende virksomhet
• Teorier om lærerkompetanse i matematikk
• Vurdering og kartlegging
• Vurdering av digitale læringsressurser for matematikk
• Diagnostisk undervisning
• Didaktisk planlegging