NATA6120 Naturfag 1, trinn 5-10, emne 2 Emneplan

Det andre emnet i naturfag 1 inneholder fire hovedtemaer: Kjemi 1, Teknologi og design I, Det miljøbevisste mennesket 1 og Naturfagdidaktikk 1. Innholdet i læringsutbytteformuleringene er konkretisert i punkter i hvert hovedtema. Emnet avsluttes med muntlig eksamen.

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle. Sluttvurdering måler og godkjenner oppnådd læringsutbytte, og knyttes til eksamen og praksisopplæring.

Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Kvalitative vurderingskriterier

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se OsloMets nettside https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Studieprogresjon

I henhold til §3 i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer i følge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid

Progresjonskrav

Normal progresjon for en heltidsstudent er å avlegge 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har bestemte progresjonskrav. Det betyr at studenter må oppfylle følgende for å kunne påbegynne siste studieår:

• Studenten må ha bestått alle kunnskapsområder fra 1.klasse for å begynne på sitt siste studieår.
• Studenten må ha oppnådd minimum 80 studiepoeng ved utgangen av andre studieår for å begynne på siste studieår.
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravet får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.

Emne 2 er delt inn i fire hovedtemaer:

• Kjemi I
• Det miljøbevisste menneske
• Jorda, planeten som ble levende 1b
• Teknologi i skolen I
• Naturfagdidaktikk Ib

Kjemi I

Emnet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.

• Kjemi i skolen og kjemididaktikk
• Undervisning og læring av begreper som brukes om stoffer
• Om praktisk arbeid i kjemi
• Sikkerhet, oppbevaring og håndtering av stoffer
• Grunnstoffene og periodesystemet
• Stoffers oppbygning, egenskaper og nomenklatur - belyst ved modeller
• Generelt om kjemisk reaksjoner
• Hovedtyper av kjemiske reaksjoner

Naturfagdidaktikk 1b

Emnet ivaretar kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å være naturfaglærer i grunnskolen. Emnet undervises både som eget tema, som del av de andre hovedtemaene.

• Praktisk arbeid
  • Ferdigheter i praktisk arbeid
• Varierte arbeidsformer
  • Ulike arbeidsformer i naturfag
  • Nysgjerrigper
• Grunnleggende ferdigheter
  • Regning i naturfag (diagrammer, grafer ol.)
  • Fagtekster

Det miljøbevisste menneske 1

Emnet omfatter kunnskap om miljøutfordringer og miljøundervisning i skolen.

• Jordas klima
• Den normale drivhuseffekten, endring i drivhuseffekten og klimaendringer, årsaker, konsekvenser og tiltak
• FNs klimapanels scenarier for fremtidig klima
• «Bærekraftig utvikling» og miljøutfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold
• Vær og værfenomener

Jorda, planeten som ble levende 1b

Emnet omfatter emner i biologi, med vekt på biologiskmangfold og bærekraftig utvikling

• Kretsløp i naturen (kretsløpene til C, N, P og H2O)
• Det biologiske mangfoldet

Teknologi i skolen 1

Emnet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk.

• Kraft, arbeid og energi
• Teknologi og teknologididaktikk
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter som gjelder utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

x

Generelle regler om innlevering og godkjenning av arbeidskrav, er gitt i fagplanens hoveddel (over).

Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges:

I hovedtemaet "Kjemi 1":

• Gjennomføring av praktisk arbeid i klasse der elevene skriver rapport. Didaktisk refleksjonsnotat (1500 ord +/- 10%).
• Prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser (20 minutter).
• Praktisk prøve. Omfang 15 min.

I hovedtemaet "Naturfagdidaktikk I"

• Et individuelt «over-tid»-prosjekt som presenteres digitalt med lyd og bilder (omfang på presentasjonen: inntil fem minutter).
• Kunnskapsutbyttet fra minst ett av årets arbeidskrav skal deles muntlig med kolleger på teammøte, seksjonsmøte eller personalmøte (omfang: inntil 15 minutter) Kort skriftlig oppsummering (inntil 500 ord)

I hovedemnet "Det miljøbevisste menneske 1":

• Utvikle en argumenterende tekst (inntil 1500 ord)

I hovedtemaet "Teknologi i skolen 1":

• Lage et produkt av valgfritt materiale som fokuserer på utnyttelse og overføring av energi. Skrive prosjektrapport/designmappe som inneholder faglig diskusjon og teknisk fremgangsmåte. Omfang 1500 ord +/- 10 %.
• Individuell presentasjon av prosjektet i en parallellsesjon.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om deltakelse på de aktivitetene som er nevnt nedenfor.

I hovedemnet «Teknologi i skolen I»:

• Deltakelse på presentasjonsdag i teknologi i skolen.

I hovedemnet «Kjemi I»:

• Deltakelse på prøve i navn og formler og praktisk prøve.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Vår. NATA6120 emne 2: Individuell muntlig eksamen. A-F.

Avsluttende vurdering i emne 2 gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen er en individuell muntlig eksamen med praktisk(e) innslag. Omfanget er 40 minutter forberedelsestid og om lag 40 minutter eksaminering. Temaene gjøres kjent seinest tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett tema. Alle trykte og skrevne hjelpemidler kan brukes i forberedelsestiden. Fagseksjonens samlinger er tilgjengelig. Muntlig eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.

Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.

Muntlig eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.