Programplaner og emneplaner - Student
MSL3000 Learning with Mobile Technologies Course description
- Course name in Norwegian
- Learning with Mobile Technologies
- Study programme
-
Teacher Education 5.-10. gradeTeacher Education 5.-10. gradeTeacher Education 5.-10. gradeTeacher Education 1.-7. gradeLearning with Digital and Mobile TechnologiesLearning with Mobile Technologies
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2019/2020
- Programme description
- Course history
-
Required preliminary courses
No prerequisites required.
Learning outcomes
At the end of the course, the student has obtained the following learning outcomes:
Knowledge
The candidate
- has knowledge of key topics, theories, issues, processes, tools and methods within the field of social mobile learning
- is familiar with research and development in the field both on national and international levels
- can identify pedagogical opportunities and concerns of social mobile learning
- can update his or her knowledge in the field of social mobile learning
- is familiar with the history of social and mobile learning and their international, social and educational implications
- is familiar with current and emerging social mobile technologies in general and for educational purposes
Skills
The candidate
- can use and critically evaluate learning with mobile social technologies and their relevance as tools for individual and collaborative learning
- can design learning activities using mobile social technologies, can apply academic knowledge to practical and theoretical issues within this field
- can seek out ideas and insights, assess and refer to information and academic texts and relate these to learning and teaching with mobile social media
General competence
The candidate
- has insight into relevant ethical issues related to the use of mobile social media in learning environments
- can plan and carry out tasks and projects alone or as part of a group and in accordance with ethical requirements and principles
- can present academic material such as theories, problems and solutions related to mobile social media, both in writing and orally, as well as making use of current and emerging social mobile technologies
- can articulate, exchange opinions and participate in relevant networks to enhance and enrich both own and others' professional development
- is familiar with new ideas and innovation processes and can seek insight from leading edge practice and research in the field of learning with mobile social media
- can reflect on social mobile learning practices and relate these to national and international research, policies and practices
Content
The principal topics are:
Mobile digital technologies in school and society : Focuses on mobile technologies in a learning context. Educational perspectives, teachers' beliefs and attitudes towards mobile technologies for learning purposes are topics that will be taken up. This track involves studying the concept of digital literacy and sociological and philosophical issues with regards to mobile technologies.
Mobile social devices and services : Focuses on different devices that can be harnessed for learning purposes. The students will assess different devices such as tablet computers, smart phones, wearable computers and other emerging mobile technologies and their educational value. The notion of BYOD (Bring Your Own Device) will also be taken up and assessed with regards to their use in school, organization of the classroom and its management. Topics such as different alternatives to cloud computing services will be taken up.
Social games : Focuses on both the possible educational aspects in different game genres as well as creating games (visual programming). Cyberspace issues in social media such as e-safety, cyber ethics, privacy and copyright (authorship), e-citizenship/ empowerment / participation will also be presented. How ICT is used on in different curricula will be highlighted, in both national and international perspectives. Evaluating different technologies for learning purposes will also be emphasized.
Seminar activities will be conducted in class, and students are expected to participate actively. Activities alternate between lectures, student seminars and practical sessions. A major part of the course is focused around pedagogical project work.
The students will collaborate on a given project. Participation in all tasks (planning, designing, implementation and presentation) is mandatory. The project work consists in developing and designing technology enhanced learning environments. The learning environments have to be tested in school.
Teaching and learning methods
Bibliotek- og informasjonsvitenskap gir bred kompetanse i organisering, gjenfinning og formidling av ulike medieformer og tekster, der brukeraspektet står sentralt. Informasjon, kunnskap og kultur i det flerkulturelle og digitale samfunnet vektlegges. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek, og også til arbeid i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår. Studiet er organisert i emnegrupper, der også de forskjellige metodefagene inngår. Det er en sterk sammenheng mellom studiets forskjellige deler.
Studiet er treårig og fullført studium kvalifiserer til søknad om opptak til masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap.
Bachelorgraden oppnås i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Fullført og bestått studium gir graden Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap, jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Library and Information Science.
Course requirements
Before the student can sit exams two course work requirements must be met. These assignments are subject to peer assessment response according to specific criteria. The two course work requirements are:
- Paper on mobile technologies in teaching and learning (2000 words).
- Pedagogical evaluation of digital learning resources and tools for mobile learning platforms (1000-1500 words).
The assignments are marked -accepted- or -not accepted-. Students who are assessed with -not accepted- may rewrite and submit maximum two new versions of the assignment in agreement with the teacher.
Assessment
For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.
Permitted exam materials and equipment
Kunnskaper
En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap
· har bred kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og problemstillinger
· har kunnskap om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes på fagområdet
Ferdigheter
En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap
· kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek- og informasjonsvirksomhet
· har kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for profesjonsutøvelse innen biblioteksektorens ulike deler og i virksomheter der dokumenthåndtering og informasjons- og kulturformidling inngår
· kan bidra til utvikling av god praksis innen fagområdet
Generell kompetanse
En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap
· har evne til analytisk tenkning og refleksjon
· kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
· kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre
· har beredskap til å møte forandringer i yrkeslivet
· har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen fagområdet
Grading scale
Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Arbeidsmåter kan være forelesninger, øvingsoppgaver, oppgavegjennomgåelser, skrivekurs, studiebesøk, diskusjoner, prosjektarbeid, studentpresentasjoner, gruppearbeid, seminarer, kollokvier, veiledning, respons, praksis og selvstudium.
Examiners
Praksis
I bachelorstudiet inngår ti ukers praksis i bibliotek, arkiv eller beslektede virksomheter. De ni praksisukene er fordelt på to perioder. Alle studenter må gjennomføre praksisukene selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.
Første praksisperiode er lagt til slutten av andre semester 1. studieår som en del av emnet BIB1100 Bibliotek og samfunn. Annen praksisperiode er lagt til starten av andre semester 2. studieår og inngår som del av emnet BIBPRAK 2 Undersøkelsesmetoder i teori og praksis.
Admission requirements
Femte semester av bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er et internasjonalt semester hvor studenter kan ha et utvekslingsopphold hos en av våre utenlandske partnerinstitusjoner. Instituttet har avtaler innenfor Erasmus+- og Nordplus-programmene. Studentene kan også søke på OsloMets avtaler utenfor Europa. Mer informasjon om utvekslingsopphold finnes på OsloMets og fakultetets hjemmesider.
Flere av de valgfrie emnene i femte semester har engelsk som undervisningsspråk for å kunne tilby dem for internasjonale studenter fra våre partnerinstitusjoner. Med en blandet studentgruppe av norske og utenlandske vil også studenter som ikke reiser på utveksling få internasjonal erfaring.