MOKV2500 Fiksjonsfilmproduksjon for nett og TV Emneplan

Fiksjonsfilmproduksjon for nett og TV er eit valfritt emne i 4. semester av bachelorstudiet i medium og kommunikasjon.

Emnet tek for seg fiksjonsfilmproduksjon, både teoretisk og praktisk, for nett og TV. Emnet har særleg vekt på forteljartekniske ferdigheiter, manusutvikling og kunnskap om produksjonsprosessen, frå ideutvikling til ferdig film.

Undervisningsspråk er norsk.

For å ta dette emnet må studenten ha bestått karakter i emnet MOKV2200 Dokumentar- og nyheitsproduksjon for nett og TV eller emne som tilsvarer dette.

Bachelorstudiet i medium og kommunikasjon følger dei generelle reglane for studieprogresjon. (Sjå programplanen.)

Kunnskapar

Studenten har god kunnskap om

• teoriar og prinsipp for manusskriving, samt manusutvikling
• opptaksteknikk - kamera, lydopptak, lyssetting og redigering
• lyd og bilde som forteljarelement i ei audiovisuell fortelling
• prosjektarbeid med eit større prosjekt for nett og TV

Ferdigheiter

Studenten kan

• skrive og utvikle manus til korte fiksjonsfilmar
• visualisere og fortelje effektivt med lyd og levande bilde
• klippe fiksjonsfilm for nett og TV
• planlegge og produsere ein kort fiksjonsfilm frå ide til ferdig film

Generell kompetanse

Studenten kan

• ha roller som produsent, foto, regi, lyd, klipp eller manusforfattar på ein kort fiksjonsfilm eller ein web-serie
• gjere regiarbeid, både visuelt og i arbeid med skodespelarar
• lage korte fiksjonsfilmar og ein webserie for nett og TV, levert som eit prosjektorganisert arbeid

Emnet strekker seg over eitt semester og er lagt opp som forelesingar, seminar, kollokvie- og gruppearbeid, tekniske kurs og praktisk retta gruppeoppgåver. Studentane vil få ei grundig teoretisk innføring i opptaksteknikk for så å prøve ut dette i praksis.

Studentane skal utvikle og skrive manus i grupper for ein fiksjonsfilmproduksjon. I tillegg skal dei lage ein produksjonsplan. Etter gjennomgang og rettleiing av manus og produksjonsplan skal medieproduksjonen produserast i grupper på normalt 3-5 studentar. Alle grupper skal ha ein rettleiingstime før produksjonsstart for å kvalitetssikre arbeidet.

Undervisninga skjer fysisk, på campus.

Det er fire arbeidskrav i emnet:

• Gjennomført klippeøving. Formålet med dette arbeidskravet er å klippe saman ei scene frå ein film eller serie individuelt, for å øve seg på fiksjonsfilmklipping.
• Gjennomført kurs i manusutvikling. Formålet med dette arbeidskravet er å sikre nødvendig deltaking for å få nødvendige manuskunnskapar.
• Refleksjonsnotat om forarbeidet til eksamensproduksjonen, med vekt på den fagfunksjonen studenten har i produksjonen. Formålet med dette arbeidskravet er å sikre at studentane har budd seg til sin fagfunksjon på eksamensproduksjonen.
• Deltaking i rettleiingstime og gjennomgang av arbeidskrav

Arbeidskrava vert godkjende av faglæraren. Alle arbeidskrava må være leverte innan fastsett frist og godkjende før studenten kan gå opp til eksamen.

For å sikre at studentane får fagleg kontinuitet og grunnlag for å nå nødvendige tekniske ferdigheiter, er det obligatorisk deltaking ved all undervisning. Fråvær utover 20 prosent kan føre til tap av eksamensretten.

Fristar og nærmare detaljar for innlevering av arbeidskrav kjem på undervisningsplanen som vert lagt ut i starten av kvart semester.

Studentar som ikkje får godkjend arbeidskrav ved første forsøk, kan levere inn omarbeidd versjon ein gong. Fråvær utover 20% på kurset i manusutvikling gjer at studenten kan miste retten til å gå opp til eksamen. Ved dokumentert sjukdom eller andre tungtvegande årsaker kan ein eigen frist avtalast med faglæraren.

Fiksjonsfilmproduksjonen skal leverast som eit større prosjektorganisert arbeid. Arbeidet skal dokumentere arbeidsprosessen til studentane - frå idé til ferdig produkt.

Den avsluttande vurderinga i emnet er sett saman av to eksamensdelar:

Eksamensdel 1: Gruppas fiksjonsfilmproduksjon inkludert manus og produksjonsplan. Det er ei felles gruppevurdering på eksamensdel 1. Omfanget på produksjonen er ca. 10 minutt.

Eksamensdel 2: Individuelt refleksjonsnotat med teoretisk del på 5-10 sider. Bruk fagtekstmalen i dette arbeidet. Normalt oppsett er halvannan linjeavstand, skriftstørrelse 11 eller 12 og Times New Roman, Calibri eller tilsvarande font. Litteraturliste, innhaldsliste og eventuelle vedlegg kjem i tillegg. Det individuelle refleksjonsnotatet dannar grunnlaget for justering av karakteren gitt i del 1. Karakteren kan justerast eitt trinn opp eller ned.

Klagefrist startar etter at sensur har falle på eksamensdel 2.

Alle delar av eksamen må vere bestått for at studenten skal stå på eksamen.

Studentar som ikkje består del 1 av eksamen kan som gruppe levere ein revidert versjon ein gang. Studentar som har bestått del 1, men ikkje består del 2 kan konte eksamen ved å levere del 1. på nytt saman med ein revidert del 2.

Alle hjelpemiddel er lov, så lenge ein følger reglar for kjeldebruk.

Gradert skala A-F.

Emnet er en videreføring og utdypning av Pedagogikk I. Emnet tar opp faglig og personlig læring og utvikling, oppdragelse, undervisning og sosialisering. Emnet skal bidra til utvikling av lærerens profesjonelle skjønn og handlekraft og danne grunnlaget for praktisk-pedagogisk virksomhet. Emneområdet består av tre målområder:

læreren, eleven og opplæringen II

læreren og eleven i organisasjonen II

læreren, eleven og skolen i samfunnet II

Emnet skal gjøre studentene fortrolige med de formelle rammer som læreren må forholde seg til. Hovedtema er forholdet lærer, elev/elevgrupper og lærestoff, ulike syn på læring og utvikling og ulike kulturelle forhold og deres betydning for barn og unges selvforståelse, utvikling og læring. Refleksjon og bevisstgjøring rundt yrkesetiske dilemmaer i skolen står sentralt.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om danningens og utdanningens betydning i et samfunn i endring, med særlig vekt på demokrati, bærekraftighet og mangfold
• har kunnskap om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om samiske forhold og samiske elevers rettigheter
• har kunnskap om skolens organisasjon, og sammenhenger mellom samfunnsutvikling, utdanningspolitikk og skolens rolle i samfunnet
• har kunnskap om unges læring, utvikling, motivasjon og forskjellige perspektiver på hva som kan fremme god læring
• kunnskap om og perspektiver på skolen som sosial og faglig møteplass, generelt og spesifikt i et flerkulturelt perspektiv

Ferdigheter

Studenten:

• kan analysere, drøfte og begrunne egne pedagogiske valg med utgangspunkt i læreplaner, relevante styringsdokumenter, yrkesetikk, pedagogisk teori og praksiserfaring
• kan drøfte og analysere utdanningspolitiske spørsmål, formål, ideologier og praksiser
• kan vise og utøve en autonom og profesjonsetisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, og fremme dialog, toleranse og respekt
• kan orientere seg i faglitteratur, reise relevante problemstillinger, undersøke og drøfte disse kritisk og utvikle sin egen faglige praksis

Generell kompetanse

Studenten:

• kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nyskaping i opplæringen
• innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål
• kan utvikle sin læreridentitet i møte med elever og skole, videreutvikle egen kompetanse og samtidig bidra til både kollegers og skolens utvikling
• kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket.