MOK3900 Bacheloroppgave Emneplan

Bacheloroppgaven er et obligatorisk emne i 6. semester.

I en bacheloroppgave viser studentene at de behersker kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom studiet. Bacheloroppgaven er studentens svennestykke. Det er tre mulige typer bacheloroppgave:

• Skriftlig oppgave
• Produksjonsoppgave
• Kombinasjonsoppgave

Den enkelte type bacheloroppgave er nærmere beskrevet under 'Organisering og arbeidsmåter'.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser:

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har oversikt over aktuell teori og forskning på det området som oppgaven omhandler og kan anvende dette på eget materiale

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke praktiske og teoretiske kunnskaper til å gjennomføre et bacheloroppgaveprosjekt
• i en hver type bachelorprosjekt inngår det
  • presentasjon av tema og problemstilling
  • bruk av relevant teori og metode
  • drøfting av problemstilling i lys av teori og ervervede kunnskaper

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte egne valg av metode og teoretisk grunnlag i forhold til alternative løsninger
• er i stand til å gjennomføre og formidle et selvstendig arbeid

I bacheloroppgaven anvender studenten teorier og metoder fra studiets fagområder på en selvstendig valgt problemstilling. Studentene velger selv tema for oppgaven. 

Studentene kan velge mellom tre ulike oppgavetyper:

i) Skriftlig bacheloroppgave

Skriftlige bacheloroppgaver skrives normalt individuelt. Den skriftlige bacheloroppgaven har form av et mindre vitenskapelig arbeid. Studenten skal vise fakta- og teorikunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å sette denne kunnskapen inn i en sammenheng og evnen til selvstendig og nyansert drøfting. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder. Omfanget av den skriftlige bacheloroppgaven (se Vurdering) skal normalt være 20-25 sider. Etter avtale med veileder kan omfanget utvides til 25-40 sider avhengig av emnets karakter og gruppestørrelse.

ii) Produksjonsoppgave

Produksjonsoppgaver utarbeides normalt i grupper på to-tre studenter, men kan etter særskilt søknad også løses individuelt eller i grupper på opptil fem studenter. Produksjonsoppgaven har form av en medieproduksjon med et analytisk refleksjonsnotat. Medieproduktet skal være gjennomarbeidet i ulike kombinasjoner av tekst, lyd og bilde, med samsvar mellom intensjon og ferdig uttrykk. De estetiske virkemidler skal brukes både kreativt og kontrollert. Studentene skal i produksjonsrapporten analysere og evaluere ferdig produkt og produksjonsprosess, og drøfte de valgte løsningene i lys av oppsatt teori og bakgrunnslitteratur. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder. Studenten skal vise praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å bruke denne kunnskapen kreativt og selvstendig i et medieprodukt. Omfanget av en produksjonsoppgave (se Vurdering) avhenger av medieproduktet og gruppens størrelse. Omfanget av produksjonen avtales med veileder. Produksjonsrapport skal utgjøre ca. 10 sider pr. person.

iii) Kombinasjonsoppgave

Kombinasjonsoppgaver utarbeides individuelt eller i mindre grupper. Kombinasjonsoppgaven består av en mindre medieproduksjon og en skriftlig del. Medieproduktet kan være praktiske eksempler tilknyttet den skriftlige delen, eller være et selvstendig medieprodukt som drøftes opp mot relevant teori i den skriftlige delen. Studenten skal vise praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å bruke denne kunnskapen kreativt og selvstendig i et medieprodukt. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder. Omfanget av en kombinasjonsoppgave (se Vurdering) avhenger av medieproduktets karakter og gruppens størrelse. Omfanget av oppgavens enkelte deler avtales med veileder.

Det gis en ukes undervisning i forskningsmetode i begynnelsen av semesteret. 

Arbeidet med bacheloroppgaven er et selvstendig prosjekt. Studenten skal velge en oppgave innenfor studieplanens områder og målsetninger. Tema må avgrenses, og studenten må velge en avgrensing som er relevant for en yrkesutøvelse på fagfeltet. Det er mulig å knytte bacheloroppgaven temamessig til praksis eller særemne etter nærmere avklaring med veileder. 

Forhåndsgodkjenning

For godkjenning leveres det et skjema i CANVAS med tema for oppgaven. Innleveringsfrist framgår av undervisningsplanen og vil normalt være medio november i 5. semester. I dette skjemaet skal skal studenten informere om hvilken type oppgave de velger og formulere en foreløpig problemstilling og avgrensning av det temaet som er valgt. Forhåndsgodkjenningen er et utgangspunkt for å fordele veiledere.

Veileder

Veileder er normalt en av de faste undervisningsansatte ved bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, og oppnevnes av instituttleder på grunnlag av innlevert skjema (jfr. innledningen). Studentene har krav på inntil fire timers veiledning. Studenten må selv kontakte veileder for å avtale veiledningstimer. Studenten skal forelegge veileder spørsmål og problemstillinger skriftlig før veiledningstimene.

Arbeidskrav: Det er ett obligatorisk arbeidskrav i emnet. I dette arbeidskravet skal studentene legge opp et selvstendig pensum på 1000 sider. Pensum kan ikke inneholde litteratur studenten har hatt på pensum tidligere i denne bachelorutdanningen. Formålet med arbeidskravet er at studentene selv skal finne og sette seg inn i relevant teori, for å fordype seg faglig  i temaet for den enkelte oppgave. Pensumlisten skal godkjennes av veileder innen en avtalt frist, og godkjent pensumliste sendes administrasjonen ved fakultetet for samfunnsfag senest 14. dager før eksamensinnlevering. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Det er en felles vurderingsordning for alle typer bacheloroppgave. Avsluttende vurdering består av to deler. Begge deler av eksamen må bestås for å få bestått karakter. 

Eksamensdel 1: Bacheloroppgave (skriftlig oppgave, produksjonsoppgave eller kombinasjonsoppgave). Omfang og de spesifikke kravene til de tre typene bacheloroppgave er beskrevet under "innhold". Det gis en (samlet) karakter for bacheloroppgaven. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5

Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Høringen har form av en samtale om bacheloroppgaven mellom kandidaten og sensorene. Ved den muntlige høringa kan karakteren på bacheloroppgaven justeres ett trinn opp eller ned for den enkelte kandidat (endelig karakter). Den muntlige høringen varer vanligvis 25-30 minutter. Muntlig høring gjennomføres normal rundt tre uker etter innlevering av bacheloroppgavene (eksamensdel 1)

Ny/utsatt eksamen og klage

Studenter som ikke består ordinær eksamen, uavhengig av del, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse og gå opp til en ny individuell muntlig høring.

Hvis besvarelsen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning.

Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny besvarelse basert på en ny problemstilling neste gang ordinær eksamen gjennomføres. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren.

Studenter kan klage på endelig karakter etter gjennomført mulig eksamen. Ved endring i resultat på oppgaven etter klage, må studenten fremstille seg til ny muntlig høring.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F. 

Det benyttes intern og ekstern sensor for begge eksamensdeler. Veileder er normalt intern sensor. Alle besvarelser sensureres av to sensorer.