MOK2000 Profesjonsetikk og journalistikk Emneplan

Undervisningen veksler mellom forelesninger, seminarer og studentaktiv veiledning der dialog og refleksjon knyttet til teori og praksis står sentralt. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, deltagelse i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid.

Undervisningspraksis i grunnopplæringen inngår i emnet. Praksis gjennomføres enten i grupper eller individuelt. Praksis er prosjektbasert og gir rom for utprøving og aksjonsrettet undervisning. Praksis gjennomføres i samarbeid med praksisstedet. Studenten veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av perioden. Resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksis. Heftet følger studenten alle fem årene.

Skriftlig rapport basert på praksis og metodiske undersøkelser fra praksisarenaen. Rapporten utarbeides i gruppe (inntil fem studenter pr gruppe). Omfang 2500-3500 ord. Eksamensresultatet kan påklages.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende kunnskaper om profesjonsetikk, herunder journalistisk etikk knyttet til innholdsproduksjon.
• kjenner til aktuelle lover, regler og rettigheter av betydning for journalistikk, informasjons- og kommunikasjonsarbeid, herunder Vær-Varsom plakaten, personvern, kildenes rettigheter, offentlighetsloven, opphavsrettigheter og redaktøransvaret

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta gode profesjonsetiske og kildekritiske vurderinger
• kan analysere mediale uttrykksformer på en kritisk og reflektert måte
• kan uttrykke seg i journalistiske sjangre

Bestått - Ikke bestått.

Det er obligatorisk å delta på minst 80 prosent av forelesingene. Fravær på mer enn 20% fører til tap av eksamensretten.

For at studenten skal få styrket ferdighetsmålene i emnet skal de produsere to egne journalistiske arbeid, et intervju og en reportasje, som de så skal analysere og vurdere i metoderapporter:

• Arbeidskrav 1: Det første arbeidskravet (intervjuet) har tekstlengde på 3500 tegn (inkl mellomrom), eller max 3 minutter hvis det leveres lyd/bilde. I tillegg skal det leveres en metoderapport på inntil 3 sider.
• Arbeidskrav 2: Det andre arbeidskravet (reportasjen) skal være på inntil 8000 tegn (inkl mellomrom) hvis tekst er den dominerende medietypen. Omfanget vil variere mer hvis det benyttes flere medietyper og lengde skal da avtales med rettelærer for gruppegjennomgange. I tillegg for arbeidskrav 2 skal det leveres en metoderapport på inntil 5 sider.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Arbeidskravene gjennomgås i grupper. Hver student får faglig tilbakemelding fra en lærer og én eller flere medstudenter. Det legges vekt på at studentene fungerer som opponenter på hverandres oppgavebesvarelser. Oppmøte på gjennomganger av oppgavene er obligatorisk. Ved sykdom eller annen tvingende fraværsårsak kan studenten avtale en egen frist med faglærer, men må i så fall gi skriftlige tilbakemeldinger til alle de andre gruppemedlemmenes arbeidskrav i etterkant.

Frister for og nærmere detaljer om innhold og innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Eksamen i emnet er en individuell skoleeksamen på 6 timer.

Ingen hjelpemidler tillatt

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på besvarelsene fra uttrekket skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Andreas Ytterstad