EPN

Emneplan forMJ5900 Masteroppgave

Engelsk emnenavn
Master Thesis
Studieprogram
Høst: Masterstudium i medieutvikling / Masterstudium i medieutvikling, deltid
Omfang
60 stp.
Studieår
2021
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Formålet med masteroppgaven er at studenten skal utføre en selvstendig vitenskapelig undersøkelse knyttet til en problemstilling i studieretningens fagområde.

Forkunnskapskrav

For studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon:

Emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning og MED4100 Innføring i forskningsmetode, samt valgfrie emner på til sammen 40 studiepoeng må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

For studieretningen sakprosa:

Emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning, MED4100 Innføring i forskningsmetode, MJ5300 Sakprosa innføring, samt valgfrie emner på til sammen 30 studiepoeng må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur. 

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: 

Kunnskaper 

Studenten

  • har solide kunnskaper om relevante forskningstradisjoner for medieutvikling generelt og studieretningens fagområde spesielt
  • har solide kunnskaper om relevant metodiske og vitenskapsteoretiske innfallsvinkler for masteroppgavetemaet spesielt
  • har inngående kunnskaper om metodeteori og vitenskapelige krav til særlig etikk, validitet, representativitet, reliabilitet og generaliserbarhet 

Ferdigheter

Studenten

  • har utviklet sine evner til å utarbeide et forskningsprosjekt fra opprinnelig idé til ferdig forskningsrapport i form av en masteroppgave
  • evner å formulere en klar problemstilling med adekvate forskningsspørsmål solid fundert i fagets teorier
  • evner å undersøke et komplisert materiale med metoder som er hensiktsmessige i lys av formålet for undersøkelsen og gjennomføre denne med stor nøyaktighet og grundighet
  • evner å utforme en rapport med klar og tydelig struktur, der konklusjonene som trekkes, har god evidens i de undersøkte data, og der diskusjonen av funnene er rik på perspektiver
  • skriver korrekt, presist og interessevekkende
  • kan anvende referanser, vedlegg etc. i henhold til god vitenskapelig standard

 Generell kompetanse

Studenten

  • har evne til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • har kompetanse i presentasjon av vitenskapelig materiale, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
  • har utviklet kompetanse til selvstendig forskningsarbeid
  • har kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder
  • kan kommunisere og diskutere forskningsprosess og forskningsresultater

Innhold

Masteroppgaven er et vitenskapelig arbeid innen medieutvikling generelt og studieretningens fagområde spesielt. Masteroppgaven skal gjennomføres enten som en teoretisk (1.)  eller en praktisk/teoretisk (2.) oppgave.

  1. Den teoretiske masteroppgaven er en vitenskapelig undersøkelse av teoretisk og/eller empirisk art. Den representerer et selvstendig forskningsarbeid utført under veiledning. At studenten skal forholde seg til en problemstilling innenfor studieretningens fagområde kan bety:

    • spørsmål knyttet til materiale (tekst i vid forstand) fra journalistikk/medier og kommunikasjon/sakprosa

    • spørsmål knyttet til praksis og profesjonsutøvelse innenfor journalistikk/medier og kommunikasjon/sakprosa

    • spørsmål knyttet til journalistikk/medier og kommunikasjon/sakprosa som samfunnsinstitusjon

    • spørsmål knyttet til journalistikk/medier og kommunikasjon/sakprosa som forretningsvirksomhet

    • spørsmål som knytter sammen andre felt med studieretningens fagområde (for eksempel globaliseringsstudier, teknologistudier, økonomistudier, kjønnsstudier, språkstudier, medieantropologi, eller lignende, eller koblinger mellom de tre studieretningenes fagområder)     

  2. Den praktiske/ teoretiske oppgaven er et avansert, individuelt utviklingsarbeid innenfor studieretningens fagområde koplet med forskningsteoretisk og metodisk refleksjon.

    • Den praktiske produksjonen er beregnet for et medium/en virksomhet tilhørende studieretningens fagområde og praksisfelt

    • Den teoretiske delen kan være en kritisk-teoretisk refleksjon over utviklingsarbeidets tilblivelse og eventuelt dets mottakelse, og/eller over språk, virkemidler, tema eller lignende. Den teoretiske refleksjonen skal være fundert i fagets vitenskapelige teori og metode.

    • Den praktiske og den teoretiske delen er knyttet sammen ved at den praktiske delen brukes som materiale for den teoretisk-analytiske refleksjonen i den skriftlige delen.

Valg av praktisk masteroppgave skjer i samråd med veileder som i det enkelte tilfelle vurderer om studenten har den nødvendige forkunnskapen det planlagte prosjektet krever.

Studentene oppfordres til å søke samarbeidspartnere i arbeidslivet innenfor studieretningens fagområde og praksisfelt (det vil si redaksjonelle miljøer/mediebedrifter/kommunikasjonsvirksomheter/forlag eller lignende) i utarbeidelsen av både den teoretiske og praktiske varianten av masteroppgaven.

Arbeids- og undervisningsformer

1. semester

Arbeidet med masteroppgaven starter i de obligatoriske emnene medieutvikling og medieforskning og innføring i forskningsmetode. I disse emnene skal studentene legge fram og diskutere foreløpige skisser til teoretisk utgangspunkt, problemstilling, forskningsdesign og metodevalg for en mulig masteroppgave

2. semester 

Masteroppgaveveileder oppnevnes i andre semester. Etter oppnevningen kan studenten be om en uformell samtale med veileder. I begynnelsen av vårsemesteret arrangeres det et seminar, for alle studenter, knyttet til masteroppgavearbeidet. 

3. og 4. semester

Individuell veiledning. Studentene oppfordres til å organisere skrive- og diskusjonsseminarer der bakgrunns- og metodelitteratur, forskningsdesign, metodiske tilnærminger, utvalg av empirisk materiale og utkast til kapitler, empiriske studier og analyser blir tatt opp. 

Deltidsstudenter forventes ikke å begynne arbeidet med masteroppgaven før i 4. semester.

Studenten har krav på 16 timer individuell veiledning under arbeidet med masteroppgaven. I tillegg kommer gruppeveiledning i seminar. Hovedveileder skal normalt komme fra Institutt for journalistikk og mediefag. Det åpnes samtidig opp for at studentene, etter søknad, kan få tildelt bi-veileder. Antall timer til bi-veileder inngår i de 16 timene studentene har krav på til veiledning av masteroppgaven.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Ingen arbeidskrav

Vurdering og eksamen

Vurderingen består av masteroppgaven og en muntlig eksaminasjon der det settes av én time pr. student til eksaminasjon og tilbakemelding, og der karakteren kan justeres én karakter opp eller ned.

  1. Den teoretiske masteroppgaven skal være på minimum 80 sider og maksimum 100 sider pluss referanselister og eventuelle vedlegg. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen, må den skriftlige eksamensdelen være bestått.
  2. Den praktiske/teoretiske masteroppgaven består av et større praktisk utviklingsarbeid, samt en skriftlig teoretisk refleksjonsoppgave i tilknytning til det utviklingsarbeidet. Den praktisk-teoretiske oppgaven kan være en mulighet til å teste ut hypoteser og utvikle det praktiske feltet (journalistikk, medier og kommunikasjon eller sakprosa). Produksjonsdelen kan godt prøve ut hypoteser som stilles og reflekteres rundt i teoridelen.
    • Skriftlig-teoretisk del: Rundt 50 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.
    • Praktisk del (research, forberedelse, opptak, redigering): Tilsvarende et halvt årsverk. Praktisk del av masteroppgaven er en produksjon beregnet for et medium/en virksomhet tilhørende studieretningens fagområde og praksisfelt. I slike oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil derfor avtales nærmere med veileder.
    • Den praktiske delen teller 50 prosent og den teoretiske delen 50 prosent av endelig skriftlig karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må både den skriftlige eksamensdelen og den praktiske delen være bestått.

Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven på norsk eller engelsk.

Klagefristen løper fra den dagen muntlig er gjennomført og endelig karakter er satt.

Kandidater som ikke består den praktiske delen må fremstille seg til ny/utsatt eksamen i både den praktiske og teoretiske delen. Kandidater som ikke består den teoretiske delen kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen i kun den teoretiske delen.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått.

Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat, jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 5-6 (1. og 2. ledd)

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F

Sensorordning

Masteroppgaven og den muntlige eksaminasjonen vurderes av én intern og én ekstern sensor.