Emneplan forMJ5900 Masteroppgave

Innledning

Formålet med masteroppgaven er at studenten skal utføre en selvstendig vitenskapelig undersøkelse knyttet til journalistfaglige problemstillinger.

Forkunnskapskrav

MJ4000 Journalistikkforskning - teori og metode

Valgfrie emner på til sammen 40 sp. må være avlagt før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Læringsutbytte

Kunnskaper

 

Studenten

 

  • har solide kunnskaper om journalistfagets forskningstradisjon generelt og om relevant vitenskapsteoretiske innfallsvinkler for masteroppgavetemaet spesielt

  • har inngående kunnskaper om metodeteori og vitenskapelige krav til særlig etikk, validitet, representativitet, reliabilitet og generaliserbarhet

 

Ferdigheter

 

Studenten

 

  • har utviklet sine evner til å utarbeide et forskningsprosjekt fra opprinnelig idé til ferdig forskningsrapport i form av en masteroppgave

  • evner å formulere en klar problemstilling med adekvate forskningsspørsmål solid fundert i fagets teori

  • evner å undersøke et komplisert materiale med metoder som er hensiktsmessige i lys av formålet for undersøkelsen og gjennomføre denne med stor nøyaktighet og grundighet

  • evner å utforme en rapport med klar og tydelig struktur, der konklusjonene som trekkes, har god evidens i de undersøkte data, og der diskusjonen av funnene er rik på perspektiver

  • skriver korrekt, presist og interessevekkende

  • kan anvende referanser, vedlegg etc. i henhold til god vitenskapelig standard

 

Generell kompetanse

 

Studenten

 

  • har evne til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger

  • har kompetanse i presentasjon av vitenskapelig materiale, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger

  • har utviklet kompetanse til selvstendig forskningsarbeid

  • har kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder

  • kan kommunisere og diskutere forskningsprosess og forskningsresultater

Innhold

Masteroppgaven er et vitenskapelig arbeid innen journalistfaget og skal gjennomføres enten som en teoretisk (1.) - eller en praktisk/teoretisk (2.) oppgave.

 

1. Den teoretiske masteroppgaven er en vitenskapelig undersøkelse av teoretisk og/eller empirisk art; den representerer et selvstendig forskningsarbeid utført under veiledning. At studenten skal forholde seg til journalistfaglige problemstillinger kan bety

 

  • spørsmål knyttet til journalistisk materiale (tekst i vid forstand)

  • spørsmål knyttet til journalistisk profesjonsutøvelse (metode)

  • spørsmål knyttet til journalistisk etikk

  • spørsmål som knytter sammen andre felt med journalistikk (for eksempel globaliseringsstudier, kjønnsstudier, språkstudier, medieantropologi)

 

2. Den praktiske/ teoretiske oppgaven er et avansert journalistisk arbeid koplet med forskningsteoretisk og metodisk refleksjon.

 

Den praktiske produksjonen er beregnet for et journalistisk medium.

 

Den teoretiske delen kan være en kritisk-teoretisk refleksjon over produktets tilblivelse og dets mottakelse og/eller over språk, virkemidler og tema. Den teoretiske refleksjonen skal være fundert i journalistfagets vitenskapelige teori og metode.

 

Den praktiske og den teoretiske delen er knyttet sammen ved at den praktiske delen brukes som materiale for den teoretisk-analytiske refleksjonen i den skriftlige delen.

Arbeids- og undervisningsformer

1. semester

 

Arbeidet med masteroppgaven starter i emnet Journalistikkforskning - teori og metode . I emnet skal studentene legge fram og diskutere sine prosjektskisser, forskningstema og metodiske opplegg.

 

2. semester

 

Masteroppgaveveileder oppnevnes tidlig i andre semester. Etter tildeling av veileder, kan studenten be om en uformell samtale med veileder. I begynnelsen av vårsemesteret arrangeres det et seminar, for alle studenter, knyttet til masteroppgavearbeidet.

 

3. og 4. semester

 

Individuell veiledning. Studentene oppfordres til å studentorganisere skrive- og diskusjonsseminarer der bakgrunns- og metodelitteratur, forskningsdesign, metodiske tilnærminger, utvalg av empirisk materiale og utkast til kapitler, empiriske studier og analyser blir tatt opp.

 

Studenten har krav på 15 timer veiledning under arbeidet med masteroppgaven. Hovedveileder skal normalt komme fra Institutt for journalistikk og mediefag. Det åpnes samtidig opp for at studentene, etter søknad, kan få tildelt bi-veileder. Antall timer til bi-veileder inngår i de 15 timene studentene har krav på til veiledning av masteroppgaven.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Ingen arbeidskrav

Vurdering og eksamen

Vurderingen består av masteroppgaven og en muntlig eksaminasjon der det settes av én time pr. student til eksaminasjon og tilbakemelding, og der karakteren kan justeres én karakter opp eller ned.

 

  1. Den teoretiske masteroppgaven skal være på minimum 80 sider og maksimum 100 sider pluss referanselister og eventuelle vedlegg. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må den skriftlige eksamensdelen være bestått.

  2. Den praktiske/teoretiske masteroppgaven består av et større journalistisk arbeid, samt en skriftlig teoretisk refleksjonsoppgave i tilknytning til det journalistiske arbeidet. Den praktisk-teoretiske oppgaven kan være en mulighet til å teste ut hypoteser og utvikle det praktiske journalistiske feltet. Produksjonsdelen kan godt prøve ut hypoteser som stilles og reflekteres rundt i teoridelen. Skriftlig del: Rundt 50 sider. Praktisk del (research, forberedelse, opptak, redigering): Tilsvarende et halvt årsverk. Den praktiske delen teller 50 prosent og den teoretiske delen 50 prosent av endelig skriftlig karakter. For å kunne fremstille seg til muntlig eksamen må både den skriftlige eksamensdelen og den praktiske delen være bestått.

 

Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven på norsk eller engelsk.

 

Kandidater som ikke består den praktiske delen må fremstille seg til ny/utsatt eksamen i både den praktiske og teoretiske delen. Kandidater som ikke består den teoretiske delen kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen i kun den teoretiske delen.

 

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave en gang dersom masteroppgaven ikke er bestått.

 

Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat, jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 5-6 (1. og 2. ledd)

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler tillatt

Vurderingsuttrykk

Det benyttes gradert skala med A-E for bestått og F for ikke bestått.

Sensorordning

Masteroppgaven og den muntlige eksaminasjonen vurderes av én intern og én ekstern sensor.

Om emnet

Engelsk emnenavn
Master Thesis
Studieprogram
Høst: Masterstudium i journalistikk, heltid / Masterstudium i journalistikk, deltid
Studiepoeng
60 stp.
Studieår
2018
Pensum
pensum
Timeplan
HØST 2018
Programplan
Høst 2018: Masterstudium i journalistikk, heltid / Masterstudium i journalistikk, deltid