MJ4100 Litterær journalistikk og narrativ sakprosa Emneplan

Litterær journalistikk og narrativ sakprosa gir innblikk i forskjellige typer sakprosa som benytter et journalistisk formspråk eller andre litterære virkemidler, i f. eks. reportasjer og dokumentarer, enkelte typer essayistikk etc. Medieutviklingen tilbyr formater som åpner for bruk av litterære inspirasjoner i journalistikk og sakprosa. Disse har bidratt og bidrar til å utvide det journalistiske sjangerrepertoaret og dermed den journalistiske kvaliteten i flere medier, samtidig som det litterære står sterkere i allmenn sakprosa. Studiet tar sikte på å utdype deltakernes sjangerkunnskap og evner til å formidle i et rikere og mer engasjerende språk.

Gjennom studiet skal studentene drøfte forholdet mellom fiksjon og journalistikk, skjønnlitterære forfattere som journalister, og litterær journalistikk og narrativ sakprosa i et historisk perspektiv. Kurset tar blant annet for seg det litterære essayet, reportasjen - særlig reisereportasjen - dokumentarromanen, litterær dokumentar og nyjournalistikk/New Journalism. Vi studerer forholdet mellom journalistikk/sakprosa og litterær teori, og teorier om bruk av litterære og fortellende virkemidler i journalistikk og sakprosa. Skriveeksperimenter er et viktig innslag i kurset.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om relevante faglige teorier om litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og formenes ulike retninger
• har inngående kunnskap om/forståelse av relevante historiske utviklingstrekk
• har inngående kunnskap om forholdet mellom fiksjonslitteratur og litterær journalistikk/ narrativ sakprosa, og kunnskap om sentrale profesjonsutøveres arbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskapen om litterær journalistikk og narrativ sakprosa i analyse av eget eller andres arbeid
• kan forholde seg kritisk til og analysere teorier om og uttrykk for litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og arbeide selvstendig med tekster innen feltet
• kan anvende litterære virkemidler ved å la seg inspirere av annen litterær journalistikk og narrativ sakprosa, og teorier om denne typen tekster
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kreativ og inspirert skriving og bidra til nytenkning
• kan analysere litterære uttrykksformer i journalistikk og narrativ sakprosa, og formidle selv ved bruk av slike uttrykksformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere faglige problemstillinger på fagområdet og bidra til prosjekter der litterær journalistikk og narrativ sajprosa står sentralt
• har kompetanse til skrivefaglig nytenkning og til å anvende kreativitet, kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• har utviklet dypere forståelse for journalistisk variasjon og variasjon i sakprosafeltet gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen kreativ praksis
• har evne til å reflektere over etiske sider ved bruken av litterære virkemidler

Forelesninger, seminarer, eget skrivearbeid, pensumpresentasjon og veiledning.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar. Hensikten er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.  
• Delta aktivt i veiledningsseminarer med eget tekstarbeid og diskusjon av medstudenters arbeider, knyttet til semesteroppgaven.

Disse arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Det betyr også at studenten må være til stede i minst 25 prosent av timene. Ved fravær fra presentasjon pga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider innen ny frist. Hvis denne ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og  dermed retten til å gå opp til eksamen. Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Studentene kan velge mellom to ulike eksamensformer, begge individuelle:

Enten:

• En teoretisk semesteroppgave, f.eks. analyse av litterær journalistikk eller narrativ sakprosa. Omfang: 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5

Eller:

• En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte tekster inspirert av litterær journalistikk eller narrativ sakprosa, med en tilhørende refleksjonsoppgave. Omfang 12-15 sider. Produksjonen kan ha et omfang på 5-7 sider, refleksjonsoppgaven på 6-9 sider. Skrifttypen er Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Kandidater oppfordres til å søke samarbeid med redaksjonelle miljøer i forbindelse med utviklingen av en praktisk semesteroppgave.

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

En bachelorgrad eller tilsvarende. 

Søker må ha karaktersnitt C eller bedre i det faglige grunnlaget for opptak, jamfør forskrift om opptak til studier ved OsloMet .

Birgitte Kjos Fonn