MGMT4100 Matematikk og matematikkdidaktikk 1 Emneplan

Emnet skal representere en progresjon og utvidelse med utgangspunkt i matematikkfaget i syklus 1. Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning og utviklingsarbeid. Arbeidsmåtene i emnet er tett knyttet til forskning og utviklingsarbeid. Emnet behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning. Emnet skal gi et faglig og metodologisk grunnlag for selvstendig arbeid med egen masteroppgave.

Emnet Matematikk og matematikkdidaktikk 1 handler om hvordan matematisk kunnskap utvikles. På den ene siden ser vi på hvordan matematisk kunnskap er utviklet gjennom historien og på matematikkens egenart. Det legges vekt på matematikkens oppbygning ved hjelp av stringente beviser. Dette behandles med vekt på tallteori, og studentenes kompetanse innen tallteori skal også utvikles gjennom emnet. På den andre siden ser vi på hvordan elever tilegner seg matematisk kunnskap, gjennom arbeid med sentrale læringsteorier. Noe av undervisningen kan bli gitt på engelsk.

Matematikk og matematikkdidaktikk 1 er det første av tre emner i Matematikk og matematikkdidaktikk (45 stp.) på syklus 2. For å starte på emnet kreves det fullført 60 studiepoeng i matematikk på syklus 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i tallteori med relevans for grunnskolen
• har inngående kunnskap om matematikkdidaktisk forskning og teori relevant for læring i matematikk
• har inngående kunnskap om elevers læring

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om matematikkfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige problemstillinger
• har profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til tallteori

Vurderingen vil være basert på et semesterprosjekt i grupper på 2 studenter. Eksamen i to deler består av:

1) Gruppeprosjektrapport (3000-5000 ord). Prosjektrapporten teller 80 % av endelig karakter.

2) Gruppeprosjektpresentasjon (10 minutter). Muntlig eksamen teller 20 % av endelig karakter.

Begge eksamenene må være bestått for å bestå emnet. Muntlig eksamen kan ikke påklages.

Ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått eksamen eller lovlig fravær kan studenten søke om ny eller utsatt eksamen. Nye eller utsatte eksamener tilbys innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Studenten er ansvarlig for å søke om ny/utsatt eksamen innen de tidsfristene som er satt av OsloMet. Forskrift om nye eller utsatte eksamener er tilgjengelig i Forskrift om studier og eksamener ved OsloMet.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamen bli benyttet. Dersom muntlig eksamen benyttes kan eksamensresultatet ikke påklages.

Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Å utvikle "inngående kunnskap" som læringsutbyttebeskrivelsene krever, forutsetter at man også har anledning til drøftinger, muntlig og skriftlig. På denne bakgrunn er det følgende arbeidskrav:

• Studenten skal delta i drøfting av fagstoff i minst sju seminarøkter. I minst tre av disse skal studenten individuelt eller i gruppe legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff, tidsramme om lag 20 minutter per gang.
• En innleveringsoppgave i gruppe med et omfang på 5-10 sider knyttet til det matematikkfaglige innholdet i emnet.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• beskrive prinsippene for industrielt Ethernet, feltbussystemer og protokoller for sanntidskommunikasjon
• beskrive sentrale konseptene for virtuelle maskiner, komponenter i lokalnettverk og nettverksarkitekturer
• forklare prinsippene for sikkerhet i industrielle nettverk, inkludert brannmurer, trusseltyper og segmentering
• gjøre rede for prinsippene for databaser i automasjonssystemer og samspillet med industrielle kommunikasjonsnettverk
• forklare konseptene for sky-, edge‑computing og IIoT i industriell datautveksling
• drøfte nye kommunikasjonsteknologier industriell automatisering

Ferdigheter

Studenten kan:

• sette opp virtuelle maskiner og konfigurere små datanettverk
• utføre grunnleggende konfigurasjon av nettverkskomponenter og brannmurer
• designe og konfigurere enkle relasjonsdatabaser for industrielle data
• konfigurere feltbuskommunikasjon mellom et sensornettverk ved bruk av relevante protokoller
• analysere industriell nettverkstrafikk og simulere nettverk

Generell kompetanse

Studenten har:

• praktiske ferdigheter i å bygge et lite lokalt nettverk med en database, koble til feltbussnettverk og beskytte det mot trusler som kommer gjennom kommunikasjonsnettverket.
• en helhetlig forståelse av hvordan kommunikasjon foregår i ulike industrielle applikasjoner og hvordan man beskytter mot eksterne trusler.

Undervisningen består av forelesninger, øvinger og laboratoriearbeid.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• 4 laboratorieprotokoller på 4-6 sider, individuelt eller i en gruppe på 2 studenter.