MGKP4201 Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 Emneplan

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 vil gi studentene inngående kunnskap om teoretiske perspektiver

på bevegelse, fysisk aktivitet, kropp og læring. Emnet fokuserer på kroppslige læring, inkludering

og mangfold.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

;

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk om elevers læring
• har inngående kunnskap om sentrale teoretiske perspektiv som omhandler kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring
• har inngående kunnskap tilpasset opplæring og inkludering i kroppsøving

;

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning på kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring
• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i planlegging av undervisning, forskings- og utviklingsarbeid
• kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i kroppsøvingsfaget som grunnlag for utforsking av nye problemområder
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i kroppsøvingsfaget basert på vitenskapelige tenkemåter
• kan analysere og drøfte forholdet mellom identitet, bevegelse, fysisk aktivitet og læring

;

Generell kompetanse

Studenten

• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen
• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger i tilknytning til kropp, bevegelse, fysisk aktivitet og læring, og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan reflektere kritisk over hvilken rolle bevegelse, fysisk aktivitet og kropp har i et samfunn preget av mangfold

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger, gruppearbeid, seminarer og

veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Studiefaget RLE kvalifiserer for undervisning i skolefaget KRLE.

Emnet skal utvide perspektivet på grunnleggende kultur- og religionsforståelse og gir innføring i religionsfenomenologi. Emnet omfatter fordypning i jødedom, kristendom, islam, hinduisme, buddhisme og sikhisme, med vekt på mangfold. Emnet omfatter også innføring i nyreligiøsitet og ungdomsreligiøsitet.

Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet omfatter også humanisme, vestlig filosofihistorie, samt fagdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i når det gjelder mangfold og inkludering. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning.

En viktig del av arbeidet på emne 3 er FoU-oppgaven, hvor studenten skal gjøre et selvstendig forskningsarbeid og sette seg inn i teori og metode som er sentralt i RLE-faget.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har omfattende kunnskap om kristne tekster og om kristent mangfold lokalt og globalt
• har omfattende kunnskap om et utvalg av tekster og aktuelle perspektiv i religioner, religiøse bevegelser og sekulære ideologier og om arbeidet med dette i skolen
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på nyere tid og på moderniteten og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
• har kunnskap om sentrale etiske og filosofiske problemstillinger som minoritetsspørsmål, diskriminering og kroppsfokusering i barnekulturen
• har kunnskap om hvordan estetiske arbeidsformer kan være med å fremme læring, motivasjon og variasjon i arbeidet med faget
• har kunnskap om forskning på barn i forhold til religion, livssyn og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre grundig rede for tekster og kildekritikk, på ulike praksiser og mangfold og for aktuelle perspektiv i kristendommen og i andre lokalt valgte tradisjoner (jf. innledningen om lokale valg)
• kan lage undervisningsopplegg som benytter estetiske arbeidsformer og digitale verktøy
• kan drøfte aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger ut fra ulike religiøse, livssynsmessige og ideologiske posisjoner
• kan reflektere selvstendig over ulike arbeidsformer som blir benyttet i skolefaget
• kan drøfte lokale læreplaner og utvikle skisser til slike

Generell kompetanse

Studenten

• har omfattende kunnskap om religioner, livssyn og ideologier og kan bruke kunnskapen på ulike måter i skolen generelt
• har omfattende kunnskap om aktuelle filosofiske og etiske problemstillinger og kan bruke dette på ulikt vis i og utenfor skolefaget
• kan drøfte og bruke de grunnleggende ferdighetene i KRLE

Emne 3 er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og skriftlig arbeid.

Arbeidet med FoU-oppgaven er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Mer informasjon om arbeidskrav finnes i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 1

• Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.
• Deltakelse i verksted: byvandring i Oslo. Gjennom verkstedet tilegnes kunnskap om humanisme, byutvikling og arkitektur. Krav om deltakelse begrunnes i at denne kompetansen ikke kan tilegnes ved teoretisk selvstudium. Ved manglende deltakelse må studenten utføre en kompensatorisk oppgave som avtales med faglærer.
• Deltakelse på ekskursjoner til Den katolske kirke, Holocaustsenteret, sikhtempel og til Humanismens hus, fredagsbønn i moské og til Rikets Sal (Jehovas Vitner). Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver en rapport på 400 ord +/- 10 % fra besøket.
• Studentene skal utforske estetikken i et av de hellige husene det arrangeres ekskursjon til. Fokus kan være bilder, statuer eller arkitektur mer generelt. Se punktet om estetiske arbeidsformer under innledende del i fagplanen. En individuell rapport på 400 ord +/- 10 % skal skrives for å dokumentere dette arbeidet.
• Deltakelse i et faglig seminar, der studentene gruppevis muntlig presenterer og diskuterer et utdrag fra pensum for eksempel en artikkel eller et kapittel i en fagbok. Det brukes omlag 15 minutter på hver presentasjon.

Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være godkjent før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat på 400 ord +/- 10 % om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord +/- 10 %.

Følgende krav om deltakelse må være godkjent før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

• Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.