EPN

Emneplan forMEDK4000 Mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling

Engelsk emnenavn
Media Design, Production and Project Development
Studieprogram
Høst: Masterstudium i medieutvikling / Masterstudium i medieutvikling, deltid
Omfang
10 stp.
Studieår
2021
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet mediedesign, -produksjon og prosjektutvikling er et praktisk-teoretisk emne på masternivå som fokuserer på ideutvikling og planlegging av prosjekt innen mediedesign og/eller medieproduksjon. Studentene kan utvikle ide og produksjonplan for prosjektet individuelt eller i grupper, men må skrive et individuelt refleksjonsnotat. Dette emnet fungerer som et forprosjekt til en praktisk masteroppgave.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte: 

Kunnskaper

Studenten

  • har avansert kunnskap om prosjektutvikling og produksjonsplanlegging av ulike typer medieproduksjoner.
  • har inngående teoretisk og praktisk kunnskap om ulike faser i designprosesser, konseptutvikling, prototyping og testing.
  • har god innsikt i prosjektutvikling med fokus på, og/eller medvirkning av, en målgruppe.

Ferdigheter

Studenten

  • kan utvikle forprosjekt til ulike medieproduksjoner
  • kan delta aktivt i utviklingen av prosjekt- og designprosesser knyttet til ulike produksjoner.
  • kan anvende teoretisk kunnskap om mediedesign- og produksjon i egen prosjektutvikling

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i prosjektutvikling og styring av medieproduksjoner og designprosesser.
  • har innsikt i fasilitering av medvirkning
  • kan delta aktivt, praktisk-teoretisk i produksjoner innen fagfeltet i bransjen.
  • kan reflektere kritisk over egen utviklingsprosess

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet strekker seg over ett semester og er lagt opp som forelesninger, seminarer, kollokvie- og gruppearbeid og praktisk retta gruppeoppgaver. Studentene oppfordres til å jobbe sammen med en aktør i medie- og kommunikasjonsbransjen i utviklingen av prosjektoppgaven.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Det er knyttet to arbeidskrav til emnet. Formålet med arbeidskravene er at studentene skal få erfaring med videreutvikling av ideer og prosjekter til medieproduksjoner, gjennom bruk av metoder og teori:

  • Prosjektskisse på 800-1200 ord, dette kan være produksjonsplan, manusutkast, skisse eller prototype eller annen type forproduksjon
  • Muntlig framlegg av prosjektskisse etter videreutvikling som tar i bruk kreative metoder.

Arbeidskravene godkjennes av faglærer og alle arbeidskrav skal være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen. Ved ikke godkjent skisse, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved ikke godkjent framlegg av prosjektoppgave, kan studenten legge fram prosjektoppgaven på nytt, innen angitt frist. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Prosjektskisse og muntlig framlegg kan arbeides med i gruppe, såfremt hvert medlem i gruppen har et eget ansvarsområde. Studenten oppfordres til å samarbeid med en arbeidslivsaktør om produksjonsoppgaven.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen, som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Vurdering og eksamen

Eksamen består av en semesteroppgave som er en videreutvikling av arbeidskravene. Semesteroppgaven leveres individuelt og inneholder en omarbeidet prosjektskisse/produksjonsplan samt et individuelt teoretisk refleksjonsnotat på 1200-1600 ord. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Arbeidet skal dokumentere studentens arbeidsprosess og bruk av teori og metode i utviklingen av prosjektet.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.