EPN-V2

MED4100 Innføring i forskningsmetode Emneplan

Engelsk emnenavn
Introduction to Research Methods
Studieprogram
Masterstudium i medieutvikling
Masterstudium i medieutvikling, deltid
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2021/2022
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Læringsutbyttet er beskrevet i emneplanene.

Forkunnskapskrav

Matematikk 1, trinn 5–10 – oppdrag er bygd opp av to emner à 15 studiepoeng. I disse delene gjengis sentrale innholdskomponenter. Gjennom faglig og fagdidaktisk arbeid med dette innholdet søker vi å nå målene nedenfor.

Emne 1

Tall og algebra

  • Tall, tallsymboler, regning med tall, ulike tallsystemer i vår og andres kultur
  • Barns utvikling av tallforståelse, teorier om kognitiv utvikling og læring
  • Ulike tallbegreper, inkludert naturlige tall, hele tall, rasjonale tall og reelle tall, additiv og multiplikativ gruppering, posisjons- og grunntallsprinsippet, hoderegning og overslagsregning
  • Ulike algoritmer og strategier knyttet til tallregning
  • Arbeid med brøk, desimaltall og prosent
  • Arbeid med overgangen fra tallregning til algebra, herunder generalisering og algebraisk tenkning
  • Grunnleggende algebraiske lover for tall, behandling av algebraiske uttrykk, bl.a. i tilknytning til tallfølger, figurtall og enkle ligninger
  • Likninger som løsningsmetode i praktisk regning

Emne 2

Tall og algebra

  • Barns utvikling av tallforståelse, teorier om kognitiv utvikling og læring
  • Ulike tallbegreper, inkludert naturlige tall, hele tall, rasjonale tall og reelle tall, additiv og multiplikativ gruppering, posisjons- og grunntallsprinsippet, hoderegning og overslagsregning
  • Arbeid med likninger, herunder annengradslikninger og lineære likningssystemer
  • Likninger som løsningsmetode i praktisk regning
  • Ulike representasjoner av funksjoner og variabelbegrepet

Geometri, statistikk og sannsynlighet

  • Geometriske begreper og grunnleggende geometriske figurer i plan og rom
  • Arbeid med grunnleggende geometriske setninger, herunder Pytagoras’ setning
  • Geometriske konstruksjoner som er aktuelle i grunnskolen og prinsippene bak disse, de klassiske geometriske stedene og deres egenskaper
  • Formlikhet og kongruens, sammenhengen med modeller, kart, arbeidstegninger, mønstre og symmetri
  • Statistiske undersøkelser og grafiske framstillinger av datamaterialer
  • Sannsynlighetsbegrepet, sannsynlighetsregning og kombinatorikk

Læringsutbytte

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av kurset. Studentenes arbeid med, og erfaringer fra, praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen.

Studentene skal i løpet av semesteret levere inn ulike arbeid knyttet til undervisning i faget. Disse kan være av matematikkfaglig og/eller fagdidaktisk karakter. Faglærer og/eller medstudenter gir tilbakemelding på og/eller veiledning av de enkelte arbeidene.

I alle temaene vil det være aktuelt å benytte IKT som praktisk hjelpemiddel.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav.

Avsluttende vurdering - emne 1: Individuell, skriftlig eksamen under tilsyn (seks timer).

Avsluttende vurdering - emne 2: Individuell, muntlig eksamen (omfang om lag 30 minutter).

Karakterskala

Ved gradert karakter gis det bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Vurderingskriterier

A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Klar, konsis fremstilling. Ingen betydelige faglige feil. Stor kreativitet og refleksjon.

B: Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. En del kreativitet og refleksjon. Meget god framstilling. Ingen store faglige feil. Viser gjennomgående meget god forståelse.

C: Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Fremstillingen kan ha svakheter, men ikke store. Viser god forståelse og refleksjon.

D: Prestasjon under gjennomsnittet. Har vist en del kunnskaper. Viser faglige svakheter ved fremstillingen og resultatene. Viser noe forståelse og refleksjon.

E: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene. Viser noe kunnskap både matematisk og didaktisk. Viser liten selvstendig bruk av kunnskap og liten evne til forståelse og refleksjon.

F: (Ikke godkjent): Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Vurdering og eksamen

Programplan for matematikk 1 for trinn 5–10 – oppdrag

Mathematics 1 for Grades 5–10

30 studiepoeng

Samlings- og nettbasert

Godkjent av studieutvalget 7. mai 2012

Siste revisjon godkjent 04.12.2015

Redaksjonell endring 30.11.2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A - F.

Sensorordning

Det benyttes to sensorer på alle besvarelser, og for et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. Karakterene på besvarelsene fra uttrekket danner grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emneansvarlig