EPN-V2

MBIB4320 Litteratursosiologi Emneplan

Engelsk emnenavn
Sociology of Literature
Studieprogram
Bibliotek- og informasjonsvitenskap, enkeltemner master
Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap - deltid
Omfang
15 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Litteratursosiologien dreier seg på en side om litteraturens historiske, materielle og kulturelle forhold, og betydningen av disse forholdene for hvordan litteratur produseres, spres, leses og vurderes. På den annen side utforsker litteratursosiologien også hvordan sosiale strukturer kommer til syne i litteraturen. Sentrale tema i emnet er dynamikker i den litterære institusjon og i lesevaner, endringer i bokmarkedet, kvalitetsvurdering og kanondannelse, samt litteratur- og bibliotekpolitikk. I emnet drøftes også teorier, modeller og metoder som anvendes i litteratursosiologiske analyser og undersøkelser.

Undervisningsspråk er norsk.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

  • har innsikt i litteratursosiologiens historie, teorier og metoder
  • har kunnskaper om de sentrale faktorene i den litterære offentligheten og om norsk litteratur- og bibliotekpolitikk
  • har kunnskap om ulike institusjoners og lesergruppers perspektiver på vurdering av litteratur

Ferdigheter

Studenten

  • kan forholde seg analytisk og deltakende til et bok- og mediesamfunn i rask forandring
  • kan utføre litteratursosiologiske undersøkelser av kvalitativ og kvantitativ karakter
  • kan skrive litteraturkritikk
  • kan vurdere saksfremstillende og skjønnlitterære teksters kvalitet og relevans i forhold til ulike typer lesere

Generell kompetanse

Studenten

  • kan skrive anmeldelser og artikler
  • kan forholde seg analytisk til debatter om kvalitet

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet organiseres som en serie av tre samlinger over tre dager. Undervisningsform er seminar, forelesninger, gruppearbeid og studentpresentasjoner. Studentene skal arbeide selvstendig med selvvalgte oppgaver innen sjangrene kronikk eller debattinnlegg, artikkel og litteraturkritikk.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

  1. En artikkel (ca. 20.000 tegn uten mellomrom).
  2. Et lengre debattinnlegg eller aviskronikk (ca. 4.000 tegn uten mellomrom)
  3. En anmeldelse (ca. 3.000 tegn uten mellomrom).
  4. Ett av arbeidskravene (studenten velger selv hvilket) skal legges fram og diskuteres på siste samling. På denne samlingen er det obligatorisk frammøte.

Alle skriftlige arbeidskrav skal være skrevet i Arial/Calibri12 pkt., linjeavstand 1,5. I tillegg skal det ved alle arbeidene ligge et kort notat der studenten gjør rede for tenkt publiseringskanal og målgruppe.

Det blir gitt tilbakemelding på alle innleverte arbeidskrav.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon to ganger innen angitt frist.

Vurdering og eksamen

Vurderingsformen er en individuell mappe som skal bestå av de tre skriftlige arbeidskravene som er beskrevet ovenfor, i videreutviklet form. Det gis ikke delkarakterer, men en samlet karakter på mappen.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av alle mappene.

Emneansvarlig

Åse Kristine Tveit