MBIB4310 Litteraturformidling Emneplan

Dette masteremnet tilbyr fordjuping i litteraturformidling gjennom tre samlingar som rettar søkelyset mot litteraturens sosiale og individuelle meiningsskaping og litteraturformidlingas teori og praksis, .   

Emnet undersøker korleis sakprosa, skjønnlitteratur og andre kunstuttrykk, blir brukt og formidla i ulike sosiale, kulturelle og politiske samanhengar. Med utgangspunkt i litterære tekstar og med biblioteket som den sentrale institusjonen, studerer emnet kva ulike sjangrar og tekstar representerer, korleis dei kan lesast og kvar dei kan bli tekne i bruk for kven. Spørsmål om formidlingas makt, politikk og etikk blir difor òg sentrale.

Emnet legg vekt på å kunne reflektere systematisk og sjølvstendig og bruke omgrep og perspektiv på formidling frå ulike fag- og praksisfelt som bibliotek- og informasjons- og litteraturvitskap. Litteraturens relevans, aktualitet og kvalitet er sentrale inngangar likesom også litteraturformidlingas grunnsituasjon, verdigrunnlag og demokratiske rolle.

Gjennom praktisk, metodisk og teoretisk arbeid med  formidlingspraksisar og ulike sider av formidlingshandverket, blir også kunsten å lese, snakke og skrive om litteraturen løfta fram. Emnet er basert på seminar der diskusjon, framføring og erfaringsutveksling krev aktiv deltaking frå studentane.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Emnet omhandler statistiske verktøy som brukes i biomedisinsk forskning, metodeutvikling og metodevalidering ved medisinske laboratorier.; I tillegg omfatter emnet kvalitetssikringssystemer for slike laboratorier.

Studenten må være tatt opp på studiet. Emnet tilbys også som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om valg og bruk av statistiske metoder i forskning og metodevalidering
• har inngående kunnskap om systemer og rutiner for kvalitetsovervåkning og kvalitetssikring av analyseprosesser
• kan redegjøre for systemer og prosesser tilknyttet akkreditering og sertifisering av medisinske laboratorier
• har avansert kunnskap om vurderinger som ligger til grunn for etablering av referanseområde
• har avansert kunnskap om hvordan analysemetoders spesifisitet, sensitivitet og testnøyaktighet bestemmes og vurderes
• kan redegjøre for begrepene prediktiv verdi, odds ratio og ROC kurver
• kan redegjøre for lover og forskrifter som regulerer medisinsk laboratorievirksomhet
• har avansert kunnskap om hvordan holdbarhetsforsøk på prøvemateriale gjennomføres
• har avansert kunnskap om analytisk variasjon med tanke på repeterbarhet og reproduserbarhet

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende statistiske metoder og verktøy som tabellanalyse, variansanalyse, korrelasjon og enkel og multippel, lineær og logistisk regresjon
• utføre og forklare hypotesetesting, parametriske og ikke-parametriske metoder samt korrelasjon og regresjonsanalyse
• bruke en- og toveisvariansanalyser til repeterte målinger
• vurdere og drøfte betydningen av preanalytiske, analytiske og postanalytiske feilkilder for analyseresultatet / analysekvaliteten
• velge og anvende statistiske metoder som brukes til kvalitetssikring av medisinske laboratorier
• planlegge og gjennomføre sammenligning av analysemetoder og vurdere tiltak

Generell kompetanse

Studenten kan

• diskutere og analysere faglige problemstillinger og bidra aktivt i gjennomføringen av avanserte arbeidsoppgaver knyttet til kvalitetskontroll og kvalitetssikring i laboratorier

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, gruppearbeid og selvstudier.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• presentasjon av oppgave i gruppe på 3-5 studenter

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer

Ingen

En ekstern og en intern sensor vurderer alle besvarelsene

Gradert skala A-F