MBIB4310 Litteraturformidling Emneplan

Dette masteremnet tilbyr fordjuping i litteraturformidling gjennom tre samlingar som rettar søkelyset mot litteraturens sosiale og individuelle meiningsskaping og litteraturformidlingas teori og praksis, .   

Emnet undersøker korleis sakprosa, skjønnlitteratur og andre kunstuttrykk, blir brukt og formidla i ulike sosiale, kulturelle og politiske samanhengar. Med utgangspunkt i litterære tekstar og med biblioteket som den sentrale institusjonen, studerer emnet kva ulike sjangrar og tekstar representerer, korleis dei kan lesast og kvar dei kan bli tekne i bruk for kven. Spørsmål om formidlingas makt, politikk og etikk blir difor òg sentrale.

Emnet legg vekt på å kunne reflektere systematisk og sjølvstendig og bruke omgrep og perspektiv på formidling frå ulike fag- og praksisfelt som bibliotek- og informasjons- og litteraturvitskap. Litteraturens relevans, aktualitet og kvalitet er sentrale inngangar likesom også litteraturformidlingas grunnsituasjon, verdigrunnlag og demokratiske rolle.

Gjennom praktisk, metodisk og teoretisk arbeid med  formidlingspraksisar og ulike sider av formidlingshandverket, blir også kunsten å lese, snakke og skrive om litteraturen løfta fram. Emnet er basert på seminar der diskusjon, framføring og erfaringsutveksling krev aktiv deltaking frå studentane.

Undervisningsspråk er norsk.

Undervisningen i emne 1 gis i høstsemesteret. Studiearbeidet foregår i vesentlig grad over nettet. I tillegg er det tre samlinger à to dager per semester. Mellom samlingene er undervisningen tilrettelagt ved hjelp av OsloMets digitale læringsplattform. Studentene arbeider individuelt og i grupper på nettet. Det blir lagt vekt på å skape et læringsmiljø der studentene samhandler aktivt. Sentralt i et slikt læringsrom står nettbaserte diskusjonsgrupper hvor det forventes at studentene aktivt bidrar med innlegg. Arbeidet mellom samlingene består av studium av pensumlitteraturen og innlevering av muntlige og skriftlige oppgaver. Oppgavene kan ha ulike formål. De kan være forberedelsesarbeid til samlinger, arbeid med ulike engelskdidaktiske temaer eller kritisk refleksjon i forhold til egen praksis i klasserommet, samtidig som egne lydopptak danner grunnlag for vurdering av studentens egne muntlige ferdigheter.

Praksis

Det inngår ikke obligatorisk praksis i emne 1, men det forutsettes at deltakerne prøver ut og reflekterer over læringsaktiviteter og vurderingsformer i egen eller lånt klasse.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• har utvida sin repertorarkunnskap
• har innsikt i formidlingsteori og metode
• har innsikt i folkebibliotekets demokratiske mandat og dei estetiske, etiske og politiske problemstillingane forbunde med kva som formidlast, korleis, kvifor og til kven
• har innsikt i litteraturens og litteraturformidlingas potensiale og institusjonelle føresetnader

Ferdigheiter

Studenten

• kan lese litteratur kritisk og med auge for ulike kvalitetar
• kan analysere og kritisk evaluere ulike formidlingspraksisar, også dei eller han sjølve tek del i
• kan diskutere og reflektere over korleis ulike litterære testar kan brukast i ulike samanhengar med ulike intensjonar

Generell kompetanse

• har oppøvd si evne til praktisk dømmekraft
• har oppøvd si evne til kritisk tenking
• har blitt betre på å artikulere sine erfaringer

Følgende arbeidskrav må leveres på engelsk og må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Gruppeoppgave relatert til flerspråklighet og engelskdidaktikk i Norge (del A: skriftlig individuelt refleksjonsnotat på om lag 500 ord; del B: samskriving av formelt forslag om måter å inkludere flerspråklighet i engelskundervisningen på skolen, om lag 1000 ord)
• Individuell oppgave relatert til engelsk struktur fra lyd til tekstnivå (300-500 ord)
• Individuell oppgave relatert til utvikling av elevenes muntlige ferdigheter ved bruk av praktisk-estetiske former (del A: skriftlig essay relatert til muntlige ferdigheter, om lag 900 ord; del B: refleksjonsnotat etter framlegg/ erfaringsdeling i eget kollegium, om lag 300 ord).

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanens hoveddel.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

1. Utkast til de ulike delene i mappeksamen skal legges fram for diskusjon på siste samling.
2. Studenten skal være respondent på en av de andre studentenes utkast (punkt 1)

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen

Vurderingsform er individuell mappe. Mappa består av ein artikkel og ein rapport på omlag 8 sider kvar. Artikklene skrivast over ein av grunntekstane i pensum, rapporten skal innehalde ei vurdering av eit formidlingsarrangement (gruppearbeid om ønska). Det gjes ikkje delkarakterer.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Ved strykkarakter må alle delene av mappa levereast på nytt. Ein student kan ved ikkje bestått levere omarbeida versjon av mappa til sensur ein gong.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

A-F

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Tilsynssensor kvalitetssikrer eksamensoppgaven.

Du kan søke opptak til dette emnet utenom masterutdanningen.

Opptakskrav

Samme opptakskrav som til master i bibliotek- og informasjonsvitenskap, samt gjennomsnittskarakter C fra bachelorgraden.

Se programplanen.