MBIB4310 Litteraturformidling Emneplan

Dette masteremnet tilbyr fordjuping i litteraturformidling gjennom tre samlingar som rettar søkelyset mot litteraturens sosiale og individuelle meiningsskaping og litteraturformidlingas teori og praksis, .   

Emnet undersøker korleis sakprosa, skjønnlitteratur og andre kunstuttrykk, blir brukt og formidla i ulike sosiale, kulturelle og politiske samanhengar. Med utgangspunkt i litterære tekstar og med biblioteket som den sentrale institusjonen, studerer emnet kva ulike sjangrar og tekstar representerer, korleis dei kan lesast og kvar dei kan bli tekne i bruk for kven. Spørsmål om formidlingas makt, politikk og etikk blir difor òg sentrale.

Emnet legg vekt på å kunne reflektere systematisk og sjølvstendig og bruke omgrep og perspektiv på formidling frå ulike fag- og praksisfelt som bibliotek- og informasjons- og litteraturvitskap. Litteraturens relevans, aktualitet og kvalitet er sentrale inngangar likesom også litteraturformidlingas grunnsituasjon, verdigrunnlag og demokratiske rolle.

Gjennom praktisk, metodisk og teoretisk arbeid med  formidlingspraksisar og ulike sider av formidlingshandverket, blir også kunsten å lese, snakke og skrive om litteraturen løfta fram. Emnet er basert på seminar der diskusjon, framføring og erfaringsutveksling krev aktiv deltaking frå studentane.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• har utvida sin repertorarkunnskap
• har innsikt i formidlingsteori og metode
• har innsikt i folkebibliotekets demokratiske mandat og dei estetiske, etiske og politiske problemstillingane forbunde med kva som formidlast, korleis, kvifor og til kven
• har innsikt i litteraturens og litteraturformidlingas potensiale og institusjonelle føresetnader

Ferdigheiter

Studenten

• kan lese litteratur kritisk og med auge for ulike kvalitetar
• kan analysere og kritisk evaluere ulike formidlingspraksisar, også dei eller han sjølve tek del i
• kan diskutere og reflektere over korleis ulike litterære testar kan brukast i ulike samanhengar med ulike intensjonar

Generell kompetanse

• har oppøvd si evne til praktisk dømmekraft
• har oppøvd si evne til kritisk tenking
• har blitt betre på å artikulere sine erfaringer

Undervisningsform er seminar, forelesninger og studentpresentasjoner. Studentane skal arbeide sjølvstendig med tre sjølvalgte oppgåver innanfor kursets tema.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

1. Utkast til de ulike delene i mappeksamen skal legges fram for diskusjon på siste samling.
2. Studenten skal være respondent på en av de andre studentenes utkast (punkt 1)

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen

Vurderingsform er individuell mappe. Mappa består av ein artikkel og ein rapport på omlag 8 sider kvar. Artikklene skrivast over ein av grunntekstane i pensum, rapporten skal innehalde ei vurdering av eit formidlingsarrangement (gruppearbeid om ønska). Det gjes ikkje delkarakterer.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Ved strykkarakter må alle delene av mappa levereast på nytt. Ein student kan ved ikkje bestått levere omarbeida versjon av mappa til sensur ein gong.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av alle oppgavene.

Du kan søke opptak til dette emnet utenom masterutdanningen.

Opptakskrav

Samme opptakskrav som til master i bibliotek- og informasjonsvitenskap, samt gjennomsnittskarakter C fra bachelorgraden.

Kjell Ivar Skjerdingstad