MBIB4310 Litteraturformidling Emneplan

Dette masteremnet tilbyr teoretisk fordypning i litteraturformidling gjennom tre samlinger som samlet retter søkelyset mot formidlingens hva, hvordan og hvorfor. Sentrale spørsmål er: Hva er det samfunnsmessige grunnlaget for å drive med formidling i ulike institusjonelle sammenhenger, hva er litteratur- og kulturformidlingens verdigrunnlag og hvordan foregår formidlingen?

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har svært god innsikt i formidlingsteori, herunder retorikk og kommunikasjon
• har svært god innsikt i folkebibliotekets demokratiske mandat og de estetiske, etiske og politiske problemstillingene forbundet med hva som formidles, hvordan, hvorfor og til hvem
• har svært god innsikt i hvordan litteratur og andre kulturuttrykk reflekterer over formidling
• har svært god innsikt i formidling til barn og unge
• har inngående kunnskap om litteraturformidlingens historiske og aktuelle verdigrunnlag
• har avanserte kunnskaper om hvordan litteraturformidling praktiseres gjennom ulike sjangre
• har inngående kunnskap om ulike demokrati- og kulturforståelser
• har inngående kunnskap om formidlingens muligheter og betingelser i institusjoner som bibliotek, arkiv, forlag, og litteraturhus, samt i mindre etablerte institusjoner
• har inngående kunnskap om forholdet mellom demokrati og formidling, og kan vise til nasjonale og internasjonale eksempler

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og kritisk evaluere ulike formidlingspraksiser
• kan diskutere og reflektere over hva formidling er
• kan diskutere ulike sammenhenger mellom litterære og kulturelle uttrykk og politiske og kulturelle kontekster
• kan analysere og kritisk evaluere skriftlige og muntlige formidlingssjangre, med særlig vekt på vurdering av formidlingens kvalitet
• kan kritisk diskutere litteraturformidleres profesjonsetikk i ulike kontekster.

Undervisningsform er seminar, forelesninger og studentpresentasjoner. Studentene skal arbeide selvstendig med tre selvvalgte oppgaver innenfor kursets temaer.

Redaksjonell endring godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015.

Emnet inneholder elementer fra eksperimentell matlaging og sensorisk metode. Emnet har fokus på metoder for å sikre en systematisk produktutvikling som er strategisk viktige verktøy i arbeidet med produktutvikling innen alle restaurant- og matfagene..

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om hygieneregelverket for å sikre trygg matproduksjon (K1)
• har kunnskap om gjeldende lovverk for merking av matvarer (K1)

Ferdigheter

Studenten:

• kan planlegge, gjennomføre og evaluere en produktutviklingsprosess (F1, F2)
• kan dokumentere et eksperiment ved bruk av digitale verktøy (F3)
• behersker relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer, og kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning (F6)

Generell kompetanse

Studenten:

• kan gjennom eksperimentell matlaging og sensorisk metode legge til rette for entreprenørskap, nytenking og innovasjon (G4)

Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og består av forelesning, dialog, gruppearbeid, eksperimentell matlaging.

Arbeidskrav

• det er ingen arbeidskrav knyttet til dette emnet

Krav til deltakelse

• jamfør begrunnelsen i programplanens kapittel om arbeidskrav stilles det krav til minst 80 % deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av høgskolen.