MBIB4140 Metadata og interoperabilitet Emneplan

I emnet gjennomgås teknologier, standarder og protokoller som ligger til grunn for moderne webbaserte informasjonstjenester. Viktige prinsipper, metoder og teknikker som benyttes ved utvikling av webbaserte tjenester og digitale bibliotek, blir også tatt opp:

• Kunnskap om sentrale tekniske webstandarder
• Web- og tjenestearkitektur
• Grunnleggende og generelle prinsipper for interoperabilitet
• Kjerneprinsippene for utvikling av en produksjonslinje for data inkludert transformasjon, berikelse, datakvalitet og publisering
• Ulike måter for å sikre interoperabilitet mellom metadataformater
• Kunnskap om utbredte protokoller og standarder som understøtter interoperabilitet mellom informasjonssystemer

Undervisningsspråk er norsk.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

1. Utkast til de ulike delene i mappeksamen skal legges fram for diskusjon på siste samling.
2. Studenten skal være respondent på en av de andre studentenes utkast (punkt 1)

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har spesialisert innsikt i sentrale tekniske webstandarder
• har spesialisert kunnskap om API-design og -utforsking
• har inngående kunnskap om grunnleggende og generelle prinsipper for interoperabilitet
• har inngående kunnskap om ulike måter å sikre interoperabilitet mellom metadataformater på
• har spesialisert kunnskap om gjenbruk og prosessering av data

Ferdigheter

Studenten

• kan jobbe praktisk med datautveksling og metadatakonvertering for å utvikle en datadrevet produksjonslinje
• kan anvende ontologier
• har bestillerkompetanse på teknologiske løsninger for å utvikle framtidsrettede informasjonsbaserte tjenester som understøtter interoperabilitet
• kan delta i og ha ansvaret for arbeidet med interoperabilitet mellom forskjellige informasjonssystemer
• kan jobbe praktisk med datakilder og API-er ved hjelp av enkle skript

Generell kompetanse

Studenten har evnen til å

• analysere, vurdere og diskutere rollen metadata spiller innen interoperabilitet
• delta i metadata- og interoperabilitetsprosjekter

Emnet organiseres som en ukentlig seminarserie. Studentene kan følge forelesningene både på campus og nett.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En refleksjonsnotat om et oppgitt emne med et omfang på 3.300-3.750 tegn
• Arbeidskrav 2: En refleksjonsnotat om et annet oppgitt emne med et omfang på 3.300-3.750 tegn

Arbeidskravene skrives individuelt. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Vurderingsformen er en skriftlig semesteroppgave. Semesteroppgaven kan skrives individuelt - omfang skal da være på ca. 15 sider (35.000 tegn inkludert mellomrom), eller den kan skrives i gruppe av to til tre studenter. Omfang skal da være på ca. 20 sider  (46.000 tegn inkludert mellomrom). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Dersom semesteroppgaven gjøres som gruppe, må alle i gruppa framstille seg til ny/utsatt eksamen ved ikke bestått. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven  til sensur én gang.

Dette masteremnet tilbyr fordjuping i litteraturformidling gjennom tre samlingar som rettar søkelyset mot litteraturens sosiale og individuelle meiningsskaping og litteraturformidlingas teori og praksis, .   

Emnet undersøker korleis sakprosa, skjønnlitteratur og andre kunstuttrykk, blir brukt og formidla i ulike sosiale, kulturelle og politiske samanhengar. Med utgangspunkt i litterære tekstar og med biblioteket som den sentrale institusjonen, studerer emnet kva ulike sjangrar og tekstar representerer, korleis dei kan lesast og kvar dei kan bli tekne i bruk for kven. Spørsmål om formidlingas makt, politikk og etikk blir difor òg sentrale.

Emnet legg vekt på å kunne reflektere systematisk og sjølvstendig og bruke omgrep og perspektiv på formidling frå ulike fag- og praksisfelt som bibliotek- og informasjons- og litteraturvitskap. Litteraturens relevans, aktualitet og kvalitet er sentrale inngangar likesom også litteraturformidlingas grunnsituasjon, verdigrunnlag og demokratiske rolle.

Gjennom praktisk, metodisk og teoretisk arbeid med  formidlingspraksisar og ulike sider av formidlingshandverket, blir også kunsten å lese, snakke og skrive om litteraturen løfta fram. Emnet er basert på seminar der diskusjon, framføring og erfaringsutveksling krev aktiv deltaking frå studentane.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• har utvida sin repertorarkunnskap
• har innsikt i formidlingsteori og metode
• har innsikt i folkebibliotekets demokratiske mandat og dei estetiske, etiske og politiske problemstillingane forbunde med kva som formidlast, korleis, kvifor og til kven
• har innsikt i litteraturens og litteraturformidlingas potensiale og institusjonelle føresetnader

Ferdigheiter

Studenten

• kan lese litteratur kritisk og med auge for ulike kvalitetar
• kan analysere og kritisk evaluere ulike formidlingspraksisar, også dei eller han sjølve tek del i
• kan diskutere og reflektere over korleis ulike litterære testar kan brukast i ulike samanhengar med ulike intensjonar

Generell kompetanse

• har oppøvd si evne til praktisk dømmekraft
• har oppøvd si evne til kritisk tenking
• har blitt betre på å artikulere sine erfaringer

Vurderingsform er individuell mappe. Mappa består av ein artikkel og ein rapport på omlag 8 sider kvar. Artikklene skrivast over ein av grunntekstane i pensum, rapporten skal innehalde ei vurdering av eit formidlingsarrangement (gruppearbeid om ønska). Det gjes ikkje delkarakterer.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Ved strykkarakter må alle delene av mappa levereast på nytt. Ein student kan ved ikkje bestått levere omarbeida versjon av mappa til sensur ein gong.

Undervisningsform er seminar, forelesninger og studentpresentasjoner. Studentane skal arbeide sjølvstendig med tre sjølvalgte oppgåver innanfor kursets tema.