MBH4220 Quality and Complexity in the Everyday Life in Early Childhood Education Course description

Kvalitet i barnehagen er forankret i kontekstuelle forhold og verdimessige prioriteringer. Barndom må forstås i lys av historiske, geografiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forutsetninger. Forestillinger om barn som subjekter, aktive deltakere og medborgere er sentrale verdier i aktuelle barndomsdiskurser. Hvordan disse verdiene fortolkes og forvaltes, vil få ulike implikasjoner for barnas erfaringer, trivsel og livskvalitet i barnehager. Barnehager som oppvekst- og erfaringsarena er forskjellige med hensyn til lokalisering, størrelse, organisering og arkitektonisk utforming. Dette skaper ulike vilkår for barns hverdagsliv, handlings- og utfoldelsesmuligheter. I dette masteremnet studeres og problematiseres sammenhenger mellom kvalitet og hverdagsliv i barnehager i lys av relevant forskning og diskurser om barndom og barns samfunnsmessige posisjoner.

Sentralt i dette emnet er forskningsbasert kunnskap om barnehager som arenaer for lek, læring, relasjoner, omsorg. Dette berører i særlig grad spørsmål som omhandler forholdet mellom enkeltbarn og fellesskapet, vennskap, sosial inkludering og ekskludering, livsmestring og subjektivitet. Materialitet, kropp, sted, rom og tid er sentrale elementer for hvordan barndom leves og erfares. Overganger i barns liv, som for eksempel mellom hjem og barnehage, innenfor barnehager og barnehage-skole, er sentrale tema. De yngste barnas spesielle vilkår i barnehager vil bli gitt et særlige fokus.

Barnehageforskning er forankret i et mangfold av teoretiske tilnærminger. En viktig del av emnet er å reflektere over hvilke implikasjoner disse kan ha for forståelser av barnehagepedagogisk kunnskapsutvikling. Etiske perspektiver på pedagogiske praksiser er grunnleggende i dette emnet.

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskaper om ulike barndomsdiskurser og innsikt i vilkår for barnehageutvikling
• har avansert kunnskap om forskning om kvalitet i barnehager
• kan analysere sentrale aspekter ved barnehagers hverdagsliv, barns posisjoner og rettigheter samt barnehagen som arena for relasjonsbygging, inkludering, livskvalitet og livsmestring.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere ulike perspektiver på barnehagen som pedagogisk institusjon.
• kan analysere barnehagerelevant forskning, med særlig vekt på forskning som berører barns hverdagsliv i barnehagen, trivsel og utviklingsmuligheter.
• kan vurdere etiske dilemmaer i tilknytning til kompleksiteten ved profesjonsutøvelse i barnehager

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere relevansen av aktuell forskning om barnehagen som oppvekst- og erfaringsarena for alle barn i et inkluderende hverdagsliv
• kan analysere sentrale teoretiske perspektiver på kvalitet og hverdagsliv i barnehager.
• kan identifisere og faglig argumentere for nye forskningsspørsmål med relevans for barnehagesektoren.

Arbeids og undervisningsformene vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer

Det er et utrykt ønske fra Kunnskapsdepartementet at det utvikles kompletterende utdanninger for å bidra til at personer med fluktbakgrunn skal få brukt kompetansen sin og komme i relevant arbeid. Lærerutdanningsinstitusjonene i Norge har et felles ansvar for å utdanne lærere det er bruk for i framtidas skole. Høgskolen i Oslo og Akershus har av Kunnskapsdepartementet fått ansvar for å utvikle og å koordinerende en kompletterende lærerutdanning for flyktninger. Formål med dette studiet er å kvalifisere flyktninger med lærerutdanning for å kunne undervise i norsk grunnskole, og legger vekt på tett tilknytning mellom teoristudier og praksisfelt.

Høgskolen i Oslo og Akershus har fått innvilget et tidsbegrenset pedagogisk forsøk for opptak til kompletterende utdanninger ved HiOA uten dokumenterte tilstrekkelige kunnskaper i norsk og engelsk, jf. universitets- og høyskolelovens §1-2, fjerde ledd. Studentene ved Kompletterende utdanning vil derfor få tilbud om opptak til språkkurs parallelt med den Kompletterende utdanningen.

Studiet retter seg mot personer med fluktbakgrunn som har fått oppholdstillatelse i Norge, og som har en ferdig lærerutdanning fra hjemlandet. Studentene som har gjennomført kompletterende lærerutdanning for flyktninger, med eventuelt påfølgende fagfordypning, vil kunne være kvalifisert til å jobbe i den norske grunnskolen på 5.-10. trinn. Det er UDIR som endelig godkjenner om den enkelte er kvalifisert for å jobbe i norsk grunnskole.

• Lærerutdanning fra sitt hjemland utenfor EU/EØS området.
• Norsk- og engelskferdigheter i henhold til «Forskrift om opptak til høyere utdanning, §2-2». Studenter med norsk B1-nivå kan tas opp, men disse må ta språkkurs som gir B2-nivå, parallelt med sitt første semester på kompletterende lærerutdanning.
• Oppholdstillatelse i Norge.
• Søkt og fått godkjenning av høyere utdanning hos NOKUT.
• Søkt godkjenning og fått avslag fra UDIR om godkjenning om å arbeide som lærer i Norge. Vedtak vedlegges søknaden.
• Personer med flyktningebakgrunn vil bli prioritert.

Før studentene skal ut i praksis må de levere Norsk politiattest (jfr forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6).

Etter at de fire emnene er fullført har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i skolens mandat og oppgaver i et historisk og samtidig perspektiv
• har kunnskap om de ulike sidene av lærerprofesjonalitet: fag, pedagogikk, praksisfelt og etiske perspektiver
• har kunnskap om ledelse av et undervisningsforløp, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende fellesskap
• har kunnskap om sammenhengen mellom språk og læring i skolefagene

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og vurdere læremidler i ulike fag
• kan legge til rette for progresjon i elevens læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter
• kan legge til rette for eleven som aktør og demokratisk praksis i skolen
• kan finne, vurdere og tolke ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere og utvikle egen lærerpraksis
• kan forstå og anvende styringsdokumenter i sin praksis

Studiet består av 60 studiepoeng og omfatter pedagogikk, samfunnsfag, språkdidaktikk og praksis. Studiet gjennomføres over tre semestre, hvor første og andre semester er deltid og tredje semester er heltid. Etter at kompletterende utdanning er gjennomført og bestått tilbys studentene fagfordypninger tilpasset den enkeltes behov, med omfang på 30 eller 60 studiepoeng. I noen tilfeller vil studenten ha tilstrekkelig med fagfordypning fra sin ordinære utdanning. I løpet av første studieår vil det bli foretatt et kartleggingsintervju for å kartlegge studentenes behov for videre kompletterende utdanning/fagfordypning.

Parallelt med den kompletterende lærerutdanningen vil studentene få mulighet til å få språkopplæring. I første semester vil det tilbys opplæring på B2-nivå og andre semester vil det tilbys opplæring på akademisk nivå.

For å gå videre til master på grunnskolelærerutdanningen, må studenten ha 60 studiepoeng fordypning i masterfaget. Søknad på master skjer på ordinært grunnlag, i konkurranse med øvrige studenter

Studiet er bygd opp med følgende emner:

• Emne 1: Det norske skolesystemet og lærerprofesjonen (15 stp.).
• Emne 2: Språk og læring (15 stp.).
• Emne 3: Mangfold i skolen (15 stp.).
• Emne 4: FOU-oppgave (15 stp.).

Veiledet praksis inngår som en integrert del av studiet og utgjør totalt 70 dager. I første semester er det lagt opp til 20 dager med observasjonspraksis. I andre semester er det lagt opp til 30 dager veiledet praksis. I tredje semester er det lagt opp til 20 dager veiledet praksis. For nærmere beskrivelser av praksisopplæring, se egen praksisplan.

Progresjon

Før studenten kan avlegge eksamen i emne 2 (KOM6200) må vedkommende ha oppfylt kravet om norskferdigheter i henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning §2-2. For å kunne starte på tredje semester må studenten ha bestått praksisperiodene i første og andre semester. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet, se HiOAs nettsider (student.hioa.no).

Obligatoriske kurs

I studiet inngår følgende obligatoriske kurs:

• Digital kompetanse.
• Førstehjelpskurs.

Kursene må være dokumentert gjennomført før man kan levere FoU-oppgaven (emne 4). Nærmere detaljer om tidspunkt og innhold i kursene vil foreligge i ved semesterstart.