EPN

MAVIT5100 Helsekommunikasjon Emneplan

Engelsk emnenavn
Health Communication
Studieprogram
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for barn og unge / Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for eldre personer / Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid / Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell / Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i rehabilitering og habilitering / Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i helsesykepleie / Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling / Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i kreftsykepleie / Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelse / Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykomotorisk fysioterapi / Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæring / Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2021/2022
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Undervisningsspråk: Engelsk (norsk dersom ingen engelskspråklige er oppmeldt til emnet)

Helsekommunikasjon omfatter all kommunikasjon om og rundt helse(n). Kunnskap om kommunikasjon er sentral i all relasjon mellom mennesker. Helserelaterte problemer oppstår, oppleves og vises gjennom kommunikasjon. Studenten skal lære seg å anvende teorier og verktøy for å bygge vurderingskompetanse, det vil si evnen å reflektere over, observere, og kommunisere om kommunikasjon, og samtidig forstå at kommunikasjon er en ferdighet. Studenten skal lære å anvende kvalitetskriterier for kommunikasjon som er tilpasset kommunikasjonens spesifikke funksjon, formål og målgruppe. Eksempler på ulike former for kommunikasjon som emnet fokuserer på er; utredning, formidling av diagnose, motivasjon, behandling, beslutningstaking, informasjon og relasjonsdanning. Å ivareta disse oppgavene krever profesjonell utøving av og deltakelse i kommunikasjon. Emnet passer for alle som jobber helsefremmende.

Forkunnskapskrav

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten 

  • kan gjøre rede for begrepet helse i lys av et kommunikasjonsteoretisk perspektiv
  • kan gjøre rede for teorier og faktorer som ligger til grunn for helsekommunikasjonen
  • kan forklare hvordan helsekompetanse, sosioøkonomiske- psykologiske- og biologiske faktorer påvirker individers kommunikasjonsevner.
  • kan gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan påvirke somatikk og livserfaring, embodiment (kroppsliggjøring) og mestring
  • kan gjøre rede for effektiv helsekommunikasjon med utvalgte målgrupper
  • har inngående kunnskap om risikokommunikasjon og samvalg
  • kan gjøre rede for hvordan kommunikasjons prosesser kan evalueres

Ferdigheter 

Studenten

  • kan vurdere og benytte relevante helsekommunikasjonsteorier på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
  • kan anvende relevant kunnskap om sammenhengen mellom psyke og soma for å oppnå kvalitet på helsekommunikasjon
  • kan reflektere over og kritisk analysere egen rolle og eget ansvar i samhandling med bruker/pasient og pårørende   
  • kan reflektere over etiske utfordringer relatert til helsekommunikasjon 
  • kan anvende digital kommunikasjon på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
  • kan anvende og tilpasse evalueringsmetoder på kommunikasjon

Generell kompetanse  

Studenten

  • kan bruke kommunikasjon som sentralt redskap i helsearbeid
  • kan praktisere tilpasset helsekommunikasjon
  • kan bidra med nytenkning og innovasjon knyttet til kommunikasjon og relasjonsarbeid
  • kan benytte hensiktsmessig digital kommunikasjon   

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Emnet består av flere e-læringsmoduler som inkluderer videoer, forelesninger og kunnskapstester som bygger på skriftlige pensum. Det arrangeres i tillegg to obligatoriske samlinger à to dager der fagstoffet presenteres i plenumsforelesninger med diskusjon. Studentene løser ulike oppgaver ved bruk av ulike innleveringsformater (video, fagtekst) og hverandrevurdering.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

  • Én hverandrevurdering i gruppe på inntil 4 studenter, etter nærmere gitte kriterier

Vurdering og eksamen

Individuell hjemmeeksamen, i form av en skriftlig rapport. Omfang: 1200 ord (+/- 10 %)

Ved engelsk gjennomføring av emnet kan studenter som ønsker det besvare eksamen på skandinavisk (norsk, svensk eller dansk)

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Hver besvarelse vurderes av to interne sensorer.

Emneoverlapp

-