MATS1500 Materials Science and Engineering Course description

I dette emnet får du bred teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om materialer som blir brukt industrielt. Hovedfokuset er på konstruksjonsmaterialer. Metalliske materialer der stål og aluminium er gitt en framtredende plass, men plast, keramer og kompositter blir også behandlet. Emnet omhandler også sammenføyningsmetoder som sveising, lodding og liming. Dessuten gir emnet et godt grunnlag for materialvalg til ulike produkter, og til å vurdere miljømessige konsekvenser. Kurset avsluttes med en innføring i skadeanalyse.

Ferdigheter i 3D-modelleringsprogrammet INVENTOR

Ingen utover opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• dokumentere bred oversikt over konstruksjonsmaterialene, hvor de brukes, egenskapene de har og hvordan de kan prosesseres
• gjøre rede for hvordan periodetabellen er bygd opp, hvordan elektronkonfigurasjonen er for ulike elementer og beskrive fire bindingstyper som er vanlige i materialer
• beskrive hvordan atomene er ordnet i ulike metallstrukturer og regne ut sentrale gitterparametere
• beskrive punktdefekter i krystallinske materialer, forklare dislokasjonsbegrepet, identifisere slipp-systemer og forklare korngrenseherding og arbeidsherding
• gjøre rede for drivende krefter for diffusjon i materialer, regne ut antall vakanser og diffusjonskoeffisienten og forklare hvordan sintring og kornvekst avhenger av diffusjon
• Identifisere spenning, tøyning, E-modul, flytegrense og utrykk for for duktilitet og sprøhet ut fra ikke-lineære testkurver, samt definere hardhet og forklare hvordan hardhet måles
• forklare hvorfor sprekker i materialer kan føre til brudd, hvordan utmatting foregår og forklare begrepet siging
• kvantifisere arbeidsherding i metaller og forklare hvordan gløding utligner virkningen av kald bearbeiding
• forklare hvordan smeltet materialer størkner via heterogen kimdanning og beskrive ulike støpeprosesser
• forklare hva faser er og regne ut mengder av ulike faser i materialer ufra fasediagram
• forklare hvordan dispersjonsherding foregår og forklare eutektiske fasediagram
• beskrive partikkelherding av aluminium og redegjøre for hvilke aluminiumlegeringer som lar seg partikkelherde, samt hvordan kodesystemet for hering av aluminium er
• forutse de mekaniske egenskapene til undereutektoide, eutektoide og overeutektoide stål og forklare hvordan martensitt dannes
• beskrive de ulike varmebehandlingsmetodene som brukes for stål og forklare forskjellene mellom de vanligste formene for støpejern
• gjenkjenne og forklare ulike metaller som ikke er jernbaserte og gjøre rede for bruksområdene deres
• definere keramer, forklare hva som gir keramene styrke og gjøre rede for hvor ulike keramer brukes
• beskrive strukturer, egenskaper og prosessering av termoplaster, herdeplaster og elastomer
• forklare hva kompositter er og rene ut kompositters vekt, styrke og E-modul samt forklare hvordan kompositter oppnår bedrede utmattingsegenskaper og bedre vekt/styrkeforhold

Ferdigheter

Studenten kan

• utføre strekkprøving av metalliske materialer og rapportere korrekt fra forsøkene i henhold til gjeldende strekkprøvestandard
• utføre mikroskopering for å fastlegge mikrostrukturen i ulike stål
• Utføre begrunnede materialvalg ved hjelp av materialbasen ECO Material Advisor som er knyttet til maskinlinjens databaserte konstruksjonsprogram INVENTOR

Generelle kompetanse

Studenten

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av materialvalg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv

Studiet har progresjonsbestemmelser, jamfør programplanens generelle del:

...Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Variant A - et relevant emnestudium ved et universitet eller en høgskole i inn- eller utland

Studenten kan som sitt særemne avlegge eksamen i et emne ved en annen institusjon. Emnet må være relevant til bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Emnet må være på 15 studiepoeng eller mer. I særlige tilfeller hvor det er sterk faglig sammenheng mellom to eller flere mindre emner, kan disse godkjennes samlet som Særemne.

Kunnskaper og ferdigheter

Studenten har kunnskaper og ferdigheter i henhold til gjeldende emneplan.

Variant B - et valgfritt emne i studieløpet som studenten ikke har fulgt tidligere

Studenten kan avlegge et av valgemnene på andre eller tredje studieår som sitt særemne. Plass på emnet tilbys hvis det er ledig kapasitet. Det anbefales at studenten også fører opp en alternativ variant/annet emne i tilfelle studenten ikke får plass på ønsket emne.

Kunnskaper og ferdigheter

Studenten har kunnskaper og ferdigheter i henhold til gjeldende emneplan.

Variant C - et relevant emne som studenten(e) komponerer selv

Studenten(e) kan lage et egenkomponert emne som er relevant til bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Normalt kan 1-3 studenter jobbe sammen om ett emne.

Kunnskaper og ferdigheter

Studenten har kunnskaper og ferdigheter i henhold til egenkomponert emneplan (se Organisering og arbeidsmetoder).

Skjema for godkjenning av variant

Skjemaet skal inneholde foreslått navn på emnet, og problemstilling og tema for semesteroppgaven (se Vurdering). Emnets innhold må være relevant til medier og kommunikasjon.

Sammen med skjemaet skal det vedlegges et utkast til en egen emneplan, som skal inneholde forslag til kunnskaps- og ferdighetsmål. Studenten(e) får oppnevnt en veileder i henhold til emnets innhold. Endelig utforming av kunnskaps- og ferdighetsbeskrivelser, og endelig problemstilling for semesteroppgave gjøres i samråd med veileder.

Variant D - et forskningsbasert studieløp

Studenten kan som sitt særemne delta i et forskningsnettverk eller gjøre forskningsrettet arbeid for et forskningsprosjekt. Normalt kan 1-3 studenter være tilknyttet samme forskningsprosjekt/-nettverk.

Kunnskaper og ferdigheter

Studenten har kunnskaper og ferdigheter i henhold til emneplan (se Organisering og arbeidsmetoder).

Variant E - en medieproduksjon

Studentene kan som sitt særemne lage en medieproduksjon. Medieproduksjoner gjennomføres normalt i grupper på 3-5 personer.

Kunnskaper og ferdigheter

Studenten har kunnskaper i henhold til emneplan (se Organisering og arbeidsmetoder).

Variant A

Se aktuell emneplan.

Variant B

Se aktuell emneplan.

Variant C

Gradert skala A - F.

Variant D

Gradert skala A - F.

Variant E

Gradert skala A - F.

Variant A

Se aktuell emneplan

Variant B

Se aktuell emneplan.

Variant C

Det benyttes en intern og en ekstern sensor på alle besvarelser.

Variant D

Det benyttes en intern og en ekstern sensor på alle besvarelser.

Variant E

Det benyttes en intern og en ekstern sensor på alle besvarelser.