EPN-V2

MASYD4500 Clinical Ethics Course description

Course name in Norwegian
Klinisk etikk
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2016/2017
Course history
  • Introduction

    Emnet omfatter fordypning i ulike etiske teorier og retninger. I dette inngår å se sammenhengen med sykepleiens etiske paradigme. Emnet omfatter fordypning i etisk argumentasjon og beslutningsteori sett opp mot relevante etiske problemstillinger.

  • Learning outcomes

    Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten:

    • har avansert kunnskap om sykepleiens ethos og etikk i relasjon til klinisk anvendt sykepleie, herunder kunnskap om kliniske implikasjoner av ulike etiske retninger og bruk av klinisk skjønn og dømmekraft
    • har inngående kunnskap om etisk argumentasjon og beslutningsteori i klinisk praksis,herunder kunnskap om omsorgsetiske dilemmaer knyttet til makt, krenkelse, verdighet, autonomi, empowerment, definisjonsmakt og teorier/arbeidsmetoder benyttet av kliniske etikk-komiteer
    • har inngående kunnskap om etiske dilemmaer i krysningspunktet mellom individ og samfunn, herunder kunnskap om forholdet mellom teknologi og etikk, forholdet mellom folkehelsetiltak og individets frihet, samt bevissthet i forhold til sykepleierens faglige og moralske ansvar for enkeltindivider og grupper som risikerer marginalisering

    Ferdigheter

    Studenten:

    • kan anvende etisk argumentasjon, inklusive etisk beslutningsteori, og selvstendig analysere etiske problemstillinger
    • kan anvende relevant forskning til å underbygge etisk argumentasjon
    • kan kommunisere og argumentere for sitt etiske ståsted i forhold til sykepleievitenskapen

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan formidle omfa:ttende selvstendig arbeid om etiske problemstillinger fra sin kliniske praksis
    • kan kommunisere om etiske problemstillinger innen temaet med både spesialister og allmennheten
  • Teaching and learning methods

    Emnet er delt i to adskilte fagenheter: Bevegelse (B) og Funksjon og undersøkelse (FU ), men det er én eksamen hvor alle læringsutbytter kan testes.

    Fagenhet bevegelse

    Bevegelse er et sentralt begrep i fysioterapeuters arbeid. Fokus i dette emnet er forskningsbasert kunnskap om fysisk aktivitet og utvikling av treningsintervensjoner, både individuelt og i gruppe, med bakgrunn i fysiologiske, anatomiske, biomekaniske og fenomenologiske perspektiver på bevegelse.

    Fagenhet funksjon og undersøkelse

    Denne fagenheten fokuserer på undersøkelser som benyttes av fysioterapeuter for å vurdere funksjon og funksjonshemming hos pasienter med plager knyttet til bevegelsesapparatet og i hovedsak ved muskel- og skjelettlidelser. Funksjonsundersøkelsen i denne enheten inkluderer anamnese, generelle og lokale undersøkelser. Funn fra undersøkelsen legges til grunn for å bestemme pasientens funksjonsdiagnose, som er grunnlaget for å planlegge fysioterapitiltak og oppfølgende evaluering. «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF), Verdens helseorganisasjons (WHO) angir helserelaterte domener for funksjon: kroppsfunksjon og -struktur, aktivitet og deltagelse og i tillegg to kontekstuelle faktorer: miljøfaktorer og personlige faktorer.

  • Course requirements

    Ingen forkunnskapskrav

  • Assessment

    Vurderingsform

    Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang: 3000 ord(+/- 10 prosent).

    Vurderingsuttrykk

    Bokstavkarakter i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått.

    Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på minimum 20 prosent av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med annen intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

    Pensumliste

    Obligatorisk litteratur

    Bailey, S. (2006). Decision making in acute care: A practical framework supporting the 'best interests' principle. Nursing Ethics, 13 (3), 284-291. doi: 10.1191/0969733006ne864oa Fulltekst

    Dreyer, A., Førde, R. & Nortvedt, P. (2009). Autonomy at the end of life: Life-prolonging

    treatment in nursing homes - relatives' role in the decision-making process. Journal of Medical Ethics, 35 (11), 672-677. doi: 10.1136/jme.2009.030668 Fulltekst

    Dreyer, A., Førde, R. & Nortvedt, P. (2011). Ethical decision-making in nursing homes: Influence of organizational factors. Nursing Ethics, 18 (4), 514-525. doi: 10.1177/0969733011403553 Fulltekst

    Elliott, C. (2009). Patients doubtfully capable or incapable of consent. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 541-549). Chichester: Wiley-Blackwell.

    Engebretsen, E. & Heggen, K. (2012). Makt på nye måter. I E. Engebretsen, & K. Heggen (Red.), Makt på nye måter (s. s. 13-18). Oslo: Universitetsforlaget.

    Gillon, R. & Sokol, D. K. (2009). Confidentiality. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 513-518). Chichester: Wiley-Blackwell.

    Helsedirektoratet. (2013). Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. (IS-2091).Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/67/IS-2091-Beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling.pdf

    Higgs, R. (2009). Truth-telling. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 520-528). Chichester: Wiley-Blackwell.

    Kuhse, H. & Singer, P. (2009). What is bioethics? A historical introduction. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 3-11). Chichester: Wiley-Blackwell.

    Lind, R., Lorem, G. F., Nortvedt, P. & Hevrøy, O. (2011). Family members' experiences of "wait and see" as a communication strategy in end-of-life decisions. Intensive Care Medicine, 37 (7), 1143-1150. doi: 10.1007/s00134-011-2253-x Fulltekst

    Molewijk, A. C., Abma, T., Stolper, M. & Widdershoven, G. (2008). Teaching ethics in the clinic. The theory and practice of moral case deliberation. Journal of Medical Ethics, 34 (2), 120-124. doi: 10.1136/jme.2006.018580 Fulltekst

    Myhrvold, T. (2003). The exclusion of the other: Challenges to the ethics of closeness. Nursing Philosophy, 4(1), 33-43. doi: 10.1046/j.1466-769X.2003.00110.x Fulltekst

    Myhrvold, T. (2006). The different other: Towards an including ethics of care. Nursing Philosophy, 7 (3), 125-136. doi: 10.1111/j.1466-769X.2006.00269.x Fulltekst

    Nortvedt, P. (2016). Omtanke: En innføring i sykepleiens etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3, 4 og 5]

    Pedersen, R., Bahus, M. K. & Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Withholding and withdrawing treatment - A review of ethical and legal aspects , 127 (12), 1648-1650. Hentet frahttp://tidsskriftet.no/article/1550306

    Pedersen, R., Hofmann, B. & Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid.Tidsskrift for den Norske Legeforening , 127 (12), 1644-1647. Hentet frahttp://tidsskriftet.no/article/1550083

    Rachels, J. (2009). Ethical theory and bioethics. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 15-23). Chichester: Wiley-Blackwell.

    Storch, J. L. (2009). Ethics in nursing practice. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 551-560). Chichester: Wiley-Blackwell.

    Tschudin, V. (2009). Global trends in nursing ethics. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics(2. utg., s. 563-568). Chichester: Wiley-Blackwell.

    Vaartio, H., Leino-Kilpi, H., Salanterä, S. & Suominen, T. (2006). Nursing advocacy: How is it defined by patients and nurses, what does it involve and how is it experienced? Scandinavian Journal of Caring Sciences, 20 (3), 282-292. doi: 10.1111/j.1471-6712.2006.00406.x Fulltekst

    van der Dam, S., Schols, J. M. G. A., Kardol, T. J. M., Molewijk, B. C., Widdershoven, G. A. M. & Abma, T. A. (2013). The discovery of deliberation. From ambiguity to appreciation through the learning process of doing Moral Case Deliberation in Dutch elderly care. Social Science & Medicine, 83 (0), 125-132. doi: 10.1016/j.socscimed.2013.01.024 Fulltekst

    Vesterkjær, M., Engebretsen, E. & Heggen, K. (2012). Papiromsorg. I K. Heggen, & E. Engebretsen (Red.),Makt på nye måter (s. 83-91). Oslo: Universitetsforlaget.

    Warren, M. A. (2009). Abortion. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 140-147). Chichester: Wiley-Blackwell.

    Young, R. (2009). Informed consent and patient autonomy. I H. Kuhse, & P. Singer (Red.), A companion to bioethics (2. utg., s. 530-540). Chichester: Wiley-Blackwell.

    Anbefalt tilleggslitteratur

    Brinchmann, B. S., Førde, R. & Nortvedt, P. (2002). Foreldres erfaringer med liv-død-beslutninger hos premature barn. Tidsskrift for den Norske Legeforening , 122 (21), 2098-2100. Hentet frahttp://tidsskriftet.no/pdf/pdf2002/2098-100.pdf

    Davidson, P. M., Introna, K., Cockburn, J., Daly, J., Dunford, M., Paull, G. & Dracup, K. (2002). Synergising acute care and palliative care to optimise nursing care in end-stage cardiorespiratory disease. Australian Critical Care, 15 (2), 64-69. doi: 10.1016/S1036-7314(02)80008-X Fulltekst

    Haddad, A. (2002). Acute care decisions: ethics in action. Adolescent has 'had enough' with cancer therapy.RN, 65 (1), 25. Hentet fra https://login.ezproxy.hioa.no/login?url=http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=c8h&AN=106906951&site=ehost-live

    Heggestad, A. K., Nortvedt, P. & Slettebo, A. (2012). The importance of moral sensitivity when including persons with dementia in qualitative research. Nursing Ethics . doi: 10.1177/0969733012455564 Fulltekst

    Lorensen, M., Davis, A. J., Konishi, E. & Bunch, E. H. (2003). Ethical issues after the disclosure of a terminal illness: Danish and Norwegian hospice nurses' reflections. Nursing Ethics, 10 (2), 175-185. doi: 10.1191/0969733003ne592oa Fulltekst

    MacIntyre, A. (1996). Etikkens historie: En historisk behandling av sentrale skikkelser i europeisk moralfilosofi fra Homer til våre dager (2. utg.). Oslo: Gyldendal.

    Nortvedt, P. (2016). Omtanke: En innføring i sykepleiens etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

    Nortvedt, P., Kvarstein, G. & Jønland, I. (2005). Sedation of patients in intensive care medicine and nursing: ethical issues. Nursing Ethics, 12 (5), 522-536. doi: 10.1191/0969733005ne819oa Fulltekst

    Plantinga, M., Molewijk, B., de Bree, M., Moraal, M., Verkerk, M. & Widdershoven, G. A. M. (2012). Training healthcare professionals as moral case deliberation facilitators: Evaluation of a Dutch training programme. Journal of Medical Ethics, 38 (10), 630-635. doi: 10.1136/medethics-2012-100546 Fulltekst

    Vetlesen, A. J. & Nortvedt, P. (1996). Følelser og moral (2. utg.). [Oslo]: Ad Notam Gyldendal. [Kap. 3, 4 og 5]

    Weidema, F. C., Molewijk, B. A. C., Kamsteeg, F. & Widdershoven, G. A. M. (2013). Aims and harvest of moral case deliberation. Nursing Ethics, 20 (6), 617-631. doi: 10.1177/0969733012473773 Fulltekst

    (Pensumliste ajour: 27.06.16 v/BL)