EPN-V2

MAREH4300 Kvantitativ forskningsmetode Emneplan

Engelsk emnenavn
Quantitative Methodology
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2018/2019
Emnehistorikk
  • Innledning

    Emnet vil tematisere ulike forskningsdesign og metoder for innsamling av kvantitative data. Ulike statistiske teknikker og analyse av kvantitativ forskning vil bli vektlagt. Det vil bli gitt en innføring i bruk av statistikkprogrammet SPSS. Dokumentasjon og kommunikasjon av kvantitativ forskning vil også bli tatt opp.

  • Forkunnskapskrav

    Studenten må være tatt opp på studiet.

  • Læringsutbytte

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten har inngående kunnskap om:

    • kvantitative forskningsdesign
    • kvantitative metoder for datainnsamling og analyse
    • statistiske metoder

    Ferdigheter

    Studenten kan:

    • kritisk vurdere kvantitative studier
    • formulere et forskningsspørsmål som lar seg besvare med kvantitativ metode
    • utforme et kvantitativt forskningsdesign
    • velge relevante målemetoder
    • gjøre statistiske beregninger
    • analysere resultater

    Generell kompetanse

    Studenten kan:

    • analysere relevante kvantitative fag- og forskningsetiske problemstillinger
    • anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre kvantitative arbeidsoppgaver og prosjekter
    • formidle kvantitative faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Undervisningen er lagt til ukesamlinger og avsluttes med eksamen. Deler av undervisningen i emnet er samordnet med andre masterstudier ved fakultetet. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminar med studentaktive diskusjoner, seminar i datalaboratorium, gruppearbeid og selvstudier.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Ingen arbeidskrav.

  • Vurdering og eksamen

    Individuell hjemmeeksamen over ti uker. Besvarelsen skal være cirka 2500 ord.

    Ny eksamen: Studenten leverer omarbeidet versjon av oppgaven.

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

  • Vurderingsuttrykk

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

    Kunnskap

    Studenten:

    • har kunnskap om de ulike helse- og oppvekstyrkene, deres utdanningsløp, historiske forankring og betydning i dagens samfunn
    • har kunnskap om lovverk og styringsdokumenter som er aktuelle for lærerprofesjonen og for helse- og oppvekstyrkene
    • har kunnskap om bruken av ulike digitale verktøy og teknologiske hjelpemidler i helse- og oppvekstyrker
    • har kunnskap om velferdsstaten og om helse-, sosial- og oppvekstsektorens oppbygning og funksjon
    • har kunnskap om lærerrollen og om skolen som arena for læring og dannelse
    • har kunnskap om de verdier og normer som ligger til grunn for yrkesutøvelsen og hvilke etiske føringer dette legger for yrkesutøvelsen

    Ferdigheter

    Studenten:

    • kan utarbeide veiledningsdokumenter/undervisningsplaner ved hjelp av didaktiske modeller og undervisningsprinsipper
    • kan beskrive og analysere egen kompetanse innen helse- og oppvekstyrker, og identifisere eget behov for kompetanseheving
    • kan anvende ulike læringsstrategier i eget læringsarbeid
    • kan analysere og anvende gjeldene styringsdokumenter for skole og arbeidsliv
    • kan observere og kartlegge elever og brukers behov
    • kan integrere grunnleggende ferdigheter i læringsarbeidet
    • kan formidle yrkeskunnskap muntlig, skriftlig eller gjennom andre dokumentasjonsformer og beherske/anvende digitalt verktøy

    Generell kompetanse

    Studenten:

    • kan analysere og beskrive helse- og oppvekstyrkenes særtrekk og fellestrekk
    • har evne til etisk refleksjon og viser innsikt i sentrale yrkesfaglige utfordringer og yrkesetiske problemstillinger knyttet til yrkesutøvelsen og lærerrollen
    • kan analysere og videreutvikle egen yrkes- og lærerrolle
    • kan tilrettelegge yrkesopplæring med utgangspunkt i didaktisk teori
    • kan orientere seg i faglitteratur og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
  • Sensorordning

    I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som forelesninger (også dialogbaserte), erfaringsdeling i plenum og i grupper, prosessuell undervisning, rollespill, individuelt arbeid og gruppearbeid. Det gjennomføres dessuten observasjon av undervisning i videregående skole.