Programplaner og emneplaner - Student
MAREH4300 Kvantitativ forskningsmetode Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Quantitative Methodology
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2018/2019
- Emnehistorikk
-
-
Innledning
Emnet vil tematisere ulike forskningsdesign og metoder for innsamling av kvantitative data. Ulike statistiske teknikker og analyse av kvantitativ forskning vil bli vektlagt. Det vil bli gitt en innføring i bruk av statistikkprogrammet SPSS. Dokumentasjon og kommunikasjon av kvantitativ forskning vil også bli tatt opp.
-
Forkunnskapskrav
Studenten må være tatt opp på studiet.
-
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har inngående kunnskap om:
- kvantitative forskningsdesign
- kvantitative metoder for datainnsamling og analyse
- statistiske metoder
Ferdigheter
Studenten kan:
- kritisk vurdere kvantitative studier
- formulere et forskningsspørsmål som lar seg besvare med kvantitativ metode
- utforme et kvantitativt forskningsdesign
- velge relevante målemetoder
- gjøre statistiske beregninger
- analysere resultater
Generell kompetanse
Studenten kan:
- analysere relevante kvantitative fag- og forskningsetiske problemstillinger
- anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre kvantitative arbeidsoppgaver og prosjekter
- formidle kvantitative faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner
-
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen er lagt til ukesamlinger og avsluttes med eksamen. Deler av undervisningen i emnet er samordnet med andre masterstudier ved fakultetet. Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminar med studentaktive diskusjoner, seminar i datalaboratorium, gruppearbeid og selvstudier.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Ingen arbeidskrav.
-
Vurdering og eksamen
Individuell hjemmeeksamen over ti uker. Besvarelsen skal være cirka 2500 ord.
Ny eksamen: Studenten leverer omarbeidet versjon av oppgaven.
-
Hjelpemidler ved eksamen
Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.
-
Vurderingsuttrykk
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Kunnskap
Studenten:
- har kunnskap om de ulike helse- og oppvekstyrkene, deres utdanningsløp, historiske forankring og betydning i dagens samfunn
- har kunnskap om lovverk og styringsdokumenter som er aktuelle for lærerprofesjonen og for helse- og oppvekstyrkene
- har kunnskap om bruken av ulike digitale verktøy og teknologiske hjelpemidler i helse- og oppvekstyrker
- har kunnskap om velferdsstaten og om helse-, sosial- og oppvekstsektorens oppbygning og funksjon
- har kunnskap om lærerrollen og om skolen som arena for læring og dannelse
- har kunnskap om de verdier og normer som ligger til grunn for yrkesutøvelsen og hvilke etiske føringer dette legger for yrkesutøvelsen
Ferdigheter
Studenten:
- kan utarbeide veiledningsdokumenter/undervisningsplaner ved hjelp av didaktiske modeller og undervisningsprinsipper
- kan beskrive og analysere egen kompetanse innen helse- og oppvekstyrker, og identifisere eget behov for kompetanseheving
- kan anvende ulike læringsstrategier i eget læringsarbeid
- kan analysere og anvende gjeldene styringsdokumenter for skole og arbeidsliv
- kan observere og kartlegge elever og brukers behov
- kan integrere grunnleggende ferdigheter i læringsarbeidet
- kan formidle yrkeskunnskap muntlig, skriftlig eller gjennom andre dokumentasjonsformer og beherske/anvende digitalt verktøy
Generell kompetanse
Studenten:
- kan analysere og beskrive helse- og oppvekstyrkenes særtrekk og fellestrekk
- har evne til etisk refleksjon og viser innsikt i sentrale yrkesfaglige utfordringer og yrkesetiske problemstillinger knyttet til yrkesutøvelsen og lærerrollen
- kan analysere og videreutvikle egen yrkes- og lærerrolle
- kan tilrettelegge yrkesopplæring med utgangspunkt i didaktisk teori
- kan orientere seg i faglitteratur og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
-
Sensorordning
I dette emnet gjøres bruk av varierte undervisningsformer som forelesninger (også dialogbaserte), erfaringsdeling i plenum og i grupper, prosessuell undervisning, rollespill, individuelt arbeid og gruppearbeid. Det gjennomføres dessuten observasjon av undervisning i videregående skole.