EPN-V2

MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen Emneplan

Engelsk emnenavn
Coping and Participation in the Rehabilitation Process
Studieprogram
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for barn og unge
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for eldre personer
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i rehabilitering og habilitering
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i kreftsykepleie
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i fysioterapi for muskelskjeletthelse
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykomotorisk fysioterapi
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæring
Masterstudium i helsevitenskap – tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, deltid
Masterstudium i psykisk helsearbeid - deltid
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ergoterapi
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Pensum
HØST 2024
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Undervisningsspråk: Norsk

Emnet omhandler kunnskap om (re)habilitering i perspektivet til individene som gjennomgår (re)habiliteringsprosesser. Det legges særlig vekt på ulike forståelser av funksjonshemming, deltakelse og brukermedvirkning i rollen som tjenestemottaker. Temaer som mestring, livsløp, sosial ulikhet og kommunikasjon i (re)habiliteringsprosesser står sentralt. Emnet drøfter også ulike tilnærminger til kartlegging, målsetting, beslutningsstøtte og evaluering i individuelle (re)habiliteringsprosesser.

Individets endrede rolle i (re)habiliteringsprosessen krever høy kompetanse i brukerinvolvering fra profesjonelle tjenesteytere. Emnet legger derfor stor vekt på en nyansert forståelse av hvordan (re)habiliteringsprosessen er vevd inn i de sosiale betingelsene individene lever i, og i deres selvforståelse.

Forkunnskapskrav

Emnet plasserer barnevernet inn i en samfunnsmessig, historisk og sosialpolitisk kontekst. Organisering av barndom, barns posisjon i familien og i samfunnet drøftes og analyseres i lys av statens rolle i barns oppvekst, forholdet mellom stat og familie, og ulike forståelser av familie og foreldreskap. Foreldrepraksiser analyseres i lys av levekår, livserfaringer, kjønn, majoritet/minoritet og klasse. Sosial ulikhet blir belyst strukturelt, kulturelt og relasjonelt. Velferdsstatens ordninger, tjenester og profesjoner er sentrale for å nå målsettinger om sosial utjevning og bedring av levekår. Samtidig representerer det moralske og etiske utfordringer i politikkutforming, tjenesteutvikling og profesjonsutøvelse å ivareta barns og familier behov.

Undervisningsspråket er norsk.

Læringsutbytte

Ingen forkunnskapskrav.

Arbeids- og undervisningsformer

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

  • avansert kunnskap om barnevernets posisjon og oppgaver i de norske velferdstjenestene, og barnevernets samfunnsmandat i en sosialpolitisk sammenheng
  • inngående kunnskap om hovedtrekkene i barnevernets historie og utvikling nasjonalt og forståelse av barnevern i en komparativ og internasjonal kontekst
  • kunnskap om internasjonale konvensjoner og nasjonal innvandringspolitikk i lys av barnevernslovgivningen, samt kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteters særskilte rettigheter og konsekvenser for barnevernsarbeid
  • avansert kunnskap om statens rolle i barns oppvekst.
  • avansert kunnskap om hva barn og familiers levekår og livserfaring betyr for deres hverdagsliv, praksiser, relasjoner og møte med hjelpeapparatet
  • inngående kunnskap om grunnleggende samfunnsvitenskapelige begreper som makt, struktur/aktør, sosial ulikhet og marginalisering
  • inngående kunnskap om perspektiver på barn og familier med minoritetsbakgrunn, herunder urfolk, nasjonale minoriteter, samt kunnskap om betydningen av levekår, arbeidstilknytning, utdanning, oppvekst, marginalisering, rasisme og diskriminering for utøvelse av foreldreskap
  • inngående kunnskap om hvordan vold, kriminalitet, rus, fattigdom, helseutfordringer og funksjonsnedsettelser har betydning for barn og familiers levekår, relasjoner og hverdagsliv

Ferdigheter

Studenten kan

  • analysere og drøfte barnevernfaglige fenomener med utgangspunkt i samfunnsvitenskapelig teori og forskning
  • analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnevernets historie, tradisjoner, egenart og samfunnsmessige posisjon
  • analysere og forholde seg kritisk til barnevernets maktposisjon i samfunnet og betydning for samarbeid med barn, unge og foreldre

Generell kompetanse

Studenten kan

  • kritisk analysere og reflektere over hvordan maktrelasjoner og politiske føringer utgjør betingelser for barnevernets arbeid
  • analysere og kritisk reflektere over hvordan holdninger, språk og kulturelle normer og verdier har betydning i barnevernsfaglig arbeid
  • analysere relevante yrkesetiske problemstillinger i barnevernsarbeid

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus. Arbeidsformen veksler mellom forelesninger og studentaktive læringsformer.

Vurdering og eksamen

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

  • Arbeidskrav 1: En individuell skriftlig oppgave som skal ha et omfang på 4-5 sider. Besvarelsen leses og vurderes av to medstudenter før emneansvarlig vurderer arbeidskravet med vedlagt medstudenters kommentarer til godkjent/ikke godkjent.

Hensikten med arbeidskravet er å videreutvikle studentens ferdigheter i akademisk skriving, i tillegg til å bidra til å videreutvikle gode ferdigheter i å formulere seg presist og dekkende skriftlig.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Hjelpemidler ved eksamen

Eksamen i emnet er en individuell muntlig eksamen med en tidsramme på ca. 45 minutter per kandidat. Tidsrammen inkluderer eksaminasjon og vurdering med muntlig begrunnelse.

Vurderingsuttrykk

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Sensorordning

Gradert skala A-F.

Emneoverlapp

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av muntlig eksamen.