MAERGD4200 Philosophy of Science and Research Ethics Course description

The course deals with different theory of science perspectives with a focus on topics with special relevance to the health field, such as area of knowledge and activity. Key topics are the relationship between theoretical and practical knowledge, evidence-based and experience-based knowledge, scientific realism and constructivism, and holism and reductionism. Different perspectives on humanity and examples of different theoretical approaches to the body are discussed. The course discusses challenges faced in the theory and practice of the health profession when encountering modern science.

The student must have been admitted to the study programme.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student has

• in-depth knowledge about the most important theory of science traditions and issues that have moulded the view of knowledge in the health professions
• in-depth knowledge about ethical theories, models and issues which are important for the field

Skills

The student is capable of

• using theory of science knowledge when encountering practical issues
• analysing and discussing different sources in a critical manner, and applying these in an academic reasoning
• identifying and discussing ethical issues and dilemmas in health care work

Competence

The student is capable of

• analysing and making critical assessments of research-based knowledge in the field
• analysing relevant academic, professional and research ethics issues
• analysing the relationship between theoretical knowledge, professional practice and ethics

The work methods vary between lectures, seminars with active discussion among students, group work and self-study. Part of the course is taught jointly with other master's programmes at the faculty.

Ingen arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter

Fagfordypningen i KRLE og KRLE-didaktikk har som mål å gi studentene et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle KRLE-undervisningen i norsk grunnskole, basert på forskningsbasert fagkunnskap, og bidra til at studentene utvikler en profesjonsrettet kompetanse i fagets didaktikk. KRLE og KRLE-didaktikk gir en utdypet forståelse av hvordan religion og livssyn, etikk og filosofi kommer til uttrykk i ulike kontekster og gjennom ulike modaliteter som tekster, bilder, arkitektur og musikk.

Sentralt vil være forståelse av hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn møter KRLE-faget i skolen og hvordan faget kan være et møtested som bidrar til forståelse for hverandres kulturelle ståsted og livstolking. Faget stimulerer til dialog og anerkjennelse og bidrar derfor til samhold og felles verdigrunnlag.

Gjennom arbeidet med fagfordypningen skal studenten, forankret i eget forskningsarbeid, skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen og om KRLE-fagets didaktikk. Studenten skal analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten vil videre få innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer og hvordan disse bidrar til elevens læring. Vitenskapsteori og metode danner grunnlag for studiet og for studentens arbeid med masteroppgaven.

Fagfordypningen i KRLE og KRLE-didaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er KRLE og KRLE-didaktikk 1 og KRLE og KRLE-didaktikk 2.

KRLE og KRLE-didaktikk 1 setter søkelys på forholdet mellom religion, samfunn og modernitet med særlig blikk på den sosiale og kulturelle konteksten for skolefaget.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har oppnådd fordypet kunnskap om rollen til religion i moderne samfunn, og forståelse av dynamikken i interreligiøse relasjoner og mellom religion og kultur
• har tilegnet seg bred innsikt i kulturelle prosessers betydning for religiøs endring (sekulariserings- og post-sekulariseringsteorier)
• har tilegnet seg bred innsikt i hvordan globaliseringsprosesser påvirker religiøse kulturer og omvendt
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov

Ferdigheter

Studenten

• kan håndtere og problematisere fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
• kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Seminarframlegg i gruppe. Arbeidskravet er knyttet til pensum i emnet og perspektiver etter nærmere retningslinjer. Framleggene er muntlige og gruppebaserte og skal ha en lengde på ca. 15 minutter.
• Gruppene skal også gi en muntlig respons til en annen gruppes framlegg på ca. 5 minutter.

Formålet med framlegget er å øve evne til lesing, syntetisering og presentasjon av sentralt fagstoff for andre. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.