MAERG4200 Vitenskapsteori og etikk Emneplan

Emnet omhandler ulike vitenskapsteoretiske retninger med fokus på temaer med spesiell relevans for helsefagene som kunnskaps- og virksomhetsområde. Sentrale temaer er forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, evidensbasert og erfaringsbasert kunnskap, vitenskapelig realisme og konstruktivisme, og mellom holisme og reduksjonisme. Ulike menneskesyn drøftes og eksempler på ulike teoretiske innfallsvinkler til kroppen diskuteres. Emnet tar opp utfordringer for helsefaglig teori og praksis i møte med moderne vitenskap

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om de viktigste vitenskapsteoretiske tradisjoner og problemstillinger som har formet synet på kunnskap i helsefagene
• inngående kunnskap om etiske teorier, modeller og problemstillinger som er viktige for fagområdet

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke vitenskapsteoretisk kunnskap i møte med praksisnære problemstillinger
• analysere og drøfte kritisk ulike kilder, og anvende disse i faglige resonnement
• identifisere og diskutere etiske problemstillinger og dilemmaer i helsefaglig arbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende, analysere og kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap innen fagområdet
• analysere relevante fag- yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• analysere forholdet mellom teoretisk kunnskap, fagutøvelse og etikk

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen:

Arbeidskrav 1

Del 1: en individuell skriftlig fagtekst (ca. 2000 ord). Oppgaven skal handle om lek/læring basert på observasjoner, teori og refleksjon.

Del 2: Hver student skal kommentere minst to fagtekster (hver på ca 400 ord) fra sin egen arbeidsgruppe.

Arbeidskrav 2

• En skriftlig individuell refleksjonsrapport (ca. 2500 ord). Oppgaven skal ha fokus på et didaktisk arbeid som viser studentens tenkning, erfaringer og prosesser i tilknytning til didaktisk arbeid med barn i barnehagen

Arbeidskrav 3

• En skriftlig individuell refleksjonsrapport (ca. 3000 ord). Oppgaven skal være knyttet til egne praksiserfaringer og teori og ha fokus på ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen. I tillegg til obligatorisk pensum skal studenten velge 100 sider selvvalgt pensum med fokus ledelse og kompetanseutvikling.

Arbeidskrav 4 (nettbaserte arbeidskrav mellom samlingene)

• Mellom samlingene i første semester må studentene gjennomføre observasjon i barnehage og delta i nettbasert diskusjon ut fra teori og praksiserfaringer.
• Etter andre samling i første semester må studentene lese hverandres tekster og gi hverandre tilbakemeldinger, som grunnlag for fagtekst om lek/læring (se arbeidskrav 1).

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. I arbeidskrav som skal leveres i gruppe kan det, dersom det ikke kan dannes ny gruppe, leveres individuelt - i omfang etter avtale med faglig leder. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglige aktiviteter med krav om deltagelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse på minst 80 prosent av i alt åtte samlinger på HiOA. Dette begrunnes med at studentene vanskelig kan tilegne seg stoffet ved selvstudium fordi innholdet i disse samlingene har særlig relevans for profesjonen og for å utvikle sider av barnehagelærerkompetansen som krever samhandling og samarbeid.

Dersom kravet om obligatorisk tilstedeværelse ikke er oppfylt, mister studenten retten til å gå opp til avsluttende vurdering.

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen er en individuell skriftlig eksamen under tilsyn (seks timer).

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ingen hjelpemidler

Det gis gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.

Studiet består av følgende tre hovedemner:

• Lek, læring, danning og omsorg i barnehagen
• Didaktiske perspektiv i barnehagen
• Barnehagen - en lærende organisasjon

Det flerkulturelle perspektivet, likestilling mellom kjønnene og barn med særlige behov belyses innenfor de ulike emnene.

Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål for arbeidet i barnehagen. Det stilles krav til kvalitet i det sosiale samspillet og det legges vekt på sosial handlingsdyktighet, språk, kom­munikasjon og barns medvirkning, samtidig som barn i barnehagen skal møte et kultur- og faginnhold.

Studiet i barnehagepedagogikk er spesielt rettet mot arbeidet med barn over 3 år med fokus på lek og læring, samt barnas opplevelser og medvirkning i barnehagehverdagen. Barnehagen må gi barna tid og mulig­heter til utforsking, lek og læring med jevnaldrende i et trygt og utfordrende læringsmiljø der både det enkelte barn og barnegruppen bli sett og gitt spillerom.

God pedagogisk ledelse er en forutsetning for kvalitet i barnehagens innhold. Å lede en pedagogisk virksomhet for barnehagebarn, krever evne til å utvikle et kvalitativt godt læringsmiljø for både barn og personale. For at barnehagen skal være en lærende organisasjon, må ledere i barnehagen kunne skape en kultur for læring og endring. Ledere må derfor ha bevissthet om kvalitet og hvilke kvalitetskriterier som gjelder spesifikt for den enkelte barnehage. Studiet vektlegger evnen til å vurdere og dokumentere praksis som en forutsetning for kvalitetsutvikling. Ledelse sees på som et relasjonelt fenomen med vekt på alles deltakelse og medvirkning. Et inkluderende arbeidsfellesskap gjennom konstruktivt samarbeid blir derfor et sentralt tema.

Hovedemne 1: Lek, læring, danning og omsorg i barnehagen

Dette hovedemnet har fokus på barns medvirkning, lek, læring og danning som sentrale element i barnehagehverdagen. Det blir lagt vekt på den rolle leken har i barnehagebarnas liv. Studentene skal tilegne seg kunnskap om sentrale leketeorier, lekens fenomenologiske og pedagogiske betydning, og hvordan lek og omsorg er sentrale deler av det pedagogiske innholdet i barnehagen. Sammenheng mellom lek og læring og hvordan man i barnehagen kan skape et spennende og stimulerende læringsmiljø bli vektlagt. Rammeplan for barnehagen - del 1 og 2 er særlig sentral her.

Hovedemne 2: Didaktiske perspektiv i barnehagen

Hovedemnet innebærer arbeid med didaktisk teori og arbeidsformer innenfor og på tvers av fagområdene i barnehagen. Pedagogisk ledelse vil bli vektlagt knyttet til ledelse av endrings- og utviklingsarbeid både i styrer og den pedagogiske lederrollen. Rammeplanen for barnehagen har en sentral plass, og det vil bli lagt vekt på å vise valg og overveielser som må gjøres før den praktiske planlegging og gjennomføring finner sted.

Hovedemne 3: Barnehagen - en lærende organisasjon

I hovedemne 3 er kvalifisering for personalledelse og samarbeid sentralt. Det vil bli lagt vekt på valg og overveielser knyttet til ledelse av endrings- og utviklingsarbeid og faglig ledelse, både for styrer og for pedagogisk leder. Videre vil det legges vekt på hvordan barnehagen fungerer som organisasjon, med utgangspunkt i sentrale prosesser i organisasjoner. Rammeplan for barnehagen - del 1 og 3 - er sentral her.