Master Programme in Occupational Therapy Programme description

Bestått studium kvalifiserer for mastergrad i ergoterapi (engelsk: Master's Degree in Occupational Therapy) i henhold til § 3 i Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Det bygger på bachelorgrad i ergoterapi eller tilsvarende.

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og gjennomføres som fulltidsstudium over to år eller som deltidsstudium over fire år. Undervisningen er samlet i bolker.

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger helsefremmende intervensjoner innen hverdagsliv og arbeidsliv som skal fremme aktivitet og samfunnsdeltakelse i befolkningen gjennom livsløpet. En økende heterogen og flerkulturell befolkningssammensetning hvor flere lever lenger med ulike sykdommer, stiller nye krav til kompetanse hos helse og sosialpersonell (Stortingsmelding 13, 2011-12). Masterstudiet i ergoterapi skal bidra til at ergoterapeuter utvikler spesialisert kompetanse til å møte disse samfunnsutfordringene.

Samfunnet står overfor flere utfordringer med økte ulikheter innen helse, utdanning og arbeid. For eksempel er cirka 700.000 innbyggere i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet (NAV, Arbeid og analyse). Økt sykefravær er også en utfordring for den enkelte og for samfunnet. Videre er det flere unge som ikke fullfører utdanning. Dette kan skape en situasjon hvor grupper av befolkningen i mindre grad får mulighet til å bidra i samfunnet gjennom arbeid eller studier.

Ulike hjelpebehov ser ut til å øke knyttet til helse og velferd for barn, ungdom, voksne og eldre, samtidig sees en knapphet på kompetent helse- og omsorgspersonell.

Masterstudiet i ergoterapi skal imøtekomme samfunnets behov for ergoterapeuter som har spesialisert kompetanse i analyse, utvikling og tilpasning av intervensjoner. Brukerne av ergoterapitjenester har behov for skreddersydde, helhetlig og målrettete tiltak som muliggjør deltakelse i hverdags- og arbeidsliv til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Intervensjoner kan rettes mot individet, men kan også være rettet mot grupper i befolkningen. Tilrettelegging i barnehage, skole, på arbeidsplasser og i hjemmet er viktige oppgaver for ergoterapeuter som bidrag til å fremme et inkluderende samfunn. Videre er tiltak i tråd med universell utforming sentrale innen ergoterapi. 

Nye teknologiske løsninger er i rivende utvikling og skaper både muligheter og utfordringer. Anvendelse av ny teknologi kan fremme aktivitet og deltakelse. Samtidig kan krav om bruk av ny teknologi bli et hinder for utsatte grupper som på grunn av redusert kognitiv kapasitet eller høy alder har begrensete forutsetninger for å kunne mestre dette.

Effektive intervensjoner forutsetter at avstanden mellom forskning og praksis minskes. De må ikke være atskilte virksomheter, men koples sammen. De vitenskapelige fagområdene kunnskapstranslasjon og implementeringsvitenskap har fokus på hvordan denne avstanden kan minskes. Forskning er basis for praksis, men springer også ut fra praksis. Forskningsresultater må få konsekvenser for praksis, slik at yrkesutøvelsen i størst mulig grad kan bygges på systematisk erfaring og dokumentert virkning. Praksis kan på den annen side være grunnlaget for forskning, slik at ny kunnskap kan resultere i ny eller endret praksis.

Aktuelle stillinger for kandidatene etter fullført studium kan være knyttet til

• fagutviklings- og planarbeid innenfor alle nivåer i helse-, velferds- og omsorgstjenesten
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• undervisnings- og veiledningsoppgaver innenfor ergoterapi ved universiteter, høyskoler og institusjoner
• koordinering av større kliniske forskningsprosjekter
• undervisning og veiledning av kolleger, medarbeidere og samarbeidspartnere

En kandidat med mastergrad i ergoterapi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer.

Målgruppen for masterstudiet er ergoterapeuter som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innenfor hverdags- og arbeidsliv.

Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk er et studium som handler om arbeidsplassen som en arena for læring og kompetanseutvikling, og er rettet mot arbeidsfelt som organisert opplæring, veiledning, personalutvikling, kvalitetssikring og arbeidsledelse. Studiet tar utgangspunkt i at læring er en integrert del av arbeidsprosessen og formålet med studiet er å utvikle handlingskompetanse for pedagogiske oppgaver, funksjoner og utfordringer i offentlig og private virksomheter.

Studiet retter seg både mot virksomhetens og den enkelte arbeidstakers behov for kompetanseutvikling. Raske endringer i arbeidslivet medfører behov for endret og/eller økt kompetanse. Endringer medfører også behov for gode systemer for kompetanseutvikling i den enkelte virksomhet. Studiet tar hensyn til dette, og gjennom studiet vil studentene arbeide med konkrete pedagogiske og utviklingsrettede oppgaver på arbeidsplassen. Deltakerne vil få kunnskap og ferdigheter i pedagogiske tenkemåter og metoder som egner seg for arbeidslivet (yrkespedagogikk) og gjennomføring av utviklingsprosjekter. Utviklingsfeltet defineres i samarbeid mellom studenten og arbeidsstedet. Dermed ivaretas både studentens og arbeidsstedets interesser og utviklingsbehov. Studentene vil også kunne lære å lede slike utviklingsprosesser på egen arbeidsplass.

Siktemålet med studiet er å fremme læring i og for arbeid, både i forhold til den dagsaktuelle situasjon og framtidige utfordringer. For å imøtekomme både enkeltpersoner og virksomheter i offentlig og privat sektor er innholdet i studiet fleksibelt, og kan tilpasses de ulike virksomheters behov innenfor rammen av læring i arbeidslivet.

Læring i arbeidslivet - Bedriftspedagogikk er et studium for yrkesutøvere som har ansvar for læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Målgruppen vil være ledere, instruktører, opplæringsansvarlige, tillitsvalgte og medarbeidere i privat og offentlig sektor, bransjeorganisasjoner, opplæringskontor, faglige institusjoner og ressurssentra som driver opplæring og veiledning for tilsatte og lærlinger i bedrifter.

Hovedinnholdet i studiet omhandler analyse, utvikling og tilpasning av intervensjoner innenfor ergoterapi. Intervensjoner som muliggjør brukeres deltakelse og inkludering i hverdags- og arbeidsliv vektlegges. Kunnskapstranslasjon har som mål å minske avstanden mellom forskning og praksis. Emnet kunnskapstranslasjon omhandler metoder som bidrar til at forskningsbaserte og effektive intervensjoner tas i bruk i praksis.

Muligheten for å velge faglig fordypning ligger i masteroppgaven.

Tre av emnene er felles for masterstudiet i fysioterapi, masterstudiet i rehabilitering og habilitering og masterstudiet i ergoterapi. Det gjelder MAERG4200 Vitenskapsteori og etikk, MAERG4300 Kvantitativ metode og MAERG4400 Kvalitativ metode. Alle studentene følger samme opplegg og har felles forelesninger.

Studiet går over to år på heltid eller fire år på deltid. Deltidsstudenter kan levere masteroppgaven til sensur tidligere enn oppsatt og fullføre studiet på kortere tid.

Alle emnene er obligatoriske. Studentene anbefales å ta emnene i den oppsatte rekkefølgen, men dette er ikke et krav.

Undervisningen er lagt opp som en veksling mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som seminarer, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, presentasjoner, vurdering av medstudenters oppgaver og selvstudier.

Arbeidsformene skal stimulere til egenaktivitet, selvstendighet, refleksjon og nytenkning. De skal også stimulere til kritisk tenkning i forhold til både analyser av teoretiske begreper og forskningsresultater, samt spørsmål utledet fra kliniske erfaringer. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og fagutøvelse står også sentralt

Emnet MAERG4100 er i sin helhet nettbasert; se emneplanen for nærmere beskrivelse av arbeids- og undervisningsformene.

Forelesninger benyttes i hovedsak til å introdusere sentralt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer og formidle relevante problemstillinger og faglige utfordringer.

Seminarer vektlegger dialog og diskusjon mellom studenter og faglærer. Det legges stor vekt på at studentene skal forberede og presentere problemstillinger, analyser, strategier og resultater for diskusjon. Gjennom aktiv deltakelse på seminarene får studentene fortløpende veiledning og tilbakemelding underveis i studiet i form av medstudents- og lærervurderinger.

Studentsamarbeid er et viktig bidrag til læring. I tillegg til tradisjonelt gruppearbeid oppfordres studentene til å samarbeide på nett ved til å legge ut problemstillinger og spørsmål til drøfting via høgskolens elektroniske læringsstøttesystem. Faglærer gir oppgaver som kan stimulere både til individuelt og til gruppevis arbeid. Det legges i alle deler av studiet vekt på at studentene trener på akademisk skriving.

Veiledning er, som nevnt ovenfor, en del av seminarene og skjer i form av gruppeveiledning. I emne MAERG4000 får studentene veiledning på eksamensarbeidet sitt på denne måten. I arbeidet med masteroppgaven, MAERG5900, får studentene individuell veiledning.

Selvstudier - læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter.

Nærmere informasjon om hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår i hvert enkelt emne, går fram av emneplanene.

Høgskolen har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitusjoner i flere land. For interesserte studenter vil det bli tilrettelagt for å ta emner utenlands. Det er særlig aktuelt å gjennomføre arbeidet med masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitusjoner der det er etablert internasjonalt samarbeid. En annen mulighet vil være utveksling i siste del av første studieår.

Studentgruppen kan bli internasjonalt sammensatt ved at studenter ved høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet vil få tilbud om å ta masteroppgaven her.  

Undervisningen i MAERG4000, MAERG4100 og MAERG5900 vil være på engelsk dersom det tas opp studenter som ikke behersker norsk/svensk/dansk. MAERG4200, MAERG4300 og MAERG4400 går på norsk.

Arbeidskrav er alle former for arbeider eller obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen.

Masterstudiet har to arbeidskrav i form av obligatorisk deltakelse. Begge ligger i emne MAERG5900 Masteroppgave, se emneplanen.

Alle eksamener gjennomføres i henhold til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsordningene skal fremme læring samtidig som det skal gi studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Alle emner avsluttes med eksamen; se tabellen nedenfor. Eksamensformene henger nære sammen med innhold og læringsutbytter. Samtidig er et mål at studiet som helhet har variasjon for å stimulere til allsidig læring.

Med ett unntak har alle emner en eksamensform som strekker seg over tid for at studenten skal få grundig erfaring med akademisk skriving og selvstendig arbeid før masteroppgaven påbegynnes. Unntaket er MAERG4300 Kvantitativ metode som har skriftlig eksamen. Her bør læringsutbyttene testes skriftlig uten bruk av hjelpemidler. Masteroppgaven avsluttes med muntlig eksamen hvor studenten får anledning til å utdype og begrunne sitt arbeid, slik at sensorene får et utvidet grunnlag for å fastsette karakter.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.

Ny/utsatt eksamen har samme bestemmelser som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensorordning

MAERG4000, MAERG4100 og MAERG5900

En ekstern og en intern sensor vurderer alle besvarelsene.

MAERG4200, MAERG4300 og MAERG4400

En ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier og vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer derfor først minimum 20 prosent av besvarelsene.  Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Innlevering av eksamensoppgave er ved avslutning av hvert emne. For informasjon om bruk av sensor, se de enkelte emneplanene.

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Studentens rettigheter og plikter ved evt. ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.