MAEND4400 Byggautomasjon Emneplan

Automasjonssystemer integrert i bygninger kan redusere energibruk og holde bygningers inneklima på et akseptable nivå. Det finnes flere reguleringsprinsipper for styring og regulering av energitekniske anlegg og i dag benyttes moderne datateknologi og feltbusser ved prosjektering av bygningsautomatikk.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap om styring -og reguleringsteknikk
• spesialisert kunnskap om algoritmene for P, PI og PID regulatorer
• inngående kjennskap til prinsippene for DDC regulatorer, PLS enheter
• avansert kunnskap om BUS systemer og sentralt driftskontrollanlegg
• spesialisert kunnskap om pådragsorganer og aktuatorer.
• inngående kunnskap om ulike alternative reguleringssystemer for oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning.
• kunnskap om PC-basert modellering -og simulering av ventilasjon varme- og klima-anlegg med hensyn på styring og regulering

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen styring, regulering og bygg- automasjon på en selvstendig måte
• vurdere inneklima, energibruk og driftskostnad relatert til automasjons-systemer integrerte i bygninger
• velge riktige metoder for styring og regulering av oppvarming, kjøling, ventilasjon, -og belysning- anlegg
• beregne pådragsorganers maksimalkapasitet og finne karakteristikkenes kurveform
• beregne og vurdere tidskonstant for ulike komponenter av regulering systemer
• tegne og beskrive blokkskjema og Process og Instrument diagram (P&iD) for regulerings systemer
• gjennomføre stabilitetsanalyse av regulerings-systemer
• analysere sentralt driftskontrollanlegg i drift og komme frem til riktige tiltak for å forbedre funksjoner for inneklima samt redusere energibruk og driftskostnad

Generell kompetanse

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre prosjekt der styring, regulering og byggautomasjon inngår
• bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid.

Bachelorstudiet i bioingeniørfag er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i bioingeniørfag (Bachelor’s Degree in Biomedical Laboratory Sciences) og gir grunnlag for autorisasjon som bioingeniør i henhold til Lov om helsepersonell § 48.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bioingeniørens arbeidsoppgaver spenner fra det rutinemessige til bioingeniørfaglig forskning og utviklingsarbeid. Bioingeniører undersøker blod og andre kroppsvæsker, og celler og vev fra pasienter for å fremskaffe pålitelige prøveresultater som hjelp i diagnostikk, forebygging og behandling av sykdommer. De ser etter mikroorganismer, teller celler, gjør målinger av medikamenter, kjemiske og biologiske komponenter. De gjør genanalyser, preparerer prøver og ser etter endringer i celler og vev. Det er også bioingeniørene som gjør nødvendige laboratorieundersøkelser i forbindelse med blodtransfusjoner og transplantasjoner.

Bioingeniørene har ansvar for at det blir gitt ut riktige svar på laboratorieundersøkelsene til rett tid. De har nødvendig kunnskap om prøvemateriale, laboratorieteknikker, metoder og analytiske og biologiske prosesser slik at de kan vurdere prøveresultatenes kvalitet og medisinske betydning. Nøyaktighet og ærlighet i laboratoriearbeidet er grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen.

I bioingeniøryrket kombineres metodekunnskap, medisinsk kunnskap og teknologisk kompetanse. Anvendelse av alt fra enkle pasientnære instrumenter til avansert laboratorieutstyr, automasjonssystemer og informasjonsteknologi, inngår i yrkesutøvelsen.

Bioingeniøryrket har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Bioingeniøren utøver sitt fag og yrke på et verdigrunnlag som er felles for alle helsearbeidere. Et overordnet mål for bioingeniørutdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som i tverrfaglig samarbeid bidrar til diagnostikk, utredning og oppfølging av sykdom med pasienten i sentrum.

Store deler av studiet består av praktiske laboratorieoppgaver som foregår i universitetets laboratorier. Studentene har også praksis ved ulike sykehus- og forskningslaboratorier i regionen. OsloMet - storbyuniversitetet har med sin beliggenhet i Oslo god tilgang på kompetanse innenfor de aktuelle fagområdene.

Relevans for arbeidsliv

Bioingeniørstudiet kvalifiserer for arbeid innen alle typer medisinske laboratorier, innen medisinsk industri, miljørettet helsevern, smittevern og medisinsk forskning. De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier på sykehus og i primærhelsetjenesten.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i bioingeniørfag kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier. Spesielt relevant kan være masterstudier innen helsefag og biomedisin.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelor i bioingeniørfag, både for yrkesutøvelse som bioingeniør og som utgangspunkt for videre studier.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. I tillegg kreves matematikk R1 eller matematikk (S1 + S2) og enten fysikk 1 eller biologi 1 eller kjemi 1.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksisstudier ved eksterne laboratorier eller intern laboratorieundervisning ved OsloMet, må studenten følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning og hygiene.

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektor eller tilsvarende
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter

Fagkrav

• Norsk 112 årstimer *
• Engelsk 140 årstimer
• Matematikk R1 eller S1+S2
• Enten biologi 1 eller fysikk 1 eller kjemi 1

*Søkere med morsmål fra land utenfor Norden - uten fullført og bestått 3-årig videregående opplæring i Norge - må dokumentere norsk 393 årstimer eller tilsvarende.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i bioingeniørfag følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om kvantitative og kvalitative laboratorieanalyser, laboratorieteknikker og analyseprosesser som benyttes i bioingeniørfaglig arbeid
• har kunnskap om laboratorieutstyr, avanserte analyseinstrumenter, informasjonsteknologi og automasjonssystemer
• har bred kunnskap om laboratoriemetoders begrensninger og feilkilder og systemer for å sikre pålitelige analysesvar, herunder interne kvalitetskontrollprogram og analyseovervåkning
• har kunnskap om analysenes anvendelse og betydningen av prøveresultater både i relasjon til kroppens normale funksjon og til sykdom
• kjenner til vitenskapelige metoder for forsknings- og utviklingsaktivitet innen bioingeniørfaget
• kan oppdatere sin kunnskap gjennom informasjonsinnhenting og i kontakt med fagmiljøet og yrkesfeltet
• kjenner til laboratoriemedisinens plass i helsetjenesten og bioingeniørfagets egenart, historie og utvikling

Ferdigheter

Kandidaten

• har innsikt i praktiske og teoretiske bioingeniørfaglige problemstillinger og kan ta begrunnede valg ved å anvende faglig kunnskap og resultater fra relevant forsknings- og utviklingsarbeid
• kan anvende medisinsk, statistisk og laboratorieteknisk kunnskap til å kvalitetssikre eget arbeid
• kan anvende faglig kunnskap for å sikre trygge blodprodukter og tappe blodgivere under veiledning
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, søke og ta imot veiledning
• kan tilegne seg ny kunnskap, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
• kan beherske analyseteknikker og kan anvende metoder, laboratorieutstyr og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier
• kan beherske kapillær- og venøs blodprøvetaking av voksne etter gjeldende forskrift, og bidra til trygghet og forutsigbarhet for pasienten i prøvetakingssituasjonen
• kan beherske faglige uttrykksformer, kan innhente, dokumentere og formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan følge yrkesetiske retningslinjer og reflektere over etiske problemstillinger i sin yrkesutøvelse og i møte med pasienter
• kan planlegge og gjennomføre bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene eller som deltaker i en gruppe
• kan arbeide selvstendig, systematisk og nøyaktig i tråd med etiske krav og gjeldende prosedyrer, lover og forskrifter
• kan dokumentere og formidle bioingeniørfaglig kunnskap gjennom muntlig og skriftlig presentasjon på norsk
• kan arbeide tverrfaglig og samhandle med andre yrkesgrupper til beste for pasienten, respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller og bidra til å sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper i samfunnet
• kan aktivt bidra i utvikling av bioingeniørfaget og bioingeniørens rolle i samfunnet
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til systematiske, kvalitetsforbedrende og bærekraftige arbeidsprosesser

Bioingeniørstudiet omfatter medisinske laboratorieemner, naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Studiet er bygget opp rundt tre hovedtemaer:

• laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi
• helse og sykdom
• profesjon og yrkesrolle

Temaene er koblet tett sammen i undervisningen og danner grunnlaget for den kompetansen som er nødvendig for fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal opparbeide kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å følge opp og påvirke utviklingen i faget og samfunnets krav til bioingeniørfaglige tjenester.

1. studieår: Grunnlaget for biomedisinsk analyse og laboratoriemedisin

I første studieår vektlegges grunnleggende kunnskap i laboratorieteknologi og naturvitenskaplige fag. I tillegg inngår et fellesemne i kunnskapsbasert praksis. Studentene har praksis i poliklinikk.

2. studieår: Biomedisinsk analyse, metodikk og diagnose

I dette studieåret vektlegges laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi som grunnlag for diagnose. Dette omfatter metodekunnskap, analyse, kvalitetssikring og vurdering av prøveresultater innenfor laboratoriefagene. Studentene har praksis i et laboratorium for medisinsk biokjemi.

3. studieår: Bioingeniør- og profesjonskunnskap i praksis

I det siste studieåret ligger hovedvekten på laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi med fokus på profesjonskunnskap i praksis. Sentrale tema i praksis er kvalitetssikring, kvalitetsutvikling, kunnskapsbasert praksis og etisk refleksjon i forhold til profesjonsutøvelse og yrkesrolle.

Studentene skal ha praksis i en blodbank og i et medisinsk laboratorium innen f.eks. mikrobiologi, histopatologi eller immunologi. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave i bioingeniørfaglig forsknings- og utviklingsarbeid.

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet 

Bachelorutdanningen i bioingeniørfag har følgende emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved universitetet:

• BIOB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp.
• BIOB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.

I de to emnene BIOB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp. og BIOB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp. går ulike fagmiljøer ved Fakultet for helsevitenskap sammen for å gi studentene en felles kompetanse i tråd med nasjonale føringer.  I BIOB1050 fokuseres det blant annet på helsevesenets organisering, helselovgivning- og forvaltning samt forebyggende og helsefremmende arbeid. I BIOB1060 lærer studentene om rasjonale for kunnskapsbasert praksis, blant annet med fokus på kritisk tenkning og samvalg («shared decision-making»). For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene. 

Studiets oppbygging

Studiet er delt inn i 18 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og veiledet ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Emnene i studieprogrammet bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av bioingeniørfaget. Alle emner har avsluttende vurdering. I deler av andre studieår blir studentkullet delt i to grupper. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Kurs i blodprøvetaking i emnet BIOB1000 må være godkjent for å kunne gå ut i praksis i poliklinikk med prøvetaking av pasienter i emnet BIOB1510
• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår*
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår**

*Unntak fra progresjonskravet:

• Andre studieår kan påbegynnes selv om ikke emnet BIOB1060 er bestått

** Unntak fra progresjonskravet:

• Emnet BIOB1050 kan påbegynnes selv om ikke andre studieår er bestått.