Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i energi og miljø i bygg - deltid Programplan
- Engelsk programnavn
- Master's Degree Programme in Energy and Environment in Buildings - part-time
- Gjelder fra
- 2018 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 8 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Alle arbeidskrav fastsatt i programplanen for hvert enkelt emne må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes av emneansvarlig ved oppstart.
Skriftlige arbeidskrav
Skriftlige arbeidskrav blir vurdert av en faglærer og/eller medstudenter. Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding på arbeidskravet. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis studenten mulighet til å forbedre arbeidskravet innen en fastsatt frist. Dersom det foreligger særlige grunner kan en student etter søknad gis utsettelse på innlevering av arbeidskravet. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, har ikke rett til å avlegge eksamen. Når en oppgave ikke godkjennes vil faglærer gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding om hva som bør forbedres. Studenten får så mulighet til å levere på ny innen en gitt frist.
Når det i et arbeidskrav stilles krav om deltakelse i et gruppearbeid, skal gruppen bekrefte at de enkelte medlemmene har fylt dette kravet gjennom en skriftlig erklæring som leveres sammen med arbeidskravet. Samme prosedyre gjelder ved underkjenning av gruppearbeidskrav som ved individuelle arbeidskrav.
Om gruppearbeid
Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.
Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer/veileder.
Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke møtt» til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.
Obligatorisk undervisning
I emner med obligatorisk undervisning kreves minst 80 prosent tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 prosent må det leveres et alternativt arbeidskrav. Fravær utover 40 prosent medfører tap av eksamensrett i det enkelte emnet.
Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på eget skjema utarbeidet for dette, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter. Studenter som ikke har fått attestert minimum tilstedeværelse får ikke godkjent arbeidskravet.
Det må foreligge helt spesielle grunner dersom en student skal kunne få dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav. Slik dispensasjon blir gitt av instituttleder i samråd med koordinator og faglærer. Med uttrykket "særlige grunner" menes for eksempel egen eller egne barns sykdom. Sykdom må dokumenteres med legeattest. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å gi dispensasjon i form av et alternativt arbeidskrav
Målgruppe
Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg, maskin og elektro med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk.
Studiet kvalifiserer for
- stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg
- stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning
- stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg
- studiet kan bidra til kvalifikasjon som RIV (Rådgivende ingeniør varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk)
- opptak til doktorgradsstudier innen byggrelaterte fagområder
Masterstudiet er også relevant videreutdanning for yrkesaktive ingeniører ansatt hos f.eks. RI, entreprenør, bygg- eller energiforvaltere samt leverandører innen tekniske installasjoner (varme, kjøling, ventilasjon og sanitærteknikk) og som har behov for økt kunnskap.
Deltidsstudiet følger samme emner og samme undervisning som heltids-studiet, og foregår derfor på dagtid, men er opprettet med tanke på de som er i arbeid og som ønsker å utvide sine faglige kvalifikasjoner.
Opptakskrav
Det kreves bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng matematikk (>25 sp) og statistikk (>5 sp) for opptak.
Ved opptak til masterstudiet vil relevant praksis eller tilleggsutdanning gi opptil to tilleggspoeng. Relevant praksis for dette studiet er heltidsarbeid som ingeniør eller tilsvarende innenfor fagområdet for masterstudiet. Som relevant tilleggsutdanning regnes annen utdanning på høgre nivå innenfor fagområdet for mastergraden.
Kvoter og rangering av søkere
Jf. §7 og 8 i forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet.
Minimum 40 % av studieplassene (søkergruppe a) er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad. Rangeringen er basert på karaktergjennomsnitt uten tilleggspoeng.
Inntil 60 % av studieplassene (søkergruppe b) er forbeholdt søkere med annen relevant utdanning i henhold til opptakskravet. I denne kvoten gis det tilleggspoeng for relevant praksis og relevant tilleggsutdanning.
Det vises til forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Utdannings- og forsknings-departementet og til forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet - storbyuniversitetet, se https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2011-12-08-1215 for nærmere informasjon.
Læringsutbytte
Etter gjennomført masterstudium i energi og miljø i bygg beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:
Kunnskap
Kandidaten har:
- inngående kunnskap om relevante standarder, lover og regler for energi og miljø i bygninger
- avansert ingeniørvitenskapelig kunnskap om optimal utforming, og drift samt optimalt vedlikehold av tekniske installasjoner i bygninger med hensyn til energiventilasjon, belysning og sanitærteknikk
- inngående kunnskap om teorier og analysemetoder, spesielt numeriske simuleringer av energibruk og inneklima i bygninger, og LCA
- avansert kunnskap om sammenhengen mellom helse, mikrobiologi, hygiene og byggets termiske og atmosfæriske miljø
Ferdigheter
Kandidaten kan:
- prosjektere og analysere helhetlige optimale løsninger for energisystemer, installasjoner og innemiljø i bygninger, der krav til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres
- registrere, integrere, sammenfatte og kritisk evaluere ulike informasjonskilder (inkl. forskningslitteratur) knyttet til energi & miljø i bygg, og anvende disse til å formulere faglige resonnementer som støtter og dokumenterer valg av løsninger.
- anvende og vurdere eksisterende vitenskapelige teorier og metoder i løsning av faglige og fremtidsrettede problemstillinger med støtte fra relevante digitale verktøy (f.eks. energi/- og inneklimasimuleringer).
- systematisk løse sammensatte problemer innen fagområdene energibruk og innemiljø i bygg, gjennom problemanalyser, formulering av delproblemer, og velfundert valg av metode.
- gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Generell kompetanse
Kandidaten:
- behersker fagområdets terminologi, skriftlig og muntlig
- utøver profesjonalitet og viser etisk framferd i utførelse av arbeid, og er bevisst hvordan arbeidet bidrar positivt til bærekraftig samfunns-utvikling
- behersker både selvstendig arbeid og kan samarbeid i tverrfaglige grupper, på en måte som bidrar til effektiv ressursutnyttelse i byggprosjekter
- kan bidra i kreativ problemløsning og innovasjonsprosesser gjennom anvendelse av sin faglig innsikt, tverrfaglighet og beherskede analysemetoder
Innhold og oppbygging
Trafikklærerutdanningen skal utdanne kvalifiserte trafikklærere og bidra til at behovet for trafikklærere blir dekket.
Utdanningen er en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet ved å utdanne trafikklærere som bidrar til en nasjonal standard for trafikkopplæringen og til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null varig skadde og drepte i trafikken ("Nullvisjonen"). Trafikklæreren har en sentral og krevende oppgave med å bidra til å virkeliggjøre visjon og mål. Læreplan for førerkortklasse B, som er fastsatt av Statens vegvesen/Vegdirektoratet (heretter omtalt som «læreplanen»), er et sentralt redskap hvor sikkerhetstenkningen er implementert.
Trafikklærerstudiet forbereder for de oppgavene og utfordringene en trafikklærer har gjennom tverrfaglige studier med teori på høgskolen og praksis ved trafikkskole (praksisskole). En betydelig del av utdanningen er lagt til praksisskoler, dette for at studiet skal gi et realistisk bilde av yrket og at overgangen til trafikklærergjerningen etter studiet skal være så godt forberedt som mulig.
Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole. Fullført og bestått toårig grunnutdanning fører frem til grad som høgskolekandidat, og vil kunne gi grunnlag for påbygging/videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad (treårig) og videre fram til mastergrad (femårig).
Fullført og bestått trafikklærerutdanning kvalifiserer for yrkestittelen trafikklærer som gjelder for opplæring til førerkort klasse B. Godkjenning som trafikklærer gis av Statens vegvesen i henhold til kravene i Vegtrafikkloven § 27 første ledd og helsekravene i Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.
For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole.
1. studieår
2. semester
3. studieår
5. semester
4. studieår
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisning i masterstudiet foregår gjennom en veksling av forelesninger, dataøvinger, laboratoriearbeid, regneøvinger og prosjektoppgaver. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning.
Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål og innhold i de ulike emnene herunder læringsutbytte, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter, vil fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av nye tema.
Oppgaveskriving, diskusjoner og presentasjoner benyttes for å gi studentene trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemstillinger og å formidle resultater fra eget arbeid.
Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag.
I flere av studiets emner inviteres gjesteforelesere fra faglig relevante ledende industribedrifter og næringsliv. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming gjennom hele studiet.
Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid kan studentene være direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de kan være assistenter ved pågående forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskapelige metoder.
Studiet legger vekt på forskningsbasert undervisning der mange emner har innslag av forskning ved at forskningsartikler inngår i pensum, studentene deltar i forskningsrelaterte diskusjoner og at de involveres i pågående forskningsaktiviteter. Studentene får øving i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.
Prosjektarbeid og masteroppgave
De fleste emner har prosjektarbeid som del av eksamen. Studentene skal gjennom prosjektarbeidet opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 2-3 studenter dermed vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Prosjektarbeider skal munne ut i rapporter. Disse skrives etter mal for vitenskapelige artikler eller rapporter. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. I de fleste emner vil prosjektene også bli presentert muntlig av gruppen for foreleser og medstudenter.
Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder som skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse. Gjennom veileder kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved OsloMet eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert bedrifter, som universitetet har samarbeid med.
Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport og muntlig presentasjon i plenum. Rapporten skal ha samme format som en vitenskapelig rapport basert på forskningsmessige prinsipper og metoder.
Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen.
Internasjonalisering
Målgrupper er personer som ønsker å bli trafikklærer, førerprøvesensor eller personer som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide med trafikksikkerhet og trafikkpedagogiske oppgaver i skoleverket, offentlig forvaltning og transportbedrifter.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Opptakskrav er:
- generell studiekompetanse eller oppfylle kravene til realkompetanse
- førerkort klasse B (manuelt gir) sammenhengende de siste tre årene før 1. august i opptaksåret
Du dokumenterer førerkortkravet med kopi av begge sider av førerkortet.
Vurdering og sensur
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Kunnskap
Kandidaten:
- har grunnleggende kunnskap om metoder, teknikker, og verktøy innen trafikkpedagogikk, trafikkdidaktikk og kunnskap om trafikkfaglige spørsmål
- har perspektiv på forholdet mellom moderne vegtrafikk, bilteknologi og menneske, samfunn og miljø
- kjenner inngående til aktuelle lover og forskrifter for vegtrafikk og rammene for trafikkopplæring
- kjenner trafikklærerens rolle og oppgaver
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan anvende trafikkpedagogiske, trafikkdidaktiske og trafikkfaglige kunnskaper, teknikker og verktøy i planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av variert og tilpasset undervisning og veiledning av trafikkskoleelev
- kan vise kjøretekniske egenferdigheter på høyt nivå og gjennomføre kjøreteknisk instruksjon og veiledning på alle områder i læreplanen
- kan finne fram til og anvende oppdatert informasjon til undervisning og til å belyse problemstillinger
- kan reflektere over egen faglig og sosial praksis i lys av faglige krav og etisk standard og justere sin praksis under veiledning
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- har utviklet evne til aktiv kommunikasjon og oppmerksomhet i sosiale relasjoner, i undervisning og veiledning og i kjøreprosessen
- kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter selvstendig, som deltaker i gruppe og ved hjelp av IKT
- kan presentere fagstoff skriftlig og muntlig og ved bruk av IKT
Øvrig informasjon
Studiet er bygget opp i samsvar med spiralprinsippet der fire sentrale temaer bearbeides i forhold til ulike perspektiver/utfordringer/problemer etter som de aktualiseres i praksisfeltet. Studentene er tilknyttet utvalgte praksisskoler gjennom hele studiet.
Studentene forbereder seg til egen undervisning gjennom arbeid med teori og øvelser, får veiledning ved praksisskolen og arbeider med evaluering av erfaringer som er gjort i praksissituasjonen.
Sentrale temaer:
Trafikkfaglig kunnskap:
- kjøreprosessen, egenkjøring og presis kjøreteknikk
- jus
- teknologi, miljø og samfunn
- trafikkskolens drift og økonomi
Trafikkpedagogisk og trafikkdidaktisk kunnskap og ferdighet:
- planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av undervisning veiledning/coaching
- analyse av læreplanens mål, innhold og arbeidsmåter
- IKT i undervisningen
- trafikkpsykologi
- elever med spesielle behov
Personlig og sosial kompetanse:
- selvinnsikt og kommunikasjon med elever og kolleger
- refleksjon og oppmerksomhet på seg selv og andre
- yrkesetisk kompetanse
Endrings- og utviklingskompetanse:
- endringsbehov i egen og andres undervisning
- planlegging og gjennomføring av endrings- og utviklingsarbeid
- aktuell faglitteratur, forskningsrapporter, myndighetens rammer, mål og føringer for trafikkopplæringen
Studiet er organisert i fire emner knyttet til trafikklærerens oppgaver. Læringsutbytte, arbeidskrav og eksamen i emnene er problem- og oppgavebasert. Den oppgitte litteraturen/pensum dekker emnene, men det kan avtales alternativ litteratur med faglærerne. Studiet består av følgende fire emner:
- Introduksjon til trafikkpedagogikk, TLB1000, 30 studiepoeng
- Trafikkpedagogikk og - didaktikk i teori og praksis I, TLB1110, 30 studiepoeng
- Trafikkpedagogikk og - didaktikk i teori og praksis II, TLB2000, 30 studiepoeng
- Trafikkpedagogisk utviklingsarbeid i egen lærerpraksis , TLB2400, 30 studiepoeng