MAEN5010 Fornybar energi Emneplan

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om ventilasjonsbehov og behovsstyring av ventilasjonsanlegg
• har spesialisert kunnskap om optimalisering og funksjonalitet for ventilasjonsanlegg med hensyn på sensormålte behovsnivåer, klimatisering på romnivå og med hensyn på energioptimal drift på aggregatnivå
• har inngående kjennskap til myndighetenes krav, forskrifter, standarder og bransjenormer for ventilasjon
• har inngående kjennskap til ventilasjonsanlegget som del av en helhetlig klimatiseringsløsning
• har spesialisert kunnskap om prosesser knyttet til luftkondisjonering i forhold til komfortventilasjon i svømmeanlegg og sykehus
• har inngående kunnskap om ventilasjonens rolle i forhold til sikkerhetsventilasjon i laboratorier og sykehus

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen ventilasjon og inneklima på en selvstendig måte
• velge riktige metoder og systemløsninger i forhold til å løse vitenskapelige og praktiske problemstillinger, og begrunne valget
• prosjektere velfungerende behovsstyring av ventilasjonsanlegg i forhold til sensormålte behovsnivåer, klimatisering på romnivå og energioptimal drift på aggregatnivå
• beregne luftmengdebehov og angi behovsstyringsstrategi
• regne på luftstråler og ventilasjonsskapte luftbevegelser i forhold til lufthastighet, temperaturutvikling og forurensningstransport
• utarbeide ventilasjonsteknisk kravspesifikasjon og anbudsmateriale
• lede og vurdere kvaliteten på arbeidet med oppføring, innregulering og overlevering av behovsstyrte anlegg
• analysere behovsstyrte ventilasjonsanlegg i drift og komme frem til riktige tiltak for å forbedre funksjon og redusere energibruk

Generell kompetanse

Studenten kan

• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konkusjoner innenfor fagområdet både med spesialister og til allmennheten
• bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• bygningspolitiske mål, lover, relevante direktiver og standarder
• konsekvensene og nytteverdien av tilpasningsdyktighet i livsløpsplanlegging og bærekraftig oppgradering
• tidligere byggemetoder som grunnlag for egenskapsanalyser og derved potensial for bærekraftig ombygging / transformasjon
• gjennomføringsmodeller for nybygging, ombygging og oppgradering
• FDVUS-begrepet (Forvaltning, Drift, Vedlikehold, Utvikling og Service) og hvordan dette har betydning for bærekraft og livsløpsanalyser, deriblant komponentenes levetider finansierings- og investeringsmodeller for livsløpsplanlegging, og forstå hvordan disse kan påvirke beslutningsprosesser
• samfunnsmessige aspekter ved livsløpsplanlegging, og kunne ta hensyn til disse i beslutningsprosesser
• ledelsen av ombyggingsprosjekter, deriblant tekniske-, miljømessige- og sosiale aspekter

Ferdigheter

Studenten kan:

• identifisere og vurdere riktig strategi for bærekraftig materialbruk og ressursforvaltning i byggeprosjekter
• gjennomføre tilstandsvurdering av bygninger i tråd med standardisert metodikk ved å ta i bruk relevante norske og internasjonale standarder (teknisk tilstand, tilpasningsdyktighet, brukbarhet, energieffektivisering, livsløpskostnader, klimaavtrykk mm)
• identifisere risikoene, og anvende metoder for risikovurdering og -håndtering knyttet til livsløpsplanlegging

Generell kompetanse

Studenten:

• har innsikt i relevante problemstillinger innenfor bærekraftig byggforvaltning
• kjenner til nytenking og innovasjon av relevans for byggeprosjekter • kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med krav og retningslinjer
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kan tilrettelegge for godt tverrfaglig samarbeid

Del 1: Individuell skriftlig eksamen på tre timer, som teller 70 prosent.

Del 2: Prosjektrapport i gruppe på tre til fem studenter og som teller 30 prosent. Rapport, gjennomføring, muntlig og visuell presentasjon i gruppe vurderes.

Eksamensdel 1) Eksamensresultat kan påklages.

Eksamensdel 2) Eksamensresultat kan ikke påklages.

Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studentene skal kunne få bestått emnet.

Ved en eventuell og ny utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages.

Eksamensdel 1: Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

Eksamensdel 2: Alle.

Gradert skala A-F.

Del 1 En intern sensor.

Del 2 To interne sensorer.

Ekstern sensur brukes jevnlig.

Gradert skala A-F.

Én intern sensor.

Det er en fordel å ha:

- 2-årig fagskole innen elektro, bygg eller klima, energi og miljø i bygg (KEM) eller utdanning som arkitekter, ingeniører, eiendomsforvaltere, fagskolelærerutdanning m.m

-2 års arbeidserfaring og innsikt i eiendomsforvaltning