MAEN4400 Byggautomasjon Emneplan

Automasjonssystemer i bygninger har som hovedmål å sørge for riktig inneklima til lavest mulig energibruk. Faget vil gi en dyp forståelse av reguleringsprinsipper på ulike nivå innen bygningsautomasjon. Videre vil det gjennomgås generelle og spesielle systemløsninger som sammenbinder varme, kjøle, varmepumpe og grunnvarme/kjøling i en felles integrert løsning. 

Det vil bli benyttet aktuelle programmeringsspråk/verktøy til utvikling av simuleringsmodeller til ulike reguleringsanalyser for «eksakt regulering» og til bruk av Proporsjonal Integral Derivat (PID) regulering. 

Ingen ut over opptakskrav

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap om styring -og reguleringsteknikk
• spesialisert kunnskap om algoritmene for P, PI og PID regulatorer
• kjennskap til prinsippene for DDC regulatorer, PLS enheter
• kunnskap om BUS systemer og sentralt driftskontrollanlegg
• spesialisert kunnskap om pådragsorganer og aktuatorer.
• inngående kunnskap om ulike alternative reguleringssystemer for oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning.
• kunnskap om modellering og simulering av ventilasjon varme- og klima-anlegg med hensyn på styring og regulering

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen styring, regulering og bygg- automasjon på en selvstendig måte
• vurdere inneklima, energibruk og driftskostnad relatert til automasjons-systemer integrerte i bygninger
• velge riktige metoder for styring og regulering av oppvarming, kjøling, ventilasjon, og belysnings - anlegg
• beregne pådragsorganers maksimalkapasitet og finne karakteristikkenes kurveform
• beregne og vurdere tidskonstant for ulike komponenter av regulerings-systemer
• tegne og beskrive blokkskjema og Process og Instrument diagram (P&iD) for regulerings systemer
• gjennomføre stabilitetsanalyse av regulerings-systemer
• analysere sentralt driftskontrollanlegg i drift og komme frem til riktige tiltak for å forbedre funksjoner for inneklima samt redusere energibruk og driftskostnad

Generell kompetanse

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre prosjekt der styring, regulering og byggautomasjon inngår
• bidra til nytenking og være bidragsytere i innovasjonsprosesser

Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

Målet med arbeidskravene er at studentene skal få kunnskaper om, og praktiske ferdigheter i simulering, programmering av simulatorer og praktisk arbeid med reguleringssystemer.

Det gis 3 individuelle arbeidskrav og 2 gruppebaserte arbeidskrav. Hvert arbeidskrav krever en innsats på 8 timer (estimert) fra hver student. 

Studentene vil i dette emnet få en gjennomgang av hvordan nyere og kritisk økonomisk teori er anvendt i kunst- og kultursektoren. Innenfor et økonomisk rammeverk vil studentene lære en analytisk tilnærming til hvordan kulturprodukter og kulturproduksjon verdsettes, samt logikken og utfordringene ved offentlig subsidiering av kultur. Studentene vil få en oversikt over forskningsfronten på digitaliseringens konsekvenser for forretningsmodeller og pengestrømmer i kultursektoren, både generelt for feltet som helhet og spesifikt for de enkelte kunstformene.

Sentrale teorier settes i kritisk lys for at studentene skal få en dypere forståelse, utvikle selvstendige analyser av problemstillinger, samt teste sine egne tenkemåter innen kulturfeltet. Ved bruk av eksempler fra kunst- og kulturfeltet vil studentene lære å bruke økonomisk teori og verktøy for å analysere situasjoner som en kulturleder kan møte. Dette tilegnes gjennom forelesninger, artikkelpresentasjoner og analyser av case-studier fra de ulike delene av kunst- og kulturfeltet.

Undervisningsspråk: Norsk og engelsk

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om teorier fra den kulturøkonomiske forskningsfronten om verdi, markedssvikt, mål og utfordringer ved offentlig finansiering av kunst- og kultursektoren, kreativ arbeidskraft, og digitalisering.
• har spesialisert kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i tradisjonelle mikro- og makroøkonomiske teorier som gjelder kunst og kultur.
• har avansert kunnskap om de økonomiske kjennetegnene ved digitalisering.
• kan gjenkjenne sentrale trekk av digitalisering, og ha en forståelse for mekanismene bak endringene på kunst- og kulturfeltet, og på hvordan digitalisering er med å påvirke det.
• kan forstå et kulturprodukt eller en kulturinstitusjon i et verdimessig perspektiv og har oversikt over hvordan digitalisering endrer pengestrømmer og forretningsmodeller for ulike kunstuttrykk.
• kan anvende nøkkelbegrep fra kulturøkonomi på nye eller teknologi-endrede områder innenfor kunst og kultur, og reflektere over hva som må tilpasses for at disse skal være relevante.

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive, analysere og reflektere over de særskilte økonomiske prinsippene som er relevante for kultursektoren.
• kan identifisere situasjoner hvor markedet ofte ikke klarer å fange verdien av kulturelle varer, og foreslå løsninger for å måle økonomisk verdi.
• kan skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske mål (f.eks. sosial, kunstnerisk, historisk) på verdien av kultur og kunstneriske uttrykk/produkter.
• kan kritisk anvende kulturøkonomisk litteratur for å strukturere og formulere faglige resonnementer for avveininger og beslutninger.
• kan formulere spørsmål og gjennomføre en selvstendig, avgrenset forskningsstudie av endringer og utfordringer på et bestemt kulturområde (for eksempel film, musikk, billedkunst o.l.).
• kan bruke relevant teori og metoder fra kulturøkonomi til å bidra i faglig og/eller praktisk utviklingsarbeid i en kulturorganisasjon på en selvstendig måte.

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye temaer/delområder innenfor kultursektoren for å gjennomføre avanserte og selvstendige arbeidsoppgaver.
• kan reflektere selvstendig og kritisk over egen og andres motiver og beslutninger innen kunst og kultur i lys av ulike teorier.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har spesialisert seg på sitt forskningsområde med klar relevans særlig for lærerarbeid i grunnskolen
• har kunnskap om relevant vitenskapsteori og metoder som intervju, dokumentanalyse, observasjon og spørreundersøkelser innen skolerettet utdanningsvitenskap
• har dypere og mer konsentrert kunnskap innenfor masteroppgavens kunnskapsgrunnlag
• har oversikts- og dybdekunnskap til å kunne analysere forskningslitteratur og øvrige faglige problemstillinger innenfor skolerettet utdanningsvitenskap

Ferdigheter

Studenten

• kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innenfor skolerettet utdanningsvitenskap
• kan gjøre forskningsmessige studier innenfor skolerettet utdanningsvitenskap
• kan skrive en lengre vitenskapelig fagtekst
• kan gjennomføre analyser av teorier og empiriske forskningsresultater innenfor skolerettet utdanningsvitenskap

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra med ny kunnskap til fagutvikling på sitt fagfelt innenfor skolerettet utdanningsvitenskap
• kan diagnostisere behov for ny kunnskap som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
• kan bruke sin kompetanse på nye områder innenfor sitt fag

• kan bruke sin kompetanse på nye områder innenfor sitt fag

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav: Gruppepresentasjon

Studentene skal ha en gruppepresentasjon på 30 minutter for resten av klassen. Hver gruppe skal presentere en artikkel fra pensum for å lære seg å forstå faglig materiale innenfor kulturøkonomi i dybden, og for å kunne formidle dette til et publikum som ikke har tilsvarende dybdeinnsikt. Det legges opp til bearbeidelse i gruppe for å bryne seg på ulike måter å forstå og formidle materialet på. En utdypning av krav til gruppepresentasjonens innhold vil bli delt ut på første forelesning.

Arbeidskrav;må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.;