MAEN4400 Byggautomasjon Emneplan

Automasjonssystemer i bygninger har som hovedmål å sørge for riktig inneklima til lavest mulig energibruk. Faget vil gi en dyp forståelse av reguleringsprinsipper på ulike nivå innen bygningsautomasjon. Videre vil det gjennomgås generelle og spesielle systemløsninger som sammenbinder varme, kjøle, varmepumpe og grunnvarme/kjøling i en felles integrert løsning.

Det vil bli benyttet aktuelle programmeringsspråk/verktøy til utvikling av simuleringsmodeller til ulike reguleringsanalyser for «eksakt regulering» og til bruk av Proporsjonal Integral Derivat (PID) regulering.

Ingen ut over opptakskrav

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• avansert kunnskap om styring -og reguleringsteknikk
• spesialisert kunnskap om algoritmene for P, PI og PID regulatorer
• kjennskap til prinsippene for DDC regulatorer, PLS enheter
• kunnskap om BUS systemer og sentralt driftskontrollanlegg
• spesialisert kunnskap om pådragsorganer og aktuatorer.
• inngående kunnskap om ulike alternative reguleringssystemer for oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning.
• kunnskap om modellering og simulering av ventilasjon varme- og klima-anlegg med hensyn på styring og regulering

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen styring, regulering og bygg- automasjon på en selvstendig måte
• vurdere inneklima, energibruk og driftskostnad relatert til automasjons-systemer integrerte i bygninger
• velge riktige metoder for styring og regulering av oppvarming, kjøling, ventilasjon, og belysnings - anlegg
• beregne pådragsorganers maksimalkapasitet og finne karakteristikkenes kurveform
• beregne og vurdere tidskonstant for ulike komponenter av regulerings-systemer
• tegne og beskrive blokkskjema og Process og Instrument diagram (P&iD) for regulerings systemer
• gjennomføre stabilitetsanalyse av regulerings-systemer
• analysere sentralt driftskontrollanlegg i drift og komme frem til riktige tiltak for å forbedre funksjoner for inneklima samt redusere energibruk og driftskostnad

Generell kompetanse

Studenten kan

• planlegge og gjennomføre prosjekt der styring, regulering og byggautomasjon inngår
• bidra til nytenking og være bidragsytere i innovasjonsprosesser

Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

Målet med arbeidskravene er at studentene skal få kunnskaper om, og praktiske ferdigheter i simulering, programmering av simulatorer og praktisk arbeid med reguleringssystemer.

Det gis 3 individuelle arbeidskrav og 2 gruppebaserte arbeidskrav. Hvert arbeidskrav krever en innsats på 8 timer (estimert) fra hver student.

Del 1 Individuell skriftlig flervalgseksamen på tre timer, som teller 70 prosent.

Del 2 Prosjektarbeid i gruppe på tre til fem studenter og som teller 30 prosent. Rapport, gjennomføring, muntlig og visuell presentasjon i gruppe vurderes. Mulighet for individuell vurdering.

Eksamensdel 1) Eksamensresultat kan påklages.

Eksamensdel 2) Eksamensresultat kan ikke påklages.

Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studentene skal kunne få bestått emnet.

Ved en eventuell og ny utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om utvikling av ulike typer medieproduksjoner for digitale plattformer
• har inngående teoretisk og praktisk kunnskap om visuelle fortellerteknikker, inkludert aspekter som form og analyse
• har god innsikt i utvikling og praktisk utprøving og pilotering av medieproduksjoner

Ferdigheter

• Studenten kan utvikle pilotprosjekter for medieproduksjoner
• kan delta aktivt i praktisk utprøving av prosjekt- og designprosesser knyttet til ulike produksjoner
• kan utvikle en teoretisk problemstilling knyttet til det praktiske arbeidet
• kan anvende teoretisk kunnskap i arbeidet med pilotering

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i pilotering og testing av medieproduksjoner
• har innsikt i multimediale fortellinger
• kan delta aktivt i praktisk-teoretiske produksjoner
• kan reflektere kritisk over egen utviklingsprosess

Emnet går over to intensivuker med undervisning ved OsloMet. Emnet er lagt opp som forelesninger, seminarer, kollokvie- og gruppearbeid og praktiske gruppeoppgaver.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: En kort medieproduksjon der studenten, individuelt eller i samarbeid, tester ut deler av en større audiovisuell medieproduksjon. Arbeidskrav 1 kan utføres som et gruppearbeid (2-3 studenter). Hvert medlem i gruppen har et eget ansvarsområde som skal beskrives i en samarbeidskontrakt i forkant av arbeidet og legges ved innleveringen. Omfang på medieproduksjonen vil variere avhengig av type medium og avtales nærmere med emneansvarlig når oppgaven deles ut, men vil normalt sett bestå av en 3-5 minutters film ved individuelt arbeid og 5-8 minutters film ved samarbeid. Ved samarbeid ved arbeidskrav 1, vil det bli gitt felles vurdering for produksjonen.

Studenten skal også gi et kort sammendrag på ca. ½ side av relevante deler av pensumlitteraturen knytta til problemstillingen, og eventuelt andre kilder.

Arbeidskrav 2: Studenten skal levere et individuelt teoretisk refleksjonsnotat på 500 ord, der studenten presenterer forslag til teoretisk(e) problemstilling(er) som kan knyttes til produksjonen i

Arbeidskrav 3: All undervisning er obligatorisk. Ved fravær over 20 prosent mister studenten eksamensretten. I enkelte tilfeller kan faglærer gjøre en individuell vurdering om kompensasjon er mulig.

Arbeidskravene blir vurdert til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen gitt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjonen 1 gang innen angitt frist. Formålene med arbeidskravene er at studentene skal teste ut ideer og teknikker i praksis, og reflektere teoretiske rundt dette arbeidet.