MAABI4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emneplan

Profesjonsutøvelse bygger på vurdering og anvendelse av forskning, og kompetanse fra fagutvikling og klinisk erfaring. Dette fordrer at du i din yrkesutøvelse evner å lese, forstå og anvende forskningslitteratur og se dette i sammenheng med klinisk erfaring og fagutvikling. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet. Gjennom denne delen av emnet ønsker vi å stimulere til en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling og med det gjøre studentene bedre rustet til kritisk å vurdere på hvilket grunnlag faglige avgjørelser tas. Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetode gir også en oversikt over de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning, samt over sentrale forskningsetiske prinsipper. Innsikt i ulike metoder innebærer at du som profesjonsutøver kan identifisere forskningslitteratur som er egnet til å besvare ulike faglige spørsmål .

Se opptakskrav i programplanen.

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

• har inngående kunnskap om forskningsprosessen
• har inngående kunnskap om de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming
• har inngående kunnskap om sammenhengen mellom vitenskapsteori og forskningsmetode

Ferdigheter Studenten

• kan planlegge datainnsamling av kvalitative og/eller kvantitative data
• kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptive tabeller og figurer
• kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
• kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger i egne prosjekter

Generell kompetanse Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter gjennom kritisk analyse og resonnement rettet mot ulike kunnskapsformer, verdier og menneskesyn
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
• kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevante for helse- og sosialtjenesten

Forelesninger, gruppearbeid, seminar med fremlegg og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må arbeidskravet være godkjent.

Gruppeoppgave

• Utføres i gruppe på normalt 3-6 studenter.
• Omfang: 2000 ord (+/- 10 %).
• Pensum skal anvendes i besvarelsen.
• Muntlig fremlegg i gruppe.
• Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer.

Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på 3-4 studenter, 4 dager. Omfang: 2500 ord (+/- 20 %).

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala fra A-F.

Fagfordypningen i matematikk og matematikkdidaktikk består av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 1 og Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk 2.

Undervisningen er forskningsbasert i betydningen at den og pensum er oppdatert på nyere forskning, og at den som underviser har forskningserfaring fra emnet eller relaterte emner. Studiet behandler matematikk sett i sammenheng med undervisning og omhandler temaer som læring, undervisning og formidling av matematikk på ulike nivåer i utdanningssystemet. Gjennom studiet vil studentene utvikle gode kunnskaper i/om matematikk både som vitenskapsfag og som skolefag. De vil også utvikle gode kunnskaper om hvordan barn og unge lærer matematikk, og om hvordan de som lærere skal kunne arbeide med elever på ulike måter slik at matematikklæring kan skje.

Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis.