MAABI4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emneplan

Profesjonsutøvelse bygger på vurdering og anvendelse av forskning, og kompetanse fra fagutvikling og klinisk erfaring. Dette fordrer at du i din yrkesutøvelse evner å lese, forstå og anvende forskningslitteratur og se dette i sammenheng med klinisk erfaring og fagutvikling. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet. Gjennom denne delen av emnet ønsker vi å stimulere til en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling og med det gjøre studentene bedre rustet til kritisk å vurdere på hvilket grunnlag faglige avgjørelser tas. Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetode gir også en oversikt over de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning, samt over sentrale forskningsetiske prinsipper. Innsikt i ulike metoder innebærer at du som profesjonsutøver kan identifisere forskningslitteratur som er egnet til å besvare ulike faglige spørsmål .

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av alle oppgavene.

Opptak til studiet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap Studenten

• har inngående kunnskap om forskningsprosessen
• har inngående kunnskap om de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming
• har inngående kunnskap om sammenhengen mellom vitenskapsteori og forskningsmetode

Ferdigheter Studenten

• kan planlegge datainnsamling av kvalitative og/eller kvantitative data
• kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptive tabeller og figurer
• kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
• kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger i egne prosjekter

Generell kompetanse Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter gjennom kritisk analyse og resonnement rettet mot ulike kunnskapsformer, verdier og menneskesyn
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
• kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevante for helse- og sosialtjenesten

Arbeidet med masteroppgaven innledes sent i vårsemesteret 1. studieår med en idékatalog der mulige temaer for masteroppgaven presenteres. Det arrangeres et seminar like etter studiestart 2. studieår der studentene fastlegger emne for oppgaven, samt ønske om veileder drøftes. I tillegg arrangeres det tre temaspesifikke avhandlingsseminarer der studentene legger frem deler av oppgaven, og får kommentarer og tilbakemeldinger fra lærere og opponenter (to i høstsemesteret og ett i vårsemesteret). Det tilbys veiledning under arbeidet med masteroppgaven, og en veiledningsavtale mellom student og veileder skal senest være inngått før første avhandlingsseminar.

Et informasjonsskriv med detaljert oversikt over avhandlingsseminarene og dato for disse samt prosedyre for innlevering, utleveres ved innledningsseminaret 1. studieår.

Masteroppgaver kan utarbeides individuelt eller som et samarbeid mellom flere. I sistnevnte tilfelle må hver enkeltes ansvar tydelig fremgå av forordet.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

1. Tilstedeværelse samt fremlegg av eget arbeid ved de tre temaspesifikke avhandlingsseminarene.

2. I tilknytning til innlevering vil det arrangeres et offentlig sluttseminar hvor kandidatene presenterer sine masteroppgaver.

Arbeidskrav skal være gjennomført innen fastlagt tid, og godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsform er en masteroppgave (80-130 sider). Masteroppgaven leveres inn i digital form (pdf-format). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Der flere skriver sammen må hele gruppa levere ny eller revidert oppgave. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat, jf. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-6 (1. og 2. ledd).

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala fra A-F.

Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på minimum 20% av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. For MA og VU ABIO: Én intern og én ekstern.

MAABI4050, MASYK4050, MASYD4050, MAPO4050, MAPSD4050, ABIO6050, KREFT6050, KARD6050, VPSY6050, VPSYD6050, PSYD6050, HEL6050, BIT6000 er 100% overlappende.